Om våren og tidligsommeren gror det godt i hagen, både av ønskede og uønskede planter. Og du driver kanskje febrilsk med å holde ugresset unna hagen. Noen ganger hender det kanskje at du i jaktens hete kommer i skade for å fjerne en prydplante eller to, og som kanskje skulle blomstre hele sommeren.

- Det er når vekstene er små at det kan være et problem å skjelne prydplanter fra ugress, sier universitetslektor ved Naturhistorisk museum, Kristina Bjureke, til klikk.no.

- Generelt kan man skjelne ugress mot nytte- og prydvekster på hvor de vokser.

Vi har laget en quiz som du kan teste ugresskunnskapene dine på, og kanskje hjelper den deg til å fjerne det som virkelig er ugress. Ta testen ved å trykke på knappen i bildet.

- Ikke ugress

Bjureke forteller at ugress ikke er en benevnelse som opprinnelig fantes i botanikken.

- For oss er alle vekster like mye verdt.

Forsker Helge Sjursen ved Bioforsk forteller at begrepet ugress har dukket opp når stedegne planter har blitt et hinder for andre vekster ved menneskelig aktivitet.

- Man kan kalle vekster for ugress dersom de kommer i veien for andre planter som det er ønskelig å dyrke. En vekst som vassarve fantes allerede rett etter istiden, men har etter hvert blitt til ugress fordi den er i veien når jorda skal dyrkes, forteller han til klikk.no.

Ifølge databasen Korsmos ugrashage, som administreres av Bioforsk, finnes det 138 ulike ugressarter som det er tegnet plansjer av, men i den norske floraen er det ca. 200 arter som regnes som «ugress». I denne databasen gis det en utførlig beskrivelse av de 138 plansjeartene. 15 av disse artene er for tiden utstilt ved Botanisk hage på Tøyen.

Mekanisk eller kjemisk fjerning

Ifølge Sjursen er det hovedsakelig to måter å fjerne ugress i en hage på, enten ved luking eller bekjempelse med preparater. Skal du bruke ugressmidler, er det viktig at du sørger for at hverken folk eller dyr kommer i kontakt med middelet.

For dem som velger den klassiske metoden, luking, er det bare én ting som ifølge Bjureke gjelder.

- Og det er å gå på om og om igjen, sier hun til klikk.no.

- Noen har forsøkt med å brenne ugresset, men det krever stor kyndighet, legger hun til.

Noe en hageeier i Bærum fikk erfare, da det tok fyr i hekken hans og deretter i garasjen.

Sprer seg lett

Ugress sprer seg på forskjellige måter, både ved at frøene blåser med vinden, som blant annet hos løvetann, men også med at stengler kryper over eller under bakken.

Ifølge Korsmos ugrashage har for eksempel burot 700 000 frø per plante.

- Det er ikke underlig at frø fra ugress slår seg ned. Blant annet er blomsterbed et fint sted for frø å spre seg, fordi det er åpne flater der, sier Bjureke.

Skvallerkålen er blant annet en ugressvekst som nesten kan ta over en hage.

- Har du den i hagen, har du mye å gjøre. Begynner den å spre seg, blir det lett horribelt. Det vil ta tid å luke den bort, forklarer Bjureke.

- En plante som vassarve er imidlertid lett å nappe vekk, og den liker seg best på skyggefulle og fuktige steder.

Matplanter

Men så er det ugressplanter man bør være glad for at man har i hagen. En av dem er brenneslen.

- Brennesle er en nyttevekst, og bruk de unge skuddene, fremhever Bjureke.

Brenneslen sies blant annet å ha flere helsebringende effekter.

Les også:

14 stauder som overleverer

Hage for latsabber

På jakt etter nye interiørideer? Du finner dem i Inspirasjonsguiden

img Del på Facebook



Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!