Snegleproblematikken i norske hager dukker opp nesten hvert år.

Det er spesielt brunskogsnegl også kalt iberiaskogsnegl som utgjør den største utfordringen i norske hager.

Iberiaskogsneglen ble oppdaget første gang i 1988 i Norge. Fra da av har den spredt seg til hele kysten fra Østfold til Bodø, og er i ferd med også å spre seg også til innlandet.

Ifølge Bioforsk parer de seg i juli og august, og legger egg i september-oktober.

De overvintrer som små snegler, gjerne omkring 1 cm lange, og vokser seg store i løpet av neste vår og sommer.

Problemet er at den utmerker seg ved å trives nær bebyggelse, i store tettheter i hager og kommunale fellesområder.

De gjør skade på planter ved å gnage på dem og etterlate seg slim.

Reduserer avlinger

Skadeverket fra sneglene fører til reduserte avlinger og lønnsomhet i nyttevekster, og redusert estetisk verdi på prydplanter.

Flere synes også de rett og slett er ekle når det blir veldig mange av dem i hagen.

Ønsker du å redusere antallet må du tenke på tre viktige behov som sneglene har: mat, fuktighet og gjemmesteder.

For at sneglene skal ha lite å spise kan du altså velge planter i hagen som sneglene ikke liker.

Bioforsk har satt opp følgende liste:

LIKER IKKE

LIKER

Astilbe

Aster

Begonia

Bønner

Bringebær

Erter

Bjørnebær

Fioler

Dill

Hosta

Flittig lise

Hvite margeritter

Fuksia

Høstfloks

Geranium

Iris

Isop

Jordbær

Lavendel

Klematis

Løvemunn

Kålvekster

Margerittkultivaren Maggy White

Krokus

Pelargonium

Ligularia

Rhododendron

Lupiner

Roser

Løvetann

Stikkelsbær

Persille

Kjempevalmue

Potet

Krypfredløs

Påskeliljer og andre liljer

Steinfrø

Riddersporer

Kilde: Bioforsk. Listen oppdateres jevnlig

Ugjestmild sneglehage

Utvalget av planter som den ikke liker er relativt stort. Det er med andre ord fullt mulig å få en hyggelig, men ugjestmild sneglehage.

Redaktør Tommy Tønsberg i Norsk Hagetidend løfter spesielt frem tre planter.

- Astilbe er en av de sentblomstrende staudene som vanligvis starter blomstringen når mange andre stauder har sluttet, i slutten av juli-august. De kommer i en lang rekke forskjellige høyder og fargevariasjoner fra de lave på cirka 30 cm til høyere på nesten én meter.

Blomsterfargen kan variere fra hvitt over forskjellige rosanyanser til rødt.

LIKER IKKE: Astilbe er en sentblomstrende staude og kommer i en lang rekke forskjellige høyder og fargevariasjoner.

LIKER IKKE: Astilbe er en sentblomstrende staude og kommer i en lang rekke forskjellige høyder og fargevariasjoner. © Tommy Tønsberg

Prydbusker og sommerblomster

En annen er fuksia som er en foretreffelig sommerblomst, ifølge Tønsberg.

Den trives godt dersom sommeren blir regnfull. Den blomstrer hele sommeren med blomster i forskjellige hvite, røde og blålilla nyanser avhengig av type. Den kan med fordel vokse i halvskygge.

Rhododenron er også en fin prydbusk med vintergrønne blad. Den har store blomsterklaser i mai-juni.

LIKER IKKE: Rhododenron er en fin prydbusk med vintergrønne blad. Den har store blomsterklaser i mai¿juni.

LIKER IKKE: Rhododenron er en fin prydbusk med vintergrønne blad. Den har store blomsterklaser i mai¿juni. © FOTO: Tommy Tønsberg

Rhododenron er en typisk surjordsvekst og skal ikke ha kalk i jorda. Her finnes det sorter som ikke blir høyere enn 30 cm opp til kjempene som kan bli godt og vel tre meter.

Ifølge Bioforsk har de fleste vitenskapelige undersøkelser godt ut på å analysere snegleavføring for å finne ut hva sneglene spiser.

Generelt unngår de altså aromatiske planter, kryddervekster og busker, inkludert bærbusker.

Les også:

Se hvor mye du har tapt eller tjent på boligkjøpet

Sjekk Norges beste interiørbilder

Alt om boligprisene i 2012

Disse garasjene er helt ville

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!