Professor Gunnar H. Gundersen har 300 musefeller fra hele verden i samlingen sin.
Stor samling: Her viser vi noen av de mest originale musefellene som Gunnar H. Gundersen har i samlingen sin. Musefella på bildet er en franske felle som har fått navnet Lucifer. Her blir musen kvalt idet den biter i åtet.
Foto: BENJAMIN A. WARD
Sverre JulsrudKristiansen
Sist oppdatert
Kulden får mus til å trekke inn i hytta, og da er det stor risiko for skade. Mus har gnagerfortenner som vokser hele tiden, og de må gnage for å holde tannveksten nede.
Husmus er, i tillegg til brunrotter, regnet som det viktigste skadedyret. De gjør ikke bare økonomisk skade, de har også potensial til å spre sykdom som salmonella, opplyser Folkehelseinstituttet.
De kan gjøre skade på blant annet elektriske anlegg, ifølge ABS Skadedyrkontroll.
Del av undervisningen
Professor Gunnar H. Gundersen har rundt 300 ulike musefeller fra hele verden i samlingen sin. Han bruker musefellene som en del av et undervisningsopplegg for studentene på produktdesign, forteller han til skolens forskningsmagasin «Viten + praksis».
Det er konstruksjonen og løsningene som fascinerer professoren.
- Det er ikke noe jåleri med musefeller. Alt er gjort så enkelt som mulig. Ingenting kommer i veien for konstruksjonene, og dermed blir de også lettere å lese. Musefellene er en faglig og visuell opplevelse for alle som er opptatt av design, sier han.
- Min absolutte favoritt rent estetisk er en keramikkfelle fra Tunis, sier han til Hytteliv.
Denne keramikkfellen ble funnet under utgravinger i Østen. Fellen har for øvrig luftehull og er beregnet på å fange musen levende. Den er konstruert slik at musen kan slippes ut i det fri.
Her viser vi noen av de andre musefellene som Gunnar har i samlingen sin.
Den mest skånsomme: Denne musefellen fra Sverige er et bur i stål. Buret er konstruert slik at musen kan slippes ut i det fri.
Foto: BENJAMIN A. WARD
Den mest groteske: I musefellen Kill & Seal fra USA forsvinner musen inn i et hull på en plastboks, og her kommer den ikke ut igjen. Boksen kastes med musen inni, og den blir overlatt til sultedøden.
Foto: BENJAMIN A. WARD
Den mest djevelske: Den franske fellen har navnet Lucifer. Her blir musen kvalt idet den biter i åtet. Musefellen kan ta to mus i slengen.
Foto: BENJAMIN A. WARD
Den kanskje vakreste: En keramikkfelle fra Tunis er juvelen i samlingen, og den eneste i keramikk. Den ble funnet under utgravinger i Østen. På denne fellen festes åtet med en tråd. Lokket detter ned når musen gnager av tråden. Fellen har luftehull og er beregnet på å fange musen levende. Den er konstruert slik at musen kan slippes ut i det fri.
Foto: BENJAMIN A. WARD
Den særeste: Ketch-All fra USA har mye mekanikk. Etter at musen er lurt inn i boksen, sluses den inn et kammer, og blir deretter slengt med høy fart inn i veggen.
Foto: BENJAMIN A. WARD
Den mest teknologisk avanserte: Victor Multikill er en elektrisk musefelle fra USA. Boksen lyser grønt når den er aktivert og klar til bruk. Med åte i trappen skal musen lures inn i boksen, hvor den dør av elektrisk støt. Etter at jobben er gjort, rulles musen automatisk ned i en uttrekksboks. Totalt skal boksen ha plass til ti mus før den må tømmes, og da vil det lyse gult.
Foto: BENJAMIN A. WARD
Den mest populære: Den klassiske Rapp-fellen er den som selger mest på verdensbasis. Den ble funnet opp i USA på 1890-tallet, og lages nå i hele verden. I Norge er den blitt produsert i rundt 80 år. Bøylen gir musen et effektivt slag over nakken, slik at den dør momentant.
Foto: BENJAMIN A. WARD
Den enkleste: Spinning Jenny er laget av en colaboks eller en ølboks og en ståltråd. Colaboksen er smurt inn med peanøttsmør. Fellen plasseres vanligvis over en bøtte, som eventuelt fylles med vann. Gunnar H. Gundersen har selv gitt navnet til
Foto: BENJAMIN A. WARD
Fanget av fellene: Instituttleder ved Produktdesign, Gunnar H. Gundersen, ved Høgskolen i Oslo og Akershus har i årevis samlet på musefeller og bruker dette i undervisningen sin. Foto: Benjamin A. Ward / HiOA
Foto: BENJAMIN A. WARD
Slik sikrer du deg
For å unngå uvelkomne gjester bør du, i tillegg til å sette opp musefeller, steng alle åpninger som er større enn 6 mm for å unngå husmus.
Husmus er dyktige til å klatre, ifølge Folkehelseinstituttet og derfor må også åpninger høyt oppe på hytta sikres. Overgangen mellom grunnmur og vegg er ofte utsatt. Kjellervinduer må være hele.
Ventilasjonsåpninger sikres med kraftig metallnetting.
Dører må slutte tett til karmen. På steder som er spesielt utsatt for gnagere kan metallbeslag festes nederst på dørene for å hindre at dyrene gnager seg gjennom.
Alle vegger må være fri for hull og sprekker.
Rørgjennomføringer sikres med betong, spesiallaget tettepasta eller galvaniserte plater. Det beste er om kjellergulvet er støpt.
Testvinner: Musefellen Rapp 2 var vinneren i en test bladet Villmarksliv har hatt av musefeller. De fanget nærmere 100 mus i de forskjellige testmodellene i løpet av noen måneder. Vinneren er ifølge testen enkel å sette opp. Du slipper å ta på den døde musen, og materialene er plast og metall. Den scoret over middels på fangstsuksess og bra på drepeevne. (Foto: Dag Kjelsaas)
Foto: Dag Kjelsaas
Denne saken ble første gang publisert 02/02 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.
