Blåveis

TV2.no - Mest lest

Drømmer du om blåveis i hagen, er ikke selvplukk svaret.

Blåveisen er ikke fredet, men den sprer seg sakte og trenger tid til å gro.

Det er dessuten ikke lov å ta med seg planter på rot uten grunneiers tillatelse.

For å ha blåveis i hagen må du derfor enten kjøpe den på et gartneri, eller bytte til deg fra andre hageentusiaster.

På hagesenteret kan du finne en ungarsk variant som heter Hepativa transylvanica.

Populær blåveis

For det er utvilsomt hyggelig med de små, blå hodene som stikker opp av den siste snøen på våren.

Den første blåveisen blir sett på som et av de sikreste vårtegnene vi har, og det finnes en rekke bevis på at vi nordmenn er veldig glad i denne planten.

- Blåveis er fylkesblomst i Akershus og i Røyken pryder blåveis hele bunaden, forteller Brekke hos Mester Grønn.

Vokser ikke overalt

Vi finner imidlertid ikke blåveisen i hele landet. På Østlandet og i Trøndelag er den ganske utbredt, og det er også en viss forekomst av planten på Ryfylket, i Hardanger og i området rundt Bodø. På store deler av Vestlandet er det derimot ikke en eneste blåveis å finne.

- Mer sur nedbør gjør PH-forholdene der for lave, sier Brekke. Blåveisen trenger for øvrig ikke å være blå selv om navnet tilsier det. Den kan også være hvit, rosa eller lilla.

Trives i skogen

Grunnen til at vi gjerne finner blåveisen i skogen, er at den trives aller best i skogsjord. Grunnen må være skrinn og kalkrik, og derfor vil den ikke trives i et frodig hagebed der du har pøst på med humusrik jord og rikelig med gjødsel.

- Skal blåveisen trives i hagen, må vi finne eller lage et skrint hjørne og eventuelt kalke lett. Da blir blåveisen flott som et tidligblomstrende innslag i hagen din, sier Brekke.

Siste annonser fra Bonytt Bazar:

Legg inn din annonse

Mystisk blåveis

Og har du først fått blåveisen til å blomstre, kan du regne med å få beholde den vår etter vår. Dette er en flerårig plante som kan bli svært gammel.

Den kan visstnok bli flere hundre år, hvilket er årsaken til at planten er blitt beundret og mystifisert i mange generasjoner.

- Det finnes mange varianter av blåveis, og svært sjeldne varianter kan koste en formue. Dette er blitt en svært sær hobby for fiffen av den botaniske verden, forteller Kari Brekke.

Medsin fra Gud

Før i tiden ble planten også brukt som medisinplante. Fra de eldste tider har mennesket ifølge Tidsskrift for den norske legeforening trodd på en sammenheng mellom plantenes form, lukt og smak og deres medisinske virkning. Gud hadde satt sitt merke på alt i naturen, slik at menneskene skulle finne ut hvordan det kunne brukes som medisin.

Medisinplante uten virkning

Og siden blåveisens blader har form som menneskets lever, antok man at dette var en plante som kunne brukes til å kurere leversykdommern.

- Den ble derfor brukt i århundrer uten å ha den ringeste virkning på leversykdommer, skriver tidsskriftet.

Uttrekk av planten ble også brukt til brennevin og mot øye- og halvssykdommer. Knuste blader ble brukt som medisin mot eksem og solbrenthet, og som urindrivende middel samt mot nyrestein og gallelidelser.

Giftig blåveis

Litt overtro har også vært knyttet til den vakre vårblomsten. Man trodde at dersom man spiste den første blåveisen man så om våren, skulle man ikke bli bitt av orm. Spiste du en eller tre blåveis kunne du dessuten ønske deg noe, men det anbefales ikke å følge noen av disse rådene.

Ifølge Helsedirektoratets giftinormasjon er nemlig blåveisens plantesaft giftig, og en munnfull blåveis kan føre til magesmerter, kvalme, oppkast og diaré.

Les også:

Dette har du garantert gjort feil med sengen

Utepeiser du ikke får kjøpt i butikken

Stor kjøpsguide til terrassevarmere

Les også:

Nå kan du så inne

Enkelt med bunndekkere

Dette gjør du når barnet får i seg gift