Sensommer i hagen

Nyter sensommeren i hagen

Mari startet hageprosjektet for snart ti år siden. Hun blir kanskje aldri ferdig.

FRODIG: Mari Klausen Hagen startet sitt hageprosjekt for snart ti år siden. Det blir kanskje aldri ferdig.
FRODIG: Mari Klausen Hagen startet sitt hageprosjekt for snart ti år siden. Det blir kanskje aldri ferdig. Foto: FOTO: June Witzøe
Sist oppdatert

Det er en kjent sak at hagearbeid kan gjøre underverker for stressnivået ditt.

Faktisk kan selv luking være bra for oss. Du kan dessuten spise en del av ugresse også.

Derfor er det godt å vite at sesongen ikke er over. Hvis du planlegger godt kan du ha en hage som er fin å være i langt utover høsten.

Magasinet Lev Landlig har besøkt en hage som passer skikkelig godt til sensommeren.

HVEM: Mari Klauseth Hagen (38)

YRKE: Land­skaps­ar­ki­tekt, med eget fir­ma: Hagen Land­skap. Har kon­tor i Idé­fa­brik­ken, et krea­tivt kon­tor­fel­les­skap i Ån­dals­nes. hagenlandskap.no

FA­MI­LIE: Mannen Hal­vor Hagen (42) og søn­ne­ne Her­man (10) og Jør­und (7)

HVOR: Ned­re Mon­sås gård. Tor­vik i Rau­ma kom­mu­ne.

Dusk­reg­net har gitt seg. I høn­se­hu­set sam­ler en sta­se­lig hane sine seks fjær­kled­de hus­tru­er – og på rek­ke og rad span­ku­le­rer de ut i det våte gres­set. Forbi bus­ker, bloms­ter, trær og stau­der.

Må­let ser ut til å være flagg­stan­gen som står og svai­er lett i et stort og åpent rom midt i ha­gen – på den plas­sen der ut­sik­ten er aller mest spek­ta­ku­lær.

Ha­gens eier, land­skaps­ar­ki­tekt Mari Klauseth Hagen (38), pluk­ker bort noen av­blomst­re­de ring­bloms­ter. Nå ret­ter hun seg opp og be­trak­ter det fjærkledde føl­get.

- Vi had­de be­søk av grev­lin­gen i fjor høst. Den drep­te seks hø­ner, og det var ikke så kjekt. Men nå har vi fått dis­se høn­se­ne her, sier hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.

PRAKTISK: Uteplassen er mye brukt, med lett tilgang fra kjøkkenet.
PRAKTISK: Uteplassen er mye brukt, med lett tilgang fra kjøkkenet. Foto: FOTO: June Witzøe

Mange trær – ly og gle­de

Rundt fjord og gårds­land­skap rei­ser Romsdals­fjel­le­ne seg i all sin even­tyr­li­ge prakt.

Mari bor på Ned­re Mon­sås gård, på plas­sen Tor­vik, omtrent tjue ki­lo­me­ter fra Ån­dals­nes. Her bor også man­nen hennes, Hal­vor Hagen (42) og søn­ne­ne Her­man (10) og Jør­und (7). I til­legg: Hun­den Bark, kat­ten Bru­no, de allerede om­tal­te høn­se­ne, og hundre vin­ter­fo­re­de vill­sau­er som for øye­blik­ket er til fjells.

Som­me­ren er nes­ten over. Men i ha­gen står det fort­satt bloms­ter, og nå er det også grø­de som skal høs­tes. I kor­te glimt, mellom ar­beid og fri­tid, gir ha­gen mange fine opp­le­vel­ser.

Hagens hage ble på­be­gynt i 2006, og blir kanskje aldri helt fer­dig, for den er un­der sta­dig ut­vik­ling og for­and­ring. Den be­står av et stort hoved­rom med to mind­re rom på hver side.

Helt i sør mot fjor­den, er det et rom med frukt- og bær­ha­ge. Et gjer­de med en li­ten rød port om­kran­ser frukt­ha­gen, og hol­der sau­ene ute når de går der og bei­ter ellers om året.

Opp­rin­ne­lig besto ha­gen av ett enes­te rom. Det var en stor plen og en hekk. Det var også en del frukt­trær og plan­ter. Trær­ne sto på rett lin­je.

- Med en slik hage var tan­ken at den skul­le være prak­tisk for plen­klip­ping. Men jeg vil­le ha fle­re fro­di­ge ha­ge­rom, med mange trær og dekken­de stau­der.

Artikkelen fortsetter under bildet.

GJENBRUK: Venstre: Drivhus er satt opp i ospekledning med gamle vinduer funnet på låven. Midten: Et flettet piletre og ulike stauder rammer inn og gir romfølelse i hagen. Høyre: Stolen er laget av bjørkestokker. Det er fint å flytte noen enkle møbler med seg rundt i hagen etter sol og skygge. 
GJENBRUK: Venstre: Drivhus er satt opp i ospekledning med gamle vinduer funnet på låven. Midten: Et flettet piletre og ulike stauder rammer inn og gir romfølelse i hagen. Høyre: Stolen er laget av bjørkestokker. Det er fint å flytte noen enkle møbler med seg rundt i hagen etter sol og skygge.  Foto: FOTO: June Witzøe

Det før­s­te hun gjor­de, var å lage en grov skis­se:

- Og da kom ho­ved­rom­met på plass med en gang. Det ble en­kelt å se for seg fjøs, ut­leie­lei­lig­het, høn­se­hus, et lite driv­hus og kjøk­ken­ha­ge i pla­nen.

Så vil­le hun ha sto­re trær. Trær dan­ner skyg­ge og tak. Hun var også opp­tatt av å ska­pe le for vin­den.

- En dag kom en stor trai­ler og les­set av 17 lin­de­trær som var mellom tre og fire me­ter høye. Vi plas­ser­te dem rundt på ei­en­dom­men ved hjelp av en mini­gra­ver. Na­bo­ene lur­te nok litt på hva vi holdt på med, sier hun og smi­ler.

I til­legg til de nye trær­ne, flyt­tet hun også på ek­si­ste­ren­de trær og ve­ge­ta­sjon. Slik fikk hun et stort rom i mid­ten.

- Ho­ved­rom­met sik­rer at vi fort­satt ser det fine land­ska­pet vi har her – for ut­sik­ten vil­le vi jo ikke plan­te igjen.

Ha­ge­rom­me­ne ble delt av ve­ge­ta­sjon og gjer­der som er flet­tet av le­ven­de og død pil. Hum­len snor seg rundt et rød­malt sta­kitt­gjer­de. Hagen har også mye na­tur­stein, og en plat­ting av tre.

Be­de­ne ble byg­get litt opp – noe som er bra for plan­te­nes vekst­for­hold. Når det gjel­der kan­ting, har Mari brukt både flett­verk av pil og stein.

Stau­der, pil og klat­ren­de eføy

Ar­bei­det med å an­leg­ge ha­gen har gått stykkevis og delt. Noe av det Mari har job­bet mest med, er stau­de­ne. Ikke bare vil­le hun ha stau­der fordi de er hard­fø­re plan­ter som kom­mer igjen år etter år. Men også fordi hun øns­ket et sam­men­hen­gen­de dek­ke i ha­gen.

- Jeg har prøvd ut mange stau­der. Ho­ved­ge­skjef­ten har vært å fin­ne frem til dem som dek­ker best. Som ma­ri­kå­pe, bis­pe­lue, ge­ra­ni­um og forglemmegeisøster.

Det fin­nes utro­lig mange fine høst­blomst­ren­de stau­der, og akkurat nå står orme­dru­en og blomst­rer med sin gode duft.

Land­skaps­ar­ki­tek­ten bru­ker ha­gen som et slags la­bo­ra­to­ri­um, der hun tes­ter ut stau­de­ne for å fin­ne ut hvordan de står gjennom året. Slik vet hun også hva hun skal an­be­fa­le for sine kun­der.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kjøk­ken­ha­gen ved fjø­set

SØTT: Dette er porten inn til den lille grønnsak-hagen hvor det dyrkes salat, sukkererter, bønner, selleri og løk i godt samspill med sommerblomster – som tagetes.
SØTT: Dette er porten inn til den lille grønnsak-hagen hvor det dyrkes salat, sukkererter, bønner, selleri og løk i godt samspill med sommerblomster – som tagetes. Foto: FOTO: June Witzøe
GRØNT: Et sammenhengende dekke av rosestorkenebb dannet en fin kanting på blomsterbedet. Det japanske kirsebærtreet er vakkert selv uten blomstring fordi det får en fin form.
GRØNT: Et sammenhengende dekke av rosestorkenebb dannet en fin kanting på blomsterbedet. Det japanske kirsebærtreet er vakkert selv uten blomstring fordi det får en fin form. Foto: FOTO: June Witzøe

- Hvert år går jeg løs på ar­bei­det med kjøk­ken­ha­gen med friskt mot. I feb­ruar sår jeg mas­se frø inne, og tar dem så ut i driv­hu­set en pe­ri­ode før jeg plan­ter dem ut om vå­ren. Alt det der fun­ge­rer bra. Men så er det fe­ri­er, jobb og rei­ser – og jeg mis­ter lett ta­ket. Det som fun­ge­rer best, er po­te­ter og gulrøtter. Og så er det kjekt med ur­ter.

Da Hagen skul­le skis­se­re pla­nen over hvordan ha­gen hennes skul­le se ut, lot hun seg blant annet in­spi­re­re av ha­ger utenfor Lon­don.

Slik anlegger du hage

• Skal du byg­ge nytt hus, tenk på ute­plas­sen med en gang – ikke etter at hu­set er byg­get. Pass på at fly­ten mellom kjøk­ken og ute­plass blir så god som mu­lig. Gjør grunn­leg­gen­de gra­ve­ar­beid i ha­gen også – ikke bare der hu­set skal stå.

• Be­gynn med å teg­ne en inn­ram­ming. Man må ikke be­stan­dig gå helt ut til ei­en­doms­gren­sen, da kan rom­met bli for stort. Det er bed­re å dele opp ha­gen i mind­re rom.

• Selv om du har stor plass, er kuns­ten å vel­ge vekk. Bare hvis du har en sam­le­hage, skal du ha alt.

• Det er vik­tig å ha et ty­de­lig inn­gangs­par­ti. Bruk en be­plant­ning som til­byr noe hele året gjennom. En ba­sis av vin­ter­grønt er fint med tan­ke på at vin­te­ren også er ganske lang i lan­det vårt.

• Plant etter kli­ma­tis­ke for­hold. En del plan­ter tå­ler ikke de kal­de vint­re­ne vi har i de­ler av lan­det.

• Det er vik­tig å ha trær i ha­gen. Plant dem tid­lig – de tren­ger tid til å bli sto­re.

Ha­ger med for­skjel­li­ge rom og med veg­ger av hek­ker. Ha­ger med ro­ser. Men selv har hun bare noen få ro­ser; som Austinrosen av ty­pen Heritage. I dag står den litt sensommertrøtt og rosa ved trap­pen.

- Jo, denne eng­els­ke ro­sen blomst­rer fan­tas­tisk. Men ro­ser har ikke vært mitt fo­kus, sier Hagen.

- Jeg vil­le ska­pe en hage med plan­ter som er gode bunndekkere og som er lett å hol­de. Derfor har jeg kon­sen­trert meg mye om blad­verk; både når det gjel­der form, stør­rel­se og far­ge­ny­an­ser.

I lik­het med en annen som in­spi­re­rer Hagen, den be­røm­te ne­der­lands­ke ha­ge­de­sig­ne­ren Piet Oudolf, ten­ker hun det er et mål at ha­gen skal ta seg godt ut året rundt. Og akkurat nå er den sensommervakker.

- Men at den er fin å se på, er likevel ikke alt. Det er bra å få jord un­der neg­le­ne. Å være i ha­gen er re­krea­sjon i seg selv. Det fø­les godt å gå her ute og pus­le. Luke, pluk­ke, høs­te. Og drøm­me.

Ma­ris tips for sensommerhagen

• Sensommeren og høs­ten er en fin plan­te­tid – det er ofte salg på plan­ter.

• Høst inn alt fra grønnsakhagen før frost­nat­ten kom­mer.

UT PÅ TUR: I hønsehuset samler en staselig hane sine seks fjærkledde hustruer – og på rekke og rad spankulerer de ut i det våte gresset. Forbi busker, blomster, trær og stauder.
UT PÅ TUR: I hønsehuset samler en staselig hane sine seks fjærkledde hustruer – og på rekke og rad spankulerer de ut i det våte gresset. Forbi busker, blomster, trær og stauder. Foto: FOTO: June Witzøe

• Tenn lys i lyk­te­ne.

• Har du kas­ser til grønnsakdyrking kan plan­te­jor­den fra kruk­ke­ne med som­mer­bloms­ter tøm­mes her når se­son­gen er på hell.

• Ta bil­der av ha­gen! Da er det enk­le­re å plan­leg­ge den vi­de­re innefra når vin­te­ren kom­mer.

• Nyt høst­far­ge­ne!

• Ta en run­de i ha­gen og sett sammen den fi­nes­te bu­kett, med ge­or­gi­ner, sol­hatt, røde ny­per, høstbergknapp, blomst­ren­de fen­ni­kel og orme­drue.

Denne saken ble første gang publisert 12/09 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.

Les også