Vi har vel alle funnet en gammel spirende hvitløk eller potet i grønnsaksskuffen og sendt den rett i søpla. Hver person i Norge kaster i gjennomsnitt 12 kilo frukt og grønnsaker i året.

Men det er ingen grunn til å slenge alt i søpla, med en liten innsats kan du isteden få nye grønnsaker fra de gamle.

- Det går fint an å plante spirende hvitløksfedd. Sett feddene i en potte, verandakasse eller bed med cirka 10 centimeters mellomrom. Fra ett fedd vil du få en hel hvitløk, sier Kirsty McKinnon, rådgiver ved Bioforsk og hagebokforfatter.

Plant feddene slik du ville plantet frø, med spiren vendt oppover og dekket av litt jord.

Du kan selvsagt også dyrke dine egne urter hjemme.

- Hvis du setter ned noen fedd nå, vil du kunne høste hvitløk i august. Det er mulig å dyrke det fram i vinduskarmen, men aller helst bør den stå ute om sommeren, sier McKinnon til klikk.no.

Den mest brukte metoden for å dyrke hvitløk er å plante den ute i et bed i september. Da får hvitløken tid til å etablere seg før vinterfrosten kommer.

- Da vil den spire når frosten gir seg og du kan høste ny hvitløk tidlig om våren. Husk at du også kan spise de grønne skuddene som er over bakken, de er deilige som dryss over maten og kan brukes omtrent som gressløk, sier McKinnon.

FLOTTE PLANTER: Hvitløk er en relativt stor plante, men vi er vant til å bare se knollen nederst i butikkhyllene. © Illustrasjonsfoto: Thinkstock

Dyrk potet og avocado

Gartner Marianne Utengen i Hageselskapet forteller at det er morsomt og lett å forvandle gamle poteter til nye.

- Poteter er enkle å få til og de smaker nydelig når du plukker dem. Det er ekstra morsomt for barn å være med på å plante og plukke. Legg potene først i vinduskarmen i fire uker slik at de spirer godt. Så kan du legge den i en stor kasse og dekke til. Vanlige poteter må ikke settes i jorda ute i hagen på grunn fare for sykdommer. Én potet gir deg en kilo poteter og det er fantastisk godt, sier hun.

McKinnon anbefaler å sette to poteter i en tilitersbøtte.

- Det er i grunnen bare å prøve seg frem. Folk har lykkes med å dyrke paprika inne i stuen fra frøene i en gammel paprika og mange har fått fram avokado ved å plante avokadosteinen, forteller informasjonssjef Britt Kåsin i opplysningskontoret for frukt og grønt.

Ingefær blir flott plante

Ingefær er også morsomt å dyrke selv. Hvis du har en ingefærknoll som har begynt å spire så er det ekstra fint, da vil prosessen gå raskere. Du kan legge en bit ingefær i vinduskarmen for å få den til å spire.

Legg rett og slett knollen i en stor potte innendørs. Det kan ta noen uker før du ser spirene, men så vil den vokse raskt. Ingefærplanten blir høy og slank, minner om en blanding av siv og bambus.

Ingefær trives best i halvskygge og helst over 25 grader. Den har det derfor aller best i drivhus, men kan også vokse fint i en stor potte i et lunt hjørne i hagen. Den må ikke settes utendørs før godt uti mai og den må tas inn igjen før høstkulda setter seg. Ny og fersk ingefær kan så høstes 9-10 måneder etter planting.

Rødbeter kan fint settes ut i jord selv om de har blitt litt gamle og skrukkete. Da vokser det opp nydelige blader som kan brukes i salat.

DEILIG SALAT: Rødbeter kan med hell plantes ut i en potte eller i hagen. Da vokser slike flotte blader opp og de kan du spise som salat. © Foto: Opplysningskontoret for frukt og grønt

Reddiker vokser raskt

- Reddiker er også fine. Det blir fort blomsterstengler på dem og siden kommer det belger som er gode å spise rå eller bruke i en wok. Reddiker er spesielt morsomme å dyrke fordi de utvikler seg så raskt og man får mange belger av én reddik, sier McKinnon.

Hun tipser om at også frø fra paprika eller spansk pepper kan plantes.

Kåsin anbefaler barnefamilier å lage sin egen lille kjøkkenhage, enten den består av to potter på verandaen eller mange bed i hagen.

- Det er ekstra morsomt å dyrke grønnsaker sammen med barn. Å lære barn hvordan man dyrker mat og vise dem hvor maten kommer fra er fantastisk. Man trenger ikke ha så høye ambisjoner. Resultatet blir ikke alltid like pent som det man kjøper i butikken, men det smaker desto bedre og gir en ny dimensjon til matlagingen, sier Kåsin.

Må ha næringsrik jord og gjødsel

Uansett hva du velger å dyrke er det viktig å bruke god jord. De fleste hagesentre selger blomsterjord som er en blanding av jord, kugjødsel og sand. Det gir god næring til plantene og er spesielt god til bruk i kasser og potter på balkongen eller inne i huset.

Plantejord er beregnet på bruk i hagen, det er rimeligere enn blomsterjorden og er anbefalt til kjøkkenhage og dyrking av grønnsaker. Hvis du sår i store kasser er dette også et godt alternativ.

Vann godt og husk gjødsel, det er maten til plantene og det trenger grønnsakene for at de skal vokse. Spør på hagesenteret hvis du er i tvil om hvilken type gjødsel du skal bruke.

De fleste grønnsaksplanter trives med sol og varme, så det er best å ikke plante dem i det mest skyggefulle hjørnet av hagen. Fordelen ved å plante i store krukker er at kan flytte dem rundt etter sola eller begynne med å ha dem innendørs om våren og ta dem ut når sommeren har slått til for fullt.

- Hvis du planter i en stor krukke innendørs, kan du sette den ut om sommeren, gjerne et sted med en god del sol. Hvitløk og andre mindre grønnsaker kan også dyrkes i vinduskarmen, sier McKinnon.

Har du tips om andre grønnsaker man kan dyrke på denne måten? Del gjerne med leserne i kommentarfeltet under artikkelen.

Les også:

Disse grønnsakene er best for nybegynnere

Bli kvitt ugresset med eddik

Slik lærer du barna å så

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!