Det er ikke en lyd av menneskelig aktivitet i skogen på Gamlevoll i Øvre Eiker. Men du kan nærmest høre et ekko fra en annen tid. Det er her Ingunn og Gunnar og deres tre barn liker å henge sammen ved den lille, solsvidde tømmerhytta.

Hytta har på sett og vis ikke fått med seg at verden har gått videre. Dette er virkelig det enkle hyttelivet. Det finnes verken innlagt vann eller strøm, og oppvarmingen kommer fra ved som er hogget og kappet på tomta. Nedkjøling av maten gjøres i et hull i gulvet, under en lem. Tiden står stille, men det er akkurat det familien Solberg setter sånn pris på.

Sjarmerende tømmerhytte

Rundt én time bruker små og store opp fra parkeringsplassen til hytta. I utgangspunktet en strabasiøs tur for små barneføtter, men med innlagte pauser går det som en lek. De minste vet at det verken er tv eller iPad som venter dem når de kommer frem. De vet at lyset er dunkelt og at de må ut for å gå på do, men de vet også at det er her de får full oppmerksomhet fra mamma og pappa.

Hytta, som i dag er på rundt 30 kvadratmeter, var fra slutten av 1800-tallet en tradisjonell tømmerkoie. I første halvdel av 1900-tallet ble den brukt til overnatting for tømmerkarer som arbeidet med hogst.

HELT ENKELT: Ovnen i stua er eneste oppvarmingskilde. Men det blir varmt nok, også i kalde vintermåneder, selv om det er noen sprekker mellom laftestokkene. (FOTO: Sveinung Bråthen)

HENGER SAMMEN I SKOGEN: Hytteeierne Ingunn (30) og Gunnar (32) har en rolig stund i hengekøya sammen med minstemann Joel (på fanget), Naomi (5) og Boas (4). (FOTO: Sveinung Bråthen)

SOLID GÅTUR: Det tar ca. én time å gå til hytta for små barneføtter, men turen går greit. Det er så mye spennende å se på i skogen. (FOTO: Sveinung Bråthen)

MATPAUSE: Med faste innlagte matpauser, går turen opp til hytta som en lek. Her får Naomi og Boas kjeks som mamma Ingunn alltid har med på hyttetur. (FOTO: Sveinung Bråthen)

Enkelt hytteliv

I dag er det Ingunn og Gunnar som eier hytta. Gunnar er lektor og Ingunn medisinstudent.

– Da vi giftet oss, var jeg veldig spent på hvordan Ingunn ville like dette lille, rare stedet. Jeg var fullt klar over at det er langt fra den normen folk flest har for hvordan en hytte skal være i dag. Men jeg er så glad for at hun likte det, sier Gunnar. Hytta er kanskje ingen perle for utenforstående. Men det tar ikke lang tid før du merker at den har sjel. Den er gammel og slitt med noen glipper mellom stokkene, så stearinlysene blafrer i trekken.

–Jeg har alltid trivdes her, sier Gunnar, mens han setter seg på verandaen og tar frem en kanne med kaffe og en halvstappet pipe. Her er det ingen forstyrrelser som kan dra ham ut av cowboy-litteraturen som han er så glad i å lese når han er på hytta. Heller ingen bilvei eller tursti tett på. Bare et fly som i ny og ne gir en påminnelse om at de ikke er alene i verden. - Hytta definerer på en måte hvem vi er og hvilke verdier vi ønsker å stå for som familie, forteller Gunnar.

ENDELIG FREMME: «I skogen langt borte blant dalar og fjell, der ligger min hytte og der er jeg så sæl …». Det er blitt en fast tradisjon å synge denne sangstrofen når familien ankommer hytta. (FOTO: Sveinung Bråthen)

HENTER VANN: Gunnar må gå til brønnen som ligger noen meter bak hytta for å hente vann. (FOTO: Sveinung Bråthen)

BARNAS HEMS: Hemsen er barnas område. Stigen ble laget av oldefaren til Gunnar like etter at han utvidet den vesle koia i 1924. Stigen er satt sammen av bjørk som sto rundt hytta. (FOTO: Sveinung Bråthen)

Skaper minner

Den første sommeren Ingunn gikk gravid, tilbrakte de fem sammenhengende uker på hytta. To ganger i uken dro Gunnar ned til bygda for å kjøpe mat. Ingunn satt under bjørkene og leste bøker med selskap av sauer og kuer på skogsbeite.

Det var den sommeren de bygget veranda og drømte om at deres første barn skulle ta sine aller første skritt her. Nå har de fått sitt tredje barn, og alle tre er glad i hytteturene. De ser blomstene spire, bladene sprette og hører froskenes første kvekk om våren. Blåbærlyngen omkranser hytta, og de spiser blåbærsoll morgen og kveld i sommermånedene. Molte til julesyltetøyet plukker de på sensommeren. Om høsten er skogen full av farger.

ALENE I SKOGEN: Det er langt til bilvei, tursti og nærmeste hytte. På Gamlevoll er familien Solberg helt for seg selv, og de trives med det. (FOTO: Sveinung Bråthen)

GJENSYNSGLEDE: Trefigurene, som pappa Gunnar har laget til Boas, gir gjensynsglede. (FOTO: Sveinung Bråthen)

ENKELT: Sofaen i stua brukes også som seng. Det er her at måltidene inntas dersom det er dårlig vær ute. (FOTO: Sveinung Bråthen)

KJØKKENKROKEN: Kjøkkenet består av en benk som er plassert mellom sengene. Ingunn lager ekte proteinrik cowboymat på hytta. Egg, bacon og bønner er et fast innslag og favoritten til hele familien. (FOTO: Sveinung Bråthen)

FAST INNSLAG: Det er like stor stas hver eneste kveld når Gunnar legger seg for å lese høyt fra eventyrboken for barna Boas og Naomi. Sengen er plassert rett ved kjøkkenbenken, som skiller de to sovesonene i hytta. (FOTO: Sveinung Bråthen)

Ekstra spennende er det når mamma eller pappa går en tur ut på jakt etter skogsfuglen. Ingen lekeplass er større for barn eller voksne. – Det er veldig lærerikt at vi sammen deler opplevelsen over at ting ikke alltid kommer av seg selv. Veden vi trenger må kappes og tørkes. Slik var det da hytta ble bygget, og slik er det i dag. Et pust fra en annen tid, da det meste var tyngre. Men også en påminnelse om en tid da verden kanskje var mindre komplisert og mer forsonlig. Det føles i hvert fall slik når vi er her.

Les hele saken