For Svein og Anne Margit er det den gode hytte-følelsen som står i fokus. To måneder av sommeren bor de på seterbua på Golsfjellet. Resten av året brukes hytta så mye som familien bare kan. De overtok både setra og Sveins hjemgård på Golsfjellet for fem år siden. Foreldrene er fortsatt ansvarlige for dyreholdet, men om sommeren bor de med kyr og kalver.

Generasjonene samles ofte på setra. At det er mindre plass her enn hjemme på gården, setter de bare pris på. Det er hyttekosen som er viktigst for dem.

Tett på hverandre

 – På hytta behøver vi ikke så mye plass som hjemme. Det er trivelig å være sammen, her kommer vi tettere på hverandre. Hjemme har vi flere stuer, så det er litt ekstra kos å samles på hytta, forteller Anne Margit. Faktisk er det færre sitteplasser enn sengeplasser her. Men det gjør ingenting, siden det er svært sjelden at hele familien setter seg pent og pyntelig ned.

Takbjelkene i stuen turnes det stadig i, eldstejenta liker seg i høyden. Fra hemsen har de to minste full oversikt. Barna får rast fra seg selv om det skulle blåse opp, noe det tidvis gjør på fjellet. Akkurat når den eldste delen ble bygget, vet ingen. Det som er sikkert, er at Sveins oldefar kjøpte tømmerstua en gang mot slutten av 1800-tallet. Han sørget for å flytte den til Buo. På 1980-tallet bygget Sveins far på, så familien kunne ta setra i bruk som hytte.

HEMS: På hemsen er det barna som regjerer. Hemsen ble påbygget av en lokal snekker en gang på 1980-tallet. På hemsen er det soveplass for seks. Med to madrasser på gulvet blir det plass til åtte. FOTO: Per Erik Jæger

Den gode hyttefølelsen

Selve hyttefølelsen er viktig for Anne Margit. De gamle tømmerveggene gir en god ramme rundt den intime stuen i den eldste delen. Her er det myke møbler som gjelder, og reale naturmaterialer. Hun har holdt seg til jordfarger som brunt, grått og beige sammen med lin, saueskinn og trevirke, for å understreke den lune stemningen.

– At Sveins foreldre har tatt så godt vare på hytta, har gjort det til en drøm for oss å ta over. De har vært så flinke med vedlikehold at vi har kunnet konsentrere oss om å rendyrke den gode hytte-følelsen. Vi har beiset veggene og byttet ut en del av møblene. Det er fortsatt mange planer for hytta, men alt kan ikke gjøres med en gang, forteller Anne Margit.

DEN GAMLE DELEN: Selv om tømmerstua har en anselig alder, fulgte det med smarte løsninger. Mellom soveromsdørene er det bygget inn et skap som en del av listverket. Oljelampen har hengt der lenge. FOTO: Per Erik Jæger

INNBYDENDE: De nostalgiske tømmerveggene er bevart i den gamle delen, som trolig er fra 1800-tallet. De er med på å gi hytta et helt spesielt og personlig preg. Sofaen er fra Bohus. FOTO: Per Erik Jæger

PEISKOS: Den robuste peisen ble murt av en lokal murer. Godstolen trekkes ofte frem mot flammene etter skiturene. FOTO: Per Erik Jæger

PERSONLIG DEKOR: På gjeste-soverommet vegg i vegg med hovedsoverommet i den gamle delen er det et veggord som er datert 1852. FOTO: Per Erik Jæger

Enkel standard

Selv om kosen har mye å si, er det viktig for familien at det er lettvint å være på hytta med tre barn. Derfor har de satt inn en ny innredning på kjøkkenet for å få mer benkeplass. Men standarden kan godt være enkel. Forbrenningstoalettet fungerer mer enn godt nok. Neste prosjekt er å bygge på en liten del ut fra kjøkkenet for å få plass til en litt større spisestue. Her vil utsikten mot fjellheimen komme til sin rett.

– At det er stor hems over den nyeste delen fra 1980-tallet, betyr mye. Her kan ungene leke og ha sitt eget område. Hemsen gir oss dessuten godt med sengeplasser, så vi kan invitere med venner og familie, sier Anne Margit.

Den nyeste investeringen er en badestamp. Minstemann er en ivrig snøbader, spesielt etter at stampen nylig ble satt opp. – Nyttårsaften satt vi alle fem i stampen og så på stjernene mens vi ventet på rakettene.

LUN KJØKKENKROK: Vegger og tak i den nye delen er satt inn med interiørbeis fra Tyrilin for at det skal bli et lunere preg. Riva ble funnet i låven. Skinnene er fra lokale sauer. Lampe fra Bohus. FOTO: Per Erik Jæger

DEN NYE DELEN: Kjøkkenet kom til på 1980-tallet. Hytteeierne har nylig byttet ut innredningen for å få mer benkeplass. Ny innredning er fra Sigdal. Maleriet ble funnet i stabburet på gården, motivet er fra setra. Skinnputen er laget av en lokal håndverker. FOTO: Per Erik Jæger

PERSONLIG VEGGPRYD: Skinnet på veggen i soverommet er fra egen okse, som i sin tid tuslet rundt på setra. En påminnelse om gårdslivets nære forhold til dyrene. Tekstiler og skinn kan være fint i stedet for sengegavl når plassen er liten. Sitter man i sengen og leser, er det mykt å lene seg inntil. FOTO: Per Erik Jæger

 

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!