Naboforhold

ADVOKAT HARALD RAMM og ALEXANDER BERG jr.

Trær har vært roten til mange nabokrangler. Uenigheten kan til dels bli ganske bitter og uforsonlig og vokse seg helt inn i rettssystemet, slik historien under viser.

Et tre på naboeiendommen kan kreves fjernet dersom det står nærmere nabogrensen enn én tredjedel av trehøyden. Treet eller trærne må i tillegg oppleves som en ulempe for at de kan kreves fjernet. Men heller ikke det er nok, også treeierens behov for å la treet bli stående skal tas med i vurderingen.

Soltyven

- Den bjørka tar mest sol!

Bjørg og Finn Kanonstuen ruslet rundt på tomten for å finne ut hvilke trær som måtte hugges for å få mer sol og utsyn fra hytta. Trær hadde vokst nokså fritt og den fine utsikten til fjorden og kveldssolen var nesten helt borte. Det skyldtes noen gran-og bjørketrær som reiste seg majestetisk mot himmelen. Trærne vokste stort sett på Bjørg og Finns tomt, men det var et par trær som vokste i grenselinjen og muligens også på tomten nedenfor som tilhørte Carl Vitje.

Ettersom tomten til Bjørg og Finn ikke var målt opp, var det usikkert hvilke trær som vokste innenfor grenselinjen.

- Det kan bli dyrt hvis vi feller trær som ikke ligger på vår side av grensen, mente Finn. - Før vi gjør noe som helst bør vi derfor få klarhet i hvor grensen går.

Finn henvendte seg til kommunen og ba om at det ble gjennomført kartforretning på tomten slik at grensene kunne bli fastsatt en gang for alle.

Kartforretningen ble gjennomført og grensene for tomten fastlagt. Det viste seg at fire fullvoksne grantrær vokste på Vitjes tomt. Disse måtte fjernes dersom Bjørg og Finn skulle kunne få tilbake det vakre utsynet.

Negativ til fjerning

Finn skrev til Carl Vitje og forklarte problemet og la frem en liten skisse som viste de fire trærne bak hytta til Vitje. Finn tilbød seg også å betale alle kostnadene som ville påløpe til hugging og rydding.

Samme dag som han mottok brevet ringte Carl til Finn og opplyste at han ikke så noen grunn til å fjerne trærne. Tvert imot var disse viktige for å hindre innsyn fra naboer. I tillegg var de en viktig del av naturmiljøet.

Svaret var en stor skuffelse for Finn og han så ikke andre muligheter enn å ta kontakt med advokat Bjørn Eik.

Under befaring på tomta viste Eik til en sentral bestemmelse i nabolovens § 3, som lyder slik: "Er det ikkje nemnande om å gjera for eigaren, må han ikkje ha tre som er til skade eller særleg ulempe for grannen, nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på granneeigedomen enn tredjeparten av trehøgda."

- Slik bestemmelsen er formulert kan det se ut som om det nærmest er fritt frem hva gjelder fjerning av trær som faller innenfor de omtalte grenser, men så enkelt er det ikke, forklarte Eik. - For det første gjelder avstandskravet forholdet mellom treet og hus, hage, tun eller dyrka jord, som det står i bestemmelsen. Eiendomsgrensen har således ingen selvstendig betydning. Ettersom det er plenen din som ligger nærmest treet, vil denne i ditt tilfelle bli brukt ved målingen. Men kanten ligger jo ca. 10 meter innenfor grensen, ettersom grensesonen mot Vitje består av fjell og kratt. Dette innebærer at treet må være minst 30 m. høyt, og det er ingen av disse trærne. Dette har også domstolene forholdt seg til.

Eik nevnte et tilfelle hvor krav om fjerning av trær som sto helt inntil grenselinjen ble avvist fordi det dreide seg om en naturtomt, altså ikke "hus, hage, tun eller dyrka jord".

- Og selv om trærne hadde falt innenfor forholdet høyde/avstand kan du heller ikke starte motorsagen, fortsatte Eik. - Trærne må nemlig representere en ulempe for deg.

Her viste han til en dom fra Eidsivating lagmannsrett hvor retten ved en tilsvarende interesseavveiing blant annet uttalte følgende: "Trærne stenger for sol og lys, selv om ulempene ved dette minskes noe ved at NNs hus vesentlig har vinduer mot sør og øst. Særlig gårdsplassen blir imidlertid temmelig skyggefull og dyster. Tomten er liten og det er bare ca. fem meters avstand mellom NNs hus og grensegjerdet. Det kan heller ikke være særlig tvil om at trærne suger til seg næring fra NNs tomt slik at forholdene for hagevekster blir dårlige. Trærne fører også med seg adskillig søpling."

Treeierens interesser

- Men selv om trærne representerer en åpenbar ulempe for naboen, er det ikke gitt at de kan kreves fjernet, understreket Eik. Han forklarte at det også måtte foretas en vurdering av eierens ønske om å beholde trærne.

- Og det kan jo hende at trærne er viktige for naboen. Det kan hende at de skjermer for vind og innsyn slik at det er nemnande, som loven sier, for eieren å ha trærne stående.

Her viste han til en annen dom hvor retten avviste kravet med blant annet følgende begrunnelse: "For så vidt gjelder spørsmålet om det i det foreliggende tilfelle er "nemnande om å gjere for eigaren" at treet blir stående, er det på det rene at vurderingen her må være objektiv. (?) Det hindrer imidlertid ikke at også affeksjonsmessige og mer ideelle verdier teller med. Lagmannsretten legger til grunn at bjørketreet, slik det står, er et betydelig pluss for tomten. Det er et friskt og vakkert tre som fra eiernes hage og omgivelsene for øvrig har betydelig trivselsskapende virkning året rundt. Det er få slike vakre og store trær igjen i området. (?) Ved en samlet vurdering legger lagmannsretten til grunn at det betyr så mye for eierne at treet blir stående at vilkåret i § 3 er oppfylt. Det fremgår av lagmannsrettens bemerkninger ovenfor at en slik løsning ikke kan anses urimelig for naboene."

- Som du skjønner må det skje en interesseavveiing hvor partenes interesser må bli vurdert opp mot hverandre, avsluttet Eik.

Ulempe

Når høyde- og avstandskravet i paragraf 3 ikke er oppfylt vil evt. krav om fjerning eller trimming ikke kunne fremmes på bakgrunn av denne bestemmelsen. Men det kan jo hende at trær likevel representerer en betydelig ulempe. I disse tilfelle vil et krav kunne hjemles i nabolovens paragraf 2 som gjelder i alle typer naboforhold, også i forhold til trær. Bestemmelsen lyder blant annet slik: "Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg."

- Her vil en måtte foreta en ulempevurdering som i stor grad vil være lik den som finner sted etter paragraf 3, forklarte Eik. - Denne bestemmelsen benyttes ofte når det er snakk om viltvoksende kratt som kan bli ganske høye og skjemmende.

Måtte hugge

Eik forklarte at man i Kanonstuens tilfelle som nevnt ikke kom noen vei med nabolovens paragraf 3, ettersom de objektive vilkår hva gjelder høyde- og avstand ikke er oppfylt.

- På den annen side kan jeg ikke se det annerledes enn at trærne representerer en ulempe for deg. Du mister jo utsikt og sol fra kl. 11.00 til kl. 16.00. Trærne står også på baksiden av hytta til Vitje hvor hytta ikke har vinduer. Trærne har heller ingen funksjon som vindskjerming, ettersom området under alle omstendigheter ligger i le på grunn av skrånende terreng.

Eik kontaktet igjen Vitje som var like uforsonlig. Saken endt dermed i retten og han ble dømt til å hugge tre trær og trimme det siste ned til seks meter.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!