8 gode tips om flat-tv:

Dette må du vite når du skal kjøpe tv

Spørsmålene du er nødt til å stille. Og svarene.

DE SPØR OM HERTZ: Full HD og HD Ready er ikke det kundene spør mest om, forteller selger Arnstein Verdal i Lefdal-butikken opå Stor-senteret i Oslo.
DE SPØR OM HERTZ: Full HD og HD Ready er ikke det kundene spør mest om, forteller selger Arnstein Verdal i Lefdal-butikken opå Stor-senteret i Oslo. Foto: FOTO: Morten Solli
Sist oppdatert

Det var lite kø i elektrobutikken da Klikk.no var innom Storo-senteret en mandag formiddag.

Slik var det ikke da Ledfal åpnet sin nye butikk med morgensalg i begynnelsen av november.

- Det var lang, lang kø fra sju om morgenen, forteller selger Arnstein Verdal.

Årsaken var gode åpningstilbud på LED-tv-er fra Samsung. LED er nemlig det nye hotte på tv-fronten i år.

Tv-ene er unektelig tynnere enn vanlige flatskjermer. I butikken skiller de seg klart ut fra hopen av klin like LCD-apparater i sort finish rundt tv-bildet.

Les også: Dette suger mest strøm

- Trenger mye kunnskaper

- Jeg skal ha meg noe større, gjerne en 55- eller 58-tommer. Det handler om å få best mulig kinofølelse hjemme, sier Roar Agre.

Agre er på Lefdals nyåpnede storbutikk på Storo-senteret for å orientere seg. Han vil skifte ut sin 47-tommers Philips-tv.

Det krever mye forberedelse å kjøpe tv, synes han. Alle de tekniske begrepene er forvirrende og krever at man skaffer seg kunnskap på forhånd.

- Er mye på nettet og leser meg opp. Det krever arbeid og innsats å forstå forskjellene i den nye teknologien, sier Agre.

Les også: Stor test av akevitten til jul

Så hvordan skal du gå fram når du kjøper tv?

LED-DILLA: Samsung pøser ut LED-TV-er. UE-46B8000 er en 46 tommer stor skjerm som bare er 3 cm tykk på det tykkeste.
LED-DILLA: Samsung pøser ut LED-TV-er. UE-46B8000 er en 46 tommer stor skjerm som bare er 3 cm tykk på det tykkeste. Foto: FOTO: Samsung

Her er spørsmålene og svarene du trenger før du tar turen til butikken:

1. Hvor mye penger skal du bruke?

Du får gode tv-er i alle prisklasser, så det er greit å bestemme seg før man går i butikken eller klikker fram sitt kjøp.

Hovedtyngden av kjøperne bruker opp mot 4000 kroner for en 32-tommer eller mindre, og fra 6000 til 8000 for større tv-er, ifølge Verdal på Lefdal.

Erik Andersen, informasjonsdirektør i Elektronikkbransjen, anbefaler å tråkke til.

- Du kan aldri kjøpe god nok tv. Kjøp gjerne litt dyrere enn du hadde tenkt. Det er ganske mye nytt hele tiden og derfor lurt å strekke seg litt om tv-en skal vare noen år.

LES OGSÅ: Fire kanon-tv-er i alle prisklasser .

2. Hva trenger tv-en hvis du skal bruke den til spillkonsoller, som pc-monitor eller til å vise bluray-film?

Vi spurte Gadgets' tv-ekspert Lars-Vidar Nordli:

- For å få utnyttet kvaliteten på Blu-ray bør TV-en ha full HD-oppløsning og HDMI-inngang. PC-er fungerer best på LCD-TV-er med 1:1 pixelmapping og HDMI- eller DVi-inngang. Eldre PC-er og en del bærbare krever en VGA-inngang. Spillkonsoller kan stort sett kobles til hva som helst, men HDMI er å foretrekke. Jo større oppløsning på skjermen, desto skarpere bilde på spillene.

3. LCD, plasma eller LED?

- LED har klare fordeler med bedre svartnivå og lys, foruten at den er svært tynn. Plasma er det stadig mindre av. Det kan se ut som om teknologien er litt på vei ut, sier selger Arnstein Verdal.

Dette betyr tv-ordene

HD

High Definition, høy oppløsning. Standard på nye tv-er. DVD og tradisjonell kringkasting har en oppløsning på 480 x 576 linjer. Alt høyere enn dette defineres som HD.

HD Ready

Tv-en kan vise signaler i oppløsningen 1280 x 720p (progressiv skanning - se definisjon under) eller 1920 x 1080i (interlaced - linjeflettet - se definisjon under). HD-klare LCD-tv-er har vanligvis 720p oppløsning og nedskalerer fra 1080i til 720p.

Full HD

Full HD brukes om tv-er med oppløsning på minst 1920 x 1080p.

Interlaced og progressivt

Liten "i" etter oppløsningen betyr "Interlaced" - linjeflettet - de horisontale linjene oppdateres annenhver gang tv-bildet tegnes opp, og skaper et helt bilde i løpet av to opptegninger.

Liten «p» står for progressiv skanning - hele bildet tegnes opp i én sekvens. Begrepene er godt forklart her (Lyd og bilde).

Hertz/Hz

Bildefrekvens - hvor ofte bildet oppdateres. En Hertz er egentlig "en svingning (hendelse) per sekund". Moderne tv-er har normalt en bildefrekvens fra 50 til 200 Hz.

Kontrastnivå

Forskjellen mellom mørke og lyse partier i bildet. Du kan også kalibrere kontrastnivået selv. Her er en bra blogg om emnet.

HDMI

HDMI-kabelen erstatter SCART, og er den kabelen som har med størst kapasitet for digital overføringer. HDMI støtter alle videosignaler fra pc eller tv. Mye annet utstyr, som spillkonsoller, bruker samme grensesnitt. HDMI-overføring støtter høyoppløst video og 8 kanaler med ukomprimert lyd i en og samme kabel.

SCART

Europeisk standard for bildeoverføring. SCART-kontakten kan overføre tre forskjellige typer videosignal: kompositt, RGB og S-Video, men ikke samtidig.

MPEG 2 og 4

MPEG 2 er standardformatet for digitale tv-signaler sendt over kabel, bakkenett eller satelitt. Tilsvarende format brukes på DVD-plater.

MPEG 4 er et paraplybegrep som brukes om en rekke ulike metoder for å komprimere digitale lyd- og bildesignaler, f.eks AAC, Divx og streaming via Quicktime.

DVB-T og DVB-C

Digital Video Broadcasting - Terrestial euro-standard for kringkasting av digital-tv over digitalt bakkenett. Dgital Video Broadcasting - Cable. Euro-standard for kringkasting av digital-tv over kabel.

Kilder: Wikipedia, Lyd og Bilde, videokalibrering.blogspot.com

Andersen er ikke enig.

- Plasma en helt annen teknologi enn LCD, men er stadig aktuell. Den bruker mer energi og bildet blir dannet på en annen måte. Svartnivået er like bra som på en LCD med LED. LED og LCD er egentlig det samme. LED er en tilleggsteknologi som gir bedre bakgrunnslys; lysrør erstattet av lysdioder. Det blir bedre bilde fordi belysningen er meget avansert, skjermen er tynnere og strømforbruket er lavere.

- Mange vil ikke se den store forskjellen. Plasma gir bra sortnivå og fargenyanser, men ofte tunge tv-er. LCD-TV-er kan se litt skarpere ut, og har også fått veldig bra sortnivå etter hvert. LED er egentlig bare en variant av LCD-TV, men LED-baklys gjør dem mye tynnere enn vanlige flatskjermer, sier Lars-Vidar Nordli.

4. Betyr størrelsen noe for kvaliteten på tv-bildet?

- Nei, den har ingenting å si, sier Erik Andersen.

Lars-Vidar Nordli er ikke helt enig:

- Det er vanskeligere for produsentene å levere bra kvalitet på en stor skjerm enn en liten. Spesielle svakheter i en 46-tommer kan være mindre påtakelige i en 37-tommer.

5. Krever Full HD stor skjerm?

- Ja. For å få full glede av FULL HD, bør du ha en stor skjerm, fra 50 tommer og oppover. På en mindre skjerm får du ikke så mye utbytte av dette formatet, sier Andersen.

- Nei, det kommer mer an på hvor langt unna skjermen du sitter, sier Nordli.

6. Trenger du FullHD eller er HD Ready bra nok?

- Det er ikke lett å se forskjell. Foreløpig er det også svært lite innhold som sendes i HD. Så for de aller fleste vil HDReady være bra nok, mener selger Arnstein Verdal ved Lefdal.

- HD Ready vil være absolutt bra nok, med mindre du ser mye HD-innhold og har veldig stor skjerm, mener Andersen.

- HD-ready kan være bra nok, spesielt i mindre størrelser (32-37 tommer), men generelt vil jeg anbefale full HD uansett, sier Nordli.

7. Har Hertz noe å si for bildekvaliteten?

Hertz er måleheten for gjenoppfriskingsfrekvensen, altså hvor hyppig tv-bildet oppdateres.

- Hertz har stor betydning. 100 Hertz gir langt rolige bilder enn 50 Hertz. Det ideelle er egentlig 200 Hertz, sier Andersen.

- Det har mer å si for bildeopplevelsen. Bevegelser kan se jevnere og glattere ut, men du kan også risikere at 100 og 200 Hz TV-er gir merkelige effekter i enkelte scener.

8. Må jeg kjøpe kjente merker og modeller?

- Et kjent merke gir tryggere kjøp og sikrer deg også god service, sier Erik Andersen.

- Ukjente merker er ofte lite testet, og derfor utrygge kjøp. Kvaliteten på materialer og bildeprosessering er gjerne dårligere, sier Nordli.

Har du flere spørsmål om tv-kjøp? Bruk kommentarfeltet under.

Denne saken ble første gang publisert 18/11 2009, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også