Disse slimete bløtdyrene lager problemer i norske hager mer eller mindre hvert år. Det er spesielt den utskjelte brunskogsneglen (Iberiaskogsnegl) som utgjør den største utfordringen. Og uheldigvis for veldig mange av oss er brunskogssneglen nesten altetende.

- Den spiser både dødt og levende plantemateriale, døde snegler og avføring fra dyr, forklarer gartner Hilde Poppe hos Plantasjen.

- Brunskogssneglen foretrekker saftige planter, noen krydderurter, salat, grønnsaker, og bær. De elsker løvetann og mange ville planter.

Videre påpeker gartneren at den samme planten kan være spiselig i en periode på året og uspiselig i en annen.

De mindre populære plantene

Det er imidlertid ikke alle planter brunskogssneglene er like glad i, så ønsker du en hage uten snegler, har Poppe følgende tips til hva du kan plante.

- Sneglene unngår ofte vedaktige planter som rododendron, roser og bartrær. Begonia, eføy, julerose, lavendel og pelargonia er ikke veldig populære.

FÅ DEM VEKK: Heldigvis finnes det en rekke avskrekkende stoffer for å skremme bort sneglene, blant annet kaffegrut, sagmugg, kalk, fersk aske, tang, hønsegjødsel og kakaoflis. © FOTO: Thinkstockphotos

Flere planter sneglene ikke liker

For at sneglene skal ha lite å spise kan du altså velge planter i hagen som de ikke liker. Og selvsagt da styre unna de plantene sneglene liker. Her er et utdrag fra en oversikt Bioforsk har laget, som også oppdateres jevnlig:

LIKER:

LIKER IKKE:

Aster

Astilbe

Bønner

Begonia

Erter

Bringebær

Fioler

Bjørnebær

Hosta

Dill

Hvite margeritter

Fuksia

Høstfloks

Geranium

Iris

Isop

Jordbær

Lavendel

Klematis

Løvemunn

Kålvekster

Margerittkultivaren Maggy White

Krokus

Pelargonium

Ligularia

Rhododendron

Lupiner

Roser

Løvetann

Stikkelsbær

Persille

Kjempevalmue

Potet

Krypfredløs

Påskeliljer og andre liljer

Blomkarse

Salater og selleri

Steinfrø

Legg en felle for sneglene

Ifølge Poppe kan det være lurt å sette ut feller for å få bukt med disse slimete bløtdyrene.

- Snegler tiltrekkes av mange forskjellige luktstoffer som øl, oppklippet død snegl og hundemat. Bruk dette i feller for å tiltrekke flere snegler for avliving. Eller du kan eventuelle plukke dem direkte, i fuktig vær.

- Barrierer kan også være effektivt, men dette krever mer ettersyn.

Forebyggende tiltak

Gartneren forteller videre til Klikk.no at det finnes en rekke avskrekkende stoffer for å skremme bort sneglene.

- Kaffegrut, sagmugg, kalk, fersk aske, tang, hønsegjødsel og kakaoflis.

- Det finnes også ulike midler som Nemaslug og lignende.

Camilla Hove ved Hove Plantesalg supplerer med at en sneglefri hage er en tørr, solrik hage som sneglene ikke liker seg i.

- De liker mørke, fuktige steder.

Hvem spiser brunskogssneglen?

Poppe forklarer at de minste sneglene (vår/høst) er et lett bytte for løpebiller, fugler, frosk, padder, pinnsvin, grevling og parasitter.

- Det er imidlertid ikke mange som spiser de store sneglene som finnes nå om sommeren, på grunn av klebrig slim.

- Et unntak er moskusender, og muligens minigris.

Snegler kan gi psykiske plager

Bioforsk ga i 2009 ut en handlingsplan for bekjempelse av Iberiasneglen. Her heter det følgende:

"I tillegg til den direkte skaden iberiaskogsnegl gjør på planter av ulike slag, påfører arten også mange mennesker andre plager av mer psykisk art. Dette har særlig sammenheng med at den kan utvikle så utrolig store tettheter i privathager og på fellesarealer.

Eksempler på slike plager kan være store mengder ihjelkjørte dyr på gang- og sykkelveier som gjør det sleipt og klissete, enkeltdyr som kommer inn i hus gjennom dører, vinduer og lufteluker og etterlater slimspor, store mengder dyr på verandaer, inngangspartier og andre sentrale deler av hagen, og dyr som tråkkes på i ulike sammenhenger.

Mange opplever også dyrene i seg selv somf rastøtende og synes bare det å ha dem i nærheten av seg er ubehagelig."

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!