SYK: Visnet krone på Ask (Fraxinus excelsior). Mange skudd er døde.=

SYK: Visnet krone på Ask (Fraxinus excelsior). Mange skudd er døde. © Foto: Halvor Solheim, Skog og Landskap

FAKTA OM ASK (Fraxinus excelsior)

Ask er et edelløvtre som kan bli 15-20 m høyt. Brukes gjerne i parkanlegg.

Stammen er rett og barken grågrønn. Du kan ikke forveksle ask med andre treslag. Bladene er ulikefinnet med 3-6 par finner. Blomstene er svartfiolette, og blomstrer før løvspretten i mai.

Ask hører til edelløvtrærne og krever god og varm moldrik jord. Du finner den derfor ofte i sørvendte lier og berg, og gjerne litt fuktig plassert. På Østlandet inn til Hedmark og i kyst- og fjordstrøk til Nord Trøndelag er den vanlig. Lenger nord er den plantet og siden forvillet seg. Askeveden er seig og egner seg godt til redskap og møbelvirke.

Kilde: Miljølære: Artstre:Ask

Noe dramatisk er på gang både i planteskoler og i askeskogene i Østfold og Akershus. Stammer eller greiner hos ask (Fraxinus excelsior) får markante nekroser (døde vevsceller), og ovenfor nekrosene visner trærne.

- I krona på større trær visner greinene, og enkelte trær ser nokså stusselig ut. Symptomene ved denne askevisningen er svært lik de en ser i land som nå har store problemer med askeskuddsjuken, så en kan nå frykte at også Norge er rammet, sier professor i skogpatologi, Halvor Solheim, ved Norsk institutt for skog og landskap.

Ikke salgbare

Ved besøk i fem av seks planteskoler i Akershus og Østfold har man sett at salgsklare asketrær skranter. Mange trær er i en slik forfatning at de ikke kan selges. Ved undersøkelser ser en markante nekroser både på stammen og greiner, gjerne rundt et grein- eller bladfeste. I veden innenfor er det misfarging. Ovenfor nekrosen dør stammen eller greina. Dette er også det typiske symptomet for askeskuddsjuken forårsaket av soppen Chalara fraxinea.

Tiltak ved angrep

- Hva bør tomteeiere som mistenker at asketrær er angrepet, gjøre?

- Alle som har kjøpt og plantet ask de siste 5-6 årene bør nå sjekke om de er friske. Sjå etter de typiske nekrosene. Om det er mistanke så skjær de ned og brenn dem. Større asketrær er det vanskeligere med. Her kan det også være en vinterskade/frostskade som er årsaken. Prøver kan eventuelt sendes inn til oss, sier Halvor Solheim.

Lignende symptomer

I krona på eldre asketrær ser en ofte visne greiner. Dette er et symptom som også kan dukke opp etter vanskelige vintre (vinterfrostskader). I fjor vår registrerte instituttet en del vinterskader på ask, og det kan tenkes at deler av dette var begynnende angrep av soppen.

- Vi har ennå ikke isolert soppen så vi vet ikke om vi har den samme sjukdommen som så hardt har rammet mange land i Nord- og Mellom-Europa. Vi har startet prosessen med å identifisere skadegjøreren, men det tar gjerne 1-2 uker å få svar, sier Solheim.

Uklar spredning

Om vi nå har fått den aggressive askeskuddsjuken også i Norge, er dette alvorlig for bruk av ask både som park- og skogtre. Hvordan den eventuelt har kommet til Norge blir bare spekulasjoner da en vet lite om hvordan sjukdommen sprer seg. Men at så mange planteskoler har skrantende asketrær kan tyde på at den i hvert fall spres ved salg av askeplanter. En videre registrering ute i skogen vil kunne gi oss indikasjoner på dette, forteller Solheim.

- Frykter man en mer aggressiv spredning av slike soppsykdommer når/hvis klimaet blir fuktigere?

- Siden vi ikke kjenner dens biologi vet vi ikke noe om dette, sier Solheim.

- Er det noen tiltak man kan gjøre for å begrense spredningen?

- Da man ikke kjenner soppens biologi, spredningsmåte etc så er det lite vi foreløpig kan gjøre. Men transport av asketrær eller infisert askevirke fra områder som nå har den til andre deler av landet bør ikke forekomme, svarer Solheim.

Mer informasjon:

Skov og landskap (DK): Asketoptørre

Forestry Commission: Ash (UK)

Skog og landskap: Dramatisk for asketrærne

Miljølære: Artstre:Ask

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!