Kunstneren malte rett på veggen

Nei, dette er ikke et tapet

Konseptkunstneren Jan Christensen arbeider rett på stueveggen. Den er nå verdt 120 000 kroner.

Rett på veggen. Verket dekker hele den ene stueveggen. Lenestolen og marmorbordet er designet av Eero Saarinen for henholdsvis Vitra og Knoll. Gulvlampen av Alvar Aalto er fra Artek.

Rett på veggen. Verket dekker hele den ene stueveggen. Lenestolen og marmorbordet er designet av Eero Saarinen for henholdsvis Vitra og Knoll. Gulvlampen av Alvar Aalto er fra Artek. Foto: Niklas Hart

Publisert Oppdatert

Om Jan Christensen

  • Norsk konseptkunstner og kurator (f. 1977), bosatt i Berlin.
  • Utdannet ved Statens Håndverks- og kunstindustriskole (1997-2000).
  • Står bak en rekke utstillinger og installasjoner, både i private og offentlige rom.
  • På nett: janchristensen.org og gerhardsengerner.com.

I leiligheten på Tjuvholmen dras blikket umiddelbart mot den ene stueveggen. Så begynner det å vandre. Fra venstre til høyre, opp og ned, og tilbake.

Små og store bokstaver følger hverandre i et uregelmessig, labyrintisk mønster. Yessir nosir yessir. Eller var det nosir yessir nosir?

Teksten har hverken begynnelse eller slutt. Den går i loop.

Jan Christensens kunstverk har ingen rammer. Bare vegg, vegg og himling. Og avsluttes rett over rygglenet på sofaen.

Verket er oppført akkurat for denne leiligheten, rett på gipsen, og det uten et eneste penselstrøk. Derimot har det gått med mange ruller maskeringsteip.

Verktøyet er "banalt og billig"

– Selve verktøyet er banalt og billig. Vanligvis brukes teip til å lage en lang linje, også i kunsten, men her er den altså brukt til å lage tekst. Man kan ane prosessens når en går tett på og ser de avrevne kantene, forklarer Christensen.

– Hva har maskeringsteip og utsagnet «Yes Sir, no Sir» med hverandre å gjøre?

– Både teknikk og tekst formidler en slags underdanig, robotaktig eksistens. Selv som kunstner er man bare en del av et stort maskineri i en verden der masse rart foregår. For meg er ikke kunsten opphøyd, men noe som skal skli inn blant alt annet.

Den gule versjonen. Det er få verk jeg liker å repetere, men Yessirnosiren fungerer i mange varianter i mange sammenhenger, sier Christensen. Tidligere har han laget andre versjoner i andre farger, både til offentlige og private rom. Astrup Fearnley Museet har kjøpt ett av dem. Men den gule versjonen finnes bare i dette hjemmet.

Den gule versjonen. Det er få verk jeg liker å repetere, men Yessirnosiren fungerer i mange varianter i mange sammenhenger, sier Christensen. Tidligere har han laget andre versjoner i andre farger, både til offentlige og private rom. Astrup Fearnley Museet har kjøpt ett av dem. Men den gule versjonen finnes bare i dette hjemmet. Foto: Niklas Hart

– Som sofaer, lamper og gulvtepper?

For meg er ikke kunsten opphøyd, men noe som sklir inn mellom alt annet.
Kunstner Jan Christensen

– Det også. i mange tilfeller tenker jeg like mye på konteksten som designere og arkitekter gjør. Og jeg tror ikke dette verket passer over alt, blant annet synes jeg det kreves en del av innredningen og kunsten for øvrig. Møbler av Hella Jongerius ville for eksempel passet perfekt her. Den nye generasjonen nederlandske designere leker jo med de samme tingene som jeg gjør.

– Er du ikke redd for at kunst og møbler kan krangle om oppmerksomheten?

– Nei, kunstverket kan gjerne være tilbaketrukket. Det er bare spennende at kunsten følger de samme spillereglene som møbleringen.

Mens møbler, bildekunst og annet løsøre kan stokkes om på ved behov, er Christensens «Yessirnosir 2014» en integrert del av boligen. En kunstinvestering på 120 000 kroner.

Men hva gjør eieren om hun flytter?

Leiligheten er innredet med moderne klassikere, blant annet Eero Saarinens tulipanstoler fra 1955.

Leiligheten er innredet med moderne klassikere, blant annet Eero Saarinens tulipanstoler fra 1955. Foto: Niklas Hart

Nei, dette er ikke tapet. Malerullen er ryddet vekk og sofaen er nettopp skjøvet på plass. Kunstverket «Yessirnosir 2014» er ferdig.

Nei, dette er ikke tapet. Malerullen er ryddet vekk og sofaen er nettopp skjøvet på plass. Kunstverket «Yessirnosir 2014» er ferdig. Foto: Niklas Hart

– Hun bør ikke la det stå igjen. Det er noe av styrken til den konseptuelle kunsten, at det kan gjenskapes. Kunsten ligger ikke i malingen eller i strøket.

– Hvor ligger den da?

– I sertifikatet. Der finner man fargekoden samt et sett instruksjoner for hvordan verket skal oppføres, det trenger ikke nødvendigvis være meg. Denne lisensen gir retten til å gjenskape verket i fremtiden, hvor som helst. Skal verket selges, er det lisensen man selger, og da må alle realiserte versjoner fjernes.

– Hvordan ville du reagert om noen hadde latt seg inspirere til å lage et Christensen-inspirert verk på egen hånd, i sitt eget hjem?

– Det ville vært en ære, men jeg tror ikke det så realistisk. De fleste ønsker nok et ekte verk, ikke en kopi. Dessuten vil en snart merke hvor omfattende arbeidet er, og mangle den overbevisningen som skal til for å fullføre.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning