Planlegge uteplass

Dette kjennetegner et godt uterom

Trenger ikke nødvendigvis være så stort.

PLANLEGGE UTEPLASS: Taket på bolighuset Dælenenggata 36 er noe for seg selv. Noen områder er fellesarealer, andre er private parseller der man kan trekke seg tilbake, legge seg i gresset og se opp på himmelen – midt i byen. Planlegging og beplantning er ved Gullik Gulliksen Landskapsarkitekter.

PLANLEGGE UTEPLASS: Taket på bolighuset Dælenenggata 36 er noe for seg selv. Noen områder er fellesarealer, andre er private parseller der man kan trekke seg tilbake, legge seg i gresset og se opp på himmelen – midt i byen. Planlegging og beplantning er ved Gullik Gulliksen Landskapsarkitekter. Foto: FOTO: Niklas Hart

Publisert Oppdatert

Vi har tidligere skrevet om hva som kjennetegner en god planløsning.

Men hva kjennetegner egentlig et godt uteområde?

Om å bo utenfor huset

«Å bo godt handler om tilgang til grunnleggende sanseerfaringer, også utenfor huset. Hvilke opplevelser får jeg på veien ut i byen eller på veien hjem: Lukter, lyder, farger, former, inntrykk å glede seg over, la seg overraske og bli utfordret av. Nærområdet bør ideelt sett tilby muligheter til å treffe kjente og ukjente, til å gjenkjenne og til gjøre nye oppdagelser. Gode omgivelser må være trygge og samtidig noe å strekke seg etter.»

Eli Støa til «Å bo godt» i Adresseavisas Hjem-bilag, 02.10.2015

Artikkelen forsetter under bildet.

PLANELGGE UTEPLASS: 1. Takhager både binder regnvannet og inviterer til å oppholde seg ute i halvprivate omgivelser. Fra Dælengengata 36 ved Element Arkitekter. 2. Utsyn til grønt, som denne gamle spisslønnen på Gimle i Oslo, anses i miljøpsykologien for å være en universell positiv kvalitet.

PLANELGGE UTEPLASS: 1. Takhager både binder regnvannet og inviterer til å oppholde seg ute i halvprivate omgivelser. Fra Dælengengata 36 ved Element Arkitekter. 2. Utsyn til grønt, som denne gamle spisslønnen på Gimle i Oslo, anses i miljøpsykologien for å være en universell positiv kvalitet. Foto: FOTO: Niklas Hart

Planlegge uteplass

Utsyn til grønt anses i miljøpsykologien for å være en universell positiv kvalitet. Størrelsen på balkongen er med andre ord ikke det viktigste. Utsikt og lysforhold har vel så mye å si.

Under har Bonytt fått tre eksperter til å fortelle hva som kjennetegner et godt uterom.

– Alle nybygg bør ha hage på taket

Cathrine Vigander er partner i arkitektfirmaet Element Arkitekter, som blant annet står bak det prisbelønte boligprosjektet Dælenenggata 36.

Hvilken rolle spiller uteområdet i opplevelsen vår av bokvalitet?

Det er jo vidunderlig å være ute. I en by der folk bor tett er det ekstremt viktig. Det trenger ikke alltid være så stort. Selv en fransk balkong kan nesten sies å være et uteområde. Du kan titte ut, lene deg over rekkverket og bli en del av nærområdet. Det er det det handler om.

Men alle balkonger er ikke like bra?

Nei, det kan bli for tett, og mange får ikke nok sol, eller kommer i skyggen av balkongen over. Derfor er det også viktig at de nye boligene utnytter taket som en arena for uteliv. Dyrking av grønnsaker på taket, eller urban farming, er blitt ganske populært etter hvert.

Er det andre fordeler med takhager?

Ja, de har en viktig funksjon med tanke på å samle opp regnvann. Ødeleggelser i forbindelse med styrtregn i byer er et stort samfunnsøkonomisk problem, og faktisk en større utgiftspost enn flom. Overvannssystemene våre håndterer ikke styrtregn. Derfor bør det planlegges takhager på alle nye bygg slik at man bidrar til å redusere problemet.

Bør det være sol overalt for at uteplassen skal være god?

Nei. Det er også en kvalitet å kunne sitte i skyggen, under et tre for eksempel. Det viktigste er at man har valget. Man kan spørre om å få se et soldiagram som forteller til hvilke tider sollyset treffer uteområdet.

Hva kjennetegner ellers et godt uteområde?

Grønne vekster, som gjerne skifter farge gjennom årstidene. Det blir vi glade av. Selv liker jeg at det på bakkeplan også finnes innslag av vann. Og så må det være tilrettelagt for at barn skal kunne leke.

Hva skal man være på vakt mot?

Tynt jordlag. Det er ikke nok at det er rullet ut gress. Jorda bør være dyp nok til at det kan vokse busker og trær der også. Man kan alltids bygge kasser, men det beste er at plantene klarer seg selv.

Er uteområdene gode nok i dag?

For kort tid siden var uteområdene en salderingspost, men nå er vi på riktig vei. Landskapsarkitektene har kommet på banen, og det synes. Også om kvelden. Gode prosjekter bruker kunstig belysning på trær og ved benker. Slikt skaper trygghet.

– Et godt bomiljø har gode møteplasser

VANN, STEIN OG GRØNT: Det urbane bomiljøet Pilestredet Park er anlagt på området der Rikshospitalet lå frem til 2000. Prosjektet er tildelt flere priser, deriblant Oslo kommunes pris for god byarkitektur i 2005 og Statens byggeskikkpris i 2007. Fellesområdene er ved Bjørbekk & Lindheim landskapsarkitekter.

VANN, STEIN OG GRØNT: Det urbane bomiljøet Pilestredet Park er anlagt på området der Rikshospitalet lå frem til 2000. Prosjektet er tildelt flere priser, deriblant Oslo kommunes pris for god byarkitektur i 2005 og Statens byggeskikkpris i 2007. Fellesområdene er ved Bjørbekk & Lindheim landskapsarkitekter. Foto: FOTO: Niklas Hart

Eli Støa er professor i Bolig og Bosetting ved fakultet for Arkitektur og billedkunst på NTNU. Hun har forsket på norske boliger i en årrekke, og leder nå et prosjekt som handler om boligkvalitet i norske asylmottak.

Hvor viktig er variasjon i boligtyper i et bomiljø?

Det er fint med en viss variasjon innenfor et bygg eller et kvartal. Det skaper sosialt mangfold. Det innebærer dessuten at man kanskje ikke trenger å flytte så langt om livssituasjonen skulle endre seg, for eksempel om man blir skilt eller får et barn til. En variert boligmasse gir fleksibilitet.

Hvor viktig er gode fellesskapsløsninger for bokvaliteten?

Fellesarealer ute og inne kan skape arenaer for samvær og sosiale aktiviteter. Ideen om nabofellesskap har vært litt ulikt vektlagt i Norge opp gjennom årene. Mens syttitallets boligbygging vektla fellesskapsløsninger, skjedde det en dreining mot privatisering og mer individorienterte løsninger på åtti- og nittitallet. Nabolaget ble ikke lenger betraktet som en viktig sosial arena, og fellesområdene ble nedprioritert.

Hva vektlegges mest i dag?

Idealene peker i mange retninger, Norge er ikke så homogent som det var. Men vi ser en tendens til at syttitallets tanker om sosiale møteplasser kommer på dagsordenen igjen. Dessuten er det flere som ser at det kan være både økonomisk og praktisk å dele på noen arealer, også innendørs. Det kan for eksempel være felles festlokale, trimrom, smørebod og verksted.

Blir behovet for møtesteder godt nok ivaretatt når det bygges i dag?

Selv om vi kan være enige om at møtesteder er viktige, er vi ganske tradisjonelle når vi vurderer boliger likevel. Vi er mer opptatt av hva vi får innenfor våre fire vegger enn hva som er skjer utenfor. Særlig med tanke på at vi blir stadig flere eldre, er det viktig å planlegge for gode møteplasser i nærmiljøet. Det kan inspirere til fysisk aktivitet, til å komme seg ut og til å møte andre. Helsepersonell har ikke mulighet til å avhjelpe eldres behov for å leve et aktivt, sosialt liv, og da er det viktig å etablere rammer for godt naboskap.

Hva må endres?

– Det finnes noen forestillinger i bransjen om hva som selger og ikke. Utbyggerne bygger gjerne det de solgte i går, og ser det ikke som sin rolle å påvirke til endringer. Men livet handler om mer enn å komme inn og ut av leiligheten eller bevege seg rundt i den. Det handler også om tilgang til samfunnet rundt seg, om å ha gode opplevelser, og om å gjøre seg ulike typer sanseerfaringer. Slike kvaliteter er det vanskelig å ivareta gjennom forskrifter, og det er nødvendig at alle som deltar i utforming og produksjon av nye boligomgivelser tar sin del av ansvaret for å skape gode hverdagsomgivelser.

– Ta vare på det gamle klatretreet

Olav Stikbakke er utdannet landskapsarkitekt fra Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo. Nå jobber han ved Bjørbekk & Lindheim, som utarbeider både store offentlige og små private uterom, deriblant parker, byrom og hager.

Foto: FOTO: Niklas Hart

Hva har uteområdenes kvalitet å si for bokvaliteten?

Veldig mye. Vi bor inne, men lever mye ute. Leilighetsannonsene gjenspeiler jo også dette. Ofte ser man like mange bilder av nærmiljøet og uteområdet som av selve boligen. Nye boligprosjekter bør tilby en bakgård eller et halvprivat rom der beboerne kan møtes, uansett hvilken fase man er i livet. Et sted der barn kan leke, man kan grille eller bare finne seg et sted å sitte. Velfungerende uterom skaper identitet og tilhørighet, noe som igjen øker bokvaliteten. Og det handler ikke bare om penger. Du trenger ikke bruke granitt for å skape et godt uterom. Det viktigste er at det er litt størrelse på rommene slik at man oppnår rommelige kvaliteter med tilstrekkelig lys, luft og grønt.

Er kravene til kvalitet gode nok?

Problemet er at kravene som stilles ikke alltid blir fulgt godt nok opp. Når utbygger har gjennomført forprosjektet, så er det 3D-illustrasjonene, som gjerne er grønne og frodige, man selger boligene på. Men ofte nedprioriteres noe av dette når prosjektet realiseres. For eksempel legges ofte parkeringsplassen under bakken, og det er fint. Men så skjæres det ned på jordvolumet på toppen. Da kan ikke trærne man har sett på prospektet vokse der, og da får man ikke den frodigheten man var forespeilet.

Bygges det for dårlige uterom i Norge?

Det kan virke som om uteområdene ble høyere prioritert tidligere, for eksempel da man bygde drabantbyene rundt Oslo. I det siste har det vært mye snakk urban byutvikling og byøkologi, så det kan virke som om det snur nå, og at kvaliteten på uteområdene er på vei opp igjen.

Hvilke typiske grep bruker landskapsarkitekter for å skape gode uterom i dag?

– Jo før landskapsarkitektene kommer inn, desto bedre. Ofte er strukturene låst, og da gjenstår det bare å pynte på omgivelsene. Men om de kommer inn fra starten, kan de bidra til å plassere byggene optimalt. Det innebærer ofte at byggene legges til den dårligste delen av tomten, mens uteområdene legges til den beste delen. Så gjelder det å utnytte tomtens kvaliteter, legge sitteplassene der solen kommer til, og i ly for vinden. Ta vare på det gamle klatretreet, den spesielle knausen. Slike naturelementer er ofte mer verdifulle for beboerne enn gummimatter og vippedyr.

Hvilke grep kan forbedre en eksisterende uteplass?

Bruk vegetasjon. Det ligger i vår psykologi å ønske å se på andre mennesker samtidig som ryggen er skjermet, for eksempel av busker. Vann er også fint. Både å se på og høre på. Lyden av vann kan nøytralisere negativ støy fra trafikken utenfor. Om det ikke finnes en bekk som kan åpnes, er det kanskje mulig å få til en overvannsrenne. Beboerne selv kan ta uterommet i bruk og vedlikeholde det. Når uteplassen ser bra ut, fyller den lettere sin funksjon. Ofte er det bare en dugnadsinnsats som skal til.

NOMINERT TIL STATENS BYGGESKIKKPRIS: På en branntomt i Christian Kroghs gate i Oslo er det oppført en ny boligblokk på seks etasjer. Men det er uteområdet som fortjener oppmerksomhet. Det halvprivate uterommet kan skilte med magnolialunder, 30 meter høye asketrær og kanaler med svømmende gullfisk. Prosjektet er ved Dronninga landskap, og ble nominert til Statens byggeskikkpris i 2012.

NOMINERT TIL STATENS BYGGESKIKKPRIS: På en branntomt i Christian Kroghs gate i Oslo er det oppført en ny boligblokk på seks etasjer. Men det er uteområdet som fortjener oppmerksomhet. Det halvprivate uterommet kan skilte med magnolialunder, 30 meter høye asketrær og kanaler med svømmende gullfisk. Prosjektet er ved Dronninga landskap, og ble nominert til Statens byggeskikkpris i 2012. Foto: FOTO: Adam Stirling

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning