Mat- og hageavfall utgjør ifølge Grønn Hverdag omtrent 30 prosent av søpla vår. Hvis du komposterer mat- og hageavfallet lager du mindre søppel, og skaffer deg et utmerket jordforbedringsmiddel til hagen din. Er du egentlig klar over alt du faktisk kan kompostere?

Gartner ved Plantasjen, Hilde Poppe, forklarer til Klikk.no at du kan skille mellom to ulike kompostmetoder; varmkompost og kaldkompost.

Varmkompost

Denne type kompost vil koste litt i innkjøp, men du vil også oppnå raske resultater. Her kan du ifølge gartneren kompostere alt organisk materiale:

- Teposer eller blader, papp(for eksempel eggekartonger som klippes opp), melkeprodukter, melk, frukt, grønnsaker, tørkepapir, kaffegrut(og filter), fuktet lo fra tørketrommel, hageavfall, aske etter trevirke(ikke for mye da den øker pH-verdien), egg, rekeskall og så videre.

- Matavfall bør kun komposters i varmkompost for å unngå å tiltrekke dyr og det er lettere å lykkes med slikt avfall i varmkomposten. Rå fiskeslog kan kokes før du legger i komposten da den brytes sakte ned i rå tilstand. Del bitene opp slik at det ikke er for store biter, gjerne på størrelse med et egg.

Ikke putt dette i komposten

Det vi bør unngå å putte på komposten er ifølge Poppe blant annet dette:

Bein, hår (bruker lang tid på å kompostere), plast, avføring fra kjøttetende dyr som katt og hund, kattesand(brukt), bleier, farget papir, sprøytede planterester, aske etter kull, store mengder fett. Citrusskall gir lav pH og hemmer nedbryting.

Riktig temperatur for komposten

- Temperaturen bør være minimum 10 grader og optimalt kan du oppnå 70 grader, forklarer Poppe.

- Mikroorganismene dør ved rundt 70 grader så da vil prosessen stoppe opp og temperaturen vil synke til neste mating.

Gartneren understreker at det ikke bør bli kaldere enn 10 grader for da stopper komposteringsprosessen opp.

- For å holde den jevnt varm kan det lønne seg å mate hver 1-3 dager. Da skal du kunne holde en temperatur på 50-60 grader. Holder du temperaturen over 40 grader unngår du også problemet med fluer.

Tilstrekkelig vann og strø i komposten

- Det skal være nok vann, så mye som massen kan holde på uten at den renner, understreker Poppe.

- Vann gjerne med temperert vann, om vinteren så varmt vann som du kan få fra springen.

Hun påpeker at du bør bruk nok strø/karbonholdig materiale sammen med nitrogenrik materiale.

- Forholdet bør være 25-30 deler karbon for hver del nitrogen. Altså 1 del strø per 3 deler matavfall.

kompost kompostere

© ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstockphotos

Kaldkompost:

Denne kan kun brukes til hageavfall, men er til gjengjeld mye enklere og rimeligere å lage selv.

- Den kan bygges av tre, netting eller andre materialer, forklarer Poppe.

- Komposteringen tar fra ett til flere år avhengig av hvor grovt materialet er og hvor flink du er til å lufte og vanne blandingen.

Ifølge gartneren bør du unngå direkte sol som kan tørke komposten og dekk til mot regn som kan gjøre den for våt og kald.

- Unngå å legge planteavfall fra syke planter i komposten eller ugressfrø.

- Ugressfrø må nemlig ha varme for å uskadeliggjøres.

Kan kompostere alt hageavfall

Knut Tveit er innkjøpskoordinator ved Hageland. Han forklarer til Klikk.no at alt hageavfall kan komposteres, men at det er viktig at det kommer luft til i komposteringsbingen.

- Legg 5-10 centimeter med greiner i bunnen av kompostbingen, og legg lagvis hageavfall og bark/oppkuttede greiner. Bruk gjerne en greip til å «lufte» litt hver gang en legger nytt avfall i bingen.

Rotugress som kveke og skvalderkål, bør du ifølge Tveit prøve å unngå å få i bingen, da røttene vil formere seg og spre seg i bedene når du bruker komposten igjen.

- Når bingen er full, kan du gjerne la den stå ett år før du benytter den komposterte og svært næringsrike jorden som påfyll i bed eller kasser.

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!