Her er plantene som holder i hundre år

Plantene som liker skygge

Her er hemmeligheten bak et fargerikt skyggebed.

Så lett får du vakre roser

Med et par enkle huskeregler er stell av roser ukomplisert.

Slik får du en hage som steller seg selv

Flott hage med lite vedlikehold og ugress. Her er våre tips.

Skal du kjøpe nye planter til bedet? Hvorfor ikke velge blant dem som har tilhørt norsk hagefauna i over hundre år?

Har du hørt om kjempekrage, prydstorknebb eller abrodd? Dette er planter som har lange tradisjoner i norske hager. Røttene til blant annet Abrodd kan følges tilbake til 1600-tallet.

De gamle hageplantene kjennetegnes av at de var hardføre, og de "har egenskaper som mangler i de moderne sortene som selges i dag", skriver .Uniforum, nettavisen for Universitetet i Oslo.

Frykten ifølge nettavisen er at plantene skal forsvinne, og med dem også en rik kulturhistorie som er knyttet til disse gamle prydplantene.

"Mange av plantene kommer også fra store personligheter, som Arne Garborg, Johan Bojer og Ninni Roll Anker", skriver avisen.

Georginer

Klikk.no har fått botaniker Per Arvid Åsen ved Agder naturmuseum og botaniske hage til å plukke ut tre planter han mener bør med i en hage med gamle planter.

Den første han har valgt er georginer.

- Georginen er nevnt som en typisk bondehageplante, og det er godt dokumentert at georginen er en typisk "gammel hageplante" i Norge, forteller Åsen.

Agder Naturhistoriske museum har imidlertid fått indikasjoner på at de gamle, høyreiste georginene er på vei ut. De har derfor startet med å få tak i gamle sorter av Georginer som fremdeles er i kultur.

- Utfordringen er at den tungvinte dyrkingen av gamle georginer-arter, med opptak av knoller for innendørs vinterlagring, ikke passer moderne hagemennesker, derfor må vi prøve å redde noen av de gamle sortene før det er for sent, sier botanikeren.

Bjørnerot

Bjørnerot er en gammel hageplante, som sannsynligvis har vært dyrket i middelalderen.

Den ble tidligere brukt som legeplante og styrkemiddel.

- I dag er bjørnerot en vanlig dyrket staude, som det er vanlig å få eller å gi bort. Noen forteller at den har stått lenge i hagen, kanskje helt tilbake til begynnelsen av 1900-tallet, forklarer Åsen.

Planten brukes til suppekrydder ("norsk karri") og til pyntegrønt. Lokale navn er blant annet brudeslør og parisergrønt.

Den er også å finne på eldre graver.

Peon

Klosterpeon har vært dyrket i Europa siden middelalderen, og er en gammel legeplante.

Man mener å kunne stadfeste at pionarter vokste i Kina for 2500 år siden.

I Norge har man referanser til planten tilbake til 1600-tallet, og det antas at den blant annet ble dyrket i klosterhagene.

- Her på Sørlandet har vi beretninger om planter som har stått på den samme plassen og som er minst 100 år gamle. Det sier oss at pionen er en staude folk hegner om, forteller Åsen.

Finnes hos planteskoler

Det er ifølge Vibekke Vange økende interesse for gamle planter. Hun er daglig leder ved Ringve botaniske hage i Trondheim.

- Gamle planter er viktige både genetisk og kulturelt, og de har vist gjennom sin alder at de holder ut klimaet her oppe, forklarer Vange. - Og det har vært en del av folkekulturen å bytte og gi bort planter, sier hun.

Utfordringen er at mange av de gamle plantene ikke finnes å få kjøpt i de store hagesentrene. Først og fremst er det planteskoler som har de gamle plantene. Opplysninger om hvilke planteskoler som selger, kan man få hos Norsk genressurssenter på Ås.

Nettbutikkene Hageglede og Bakker selger også noen gamle planter.

Frembringer minner

I Oslo har de startet et prosjekt som kalles Oldemors hage. Målsettingen er både å hente frem gamle planter og bevare dem for fremtiden, men de brukes også i arbeidet med demente.

"Her kan gamle hageplanter sammen med kjente hageelementer som vannpost, lysthus og stakittgjerde stimulere sansene og fremkalle minner som ellers er vanskelig tilgjengelige", skriver de på hjemmesidene til Oldemors hage.

Det fremheves at det er viktig å ta vare på gamle planter, fordi det er vekster som har overlevd i norsk klima over lang tid.

"Gamle hageplanter utgjør en viktig del av det biologiske mangfoldet innen kulturplanter, og har verdi for framtidig hagebruk", skriver de.