Tenk miljø i hagen

Det er ikke helt enkelt å være miljøvennlig i hagen, og mange tenker ikke på hvilken effekt de valg de tar i hagesenteret har på miljøet. Et av spørsmålene du bør huske å stille deg er: Hvor er plantene produsert? Er de fra et lokalt gartneri, eller importert?

Hvor kommer plantene fra?

Mange planter i hagesentrene er beklageligvis ikke dyrket frem i Norge. Mange gartnerier her dyrker frem flotte sommerblomster til bed og ampler, og flere norske planteskoler kan levere alt fra roser til stauder og trær. Dette gjelder også snittblomster - det er ikke slik at tulipanene bare kommer fra Holland.

Dessverre er det slik at mange tilbudsvarer er importert fra andre land. Det kommer utallige billaster med Tuja fra Holland flere ganger i sesongen. Det er fordi disse plantene er rimeligere i innkjøp enn Tuja innkjøpt fra Norske planteskoler. Lønningene er lavere, og plantene vokser raskere i et mildere klima enn vårt. Vil du støtte både miljøet og norsk planteproduksjon, bør du spørre om hvor plantene kommer fra når du handler.

E-plante

Når du er på hagesenteret, kan du se om plantene har en lapp med E-plante merking. E-plante er varemerket for utvalgte plantesorter og frøkilder tilpasset vårt norske klima. Plantene er produsert i Norge. Veien fra produsent til plantested er kort. Det reduserer risikoen for stress på plantene, og vi får heller ikke importerte skadedyr med på kjøpet.

Se også vår artikkel om å handle planter på nettet - der finner du nettbutikker med norskproduserte planter.

Må du kjøpe alt i sekker?

Kjøper du f.eks jord i små sekker, blir det fort dyrt hvis du skal anlegge bed og rabatter av litt større omfang enn bare inntil husveggen. Det blir gjerne mange turer til hagesenteret også. Det kan lønne seg å velge en lokal leverandør som kjører et jordlass hjem til deg. Mange kommuner har også gode ordninger der du kan "bytte" hageavfallet mot god jord kompostert av hageavfall. Mottatt hageavfall brennes og behandles for å bli kvitt eventuelle sykdommer, deretter modnes avfallet og blir til jord som kan hentes gratis. Hør med din kommune om det finnes slike ordninger hos deg.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Den beste hagejorda lager du selv ved hjelp av kompostering, men mange mindre hager gir ikke nok avfall til at det monner. Selv ikke med komposerting av matavfall i tillegg. Da er henting av gratis jord eller tilkjøring av jord fra leverandør et godt alternativ.

Hva med plastavfallet?

Plastpottene plantene kommer i, havner fort i søpla. Men disse kan du raskt få bruk for! Vask/spyl dem fri for jord, og stable dem til senere bruk. Så fort du skal dele med deg av en plante, eller delta i plantebytter, trenger du potter å plante i. Dyrker du fram planter fra frø, er potter som brytes ned i jorda et fint alternativ. Du kan også lage små potter selv ved hjelp av pottemakeren som bruker avispapir.

Du kan også høre med hagesenteret om de tar imot potter til resirkulering.

Kan kjemikalier og kunstgjødsel unngås?

Enkelt å lage egen kompost

Se tipsene her.

Brennesle gir deg gratis gjødsel

Du bør tenke deg om før du luker vekk dette nyttige ugraset!

Sprøytemidler skader både naturen og lommeboka. Sprøytemidler kan unngås ved å gi plantene best mulig vilkår, plante dem der de trives best (sol, skygge), og plante beskyttende planter rundt - som f.eks tagetes.

Klarer du deg ikke uten sprøytemidler, så følg i det minste anvisningene til punkt og prikke. Ethvert middel som tar livet av skadedyr, tar knekken på nyttedyr også.

Næring kan du få gratis. Lag neslevann og bruk gressklipp. Gress fra plenen er næringsrikt og lett nedbrytbart, og kan gi næring til krevende planter når det legges som jorddekke rundt vekstene.