Bente trengte bare å se på leiligheten på Tøyen i tre minutter før hun var solgt

Da Bente Helenesdatter Pettersen (57) så den lyse hjørneleiligheten som var til salgs i Lille Tøyen Hageby i 1997, var hun solgt.

- Jeg ble helt forelsket. Det var inngangen fra hagen, de store trærne og den lyse og luftige leiligheten hadde lys fra tre kanter ... Her skulle endelig datteren min få hage!

Bente smiler over minnet.

- Jeg tror jeg så på den i tre minutter, og så bød jeg.

Hodejegeren, som også er fotograf og kunstmaler, var langt fra den eneste leiligheten hadde hatt en amorøs effekt på. Selgeren var nemlig en kvinne som hadde leid ut et av rommene sine til en mann, og søt musikk hadde oppstått mellom dem. I den gode karmaen flyttet Bente og datteren inn i nabolaget, der gamle damer steker vafler til det lokale fotballoppgjøret på søndager, og der man alltid er velkommen inn til naboer som griller i hagen.

Den avslappede, sosiale atmosfæren i hagebyen er noe Bente også har brakt med seg inn hjemmet sitt. Så fort du kommer innenfor døren høres knitrelyder fra ildstedet på kjøkkenet.

Ulike hvite nyanser har selskap av mørkt treverk og luftige lamper, og på veggene henger store fotografier og malerier – de fleste fra Bentes egen produksjon. Leiligheten er full av personlige detaljer som Bente har samlet gjennom årene.

Søker etter motsetninger

- Hjemmet mitt kommer aldri til å se ut som dem du ser i interiørkataloger, for jeg synes det er viktig å skape noe personlig. Og aller best liker jeg det som ikke passer helt inn, smiler Bente, og viser vei ned i leilighetens underetasje.

Der henger en diger lampe ned, midt i rommet. En lampe Bente har stanget i utallige ganger, men som like fullt henger akkurat der den må henge, ifølge eieren. For når Bente jobber med interiøret i et rom, så er det ikke harmoni hun leter etter. Det er heller motsetninger.

- Jeg synes det er kult å sette ting sammen som egentlig ikke passer sammen. Jeg vil for eksempel aldri ha bare varme farger, jeg må alltid blande med noe kaldt. Strukturen i bildene mine eller interiøret kan godt være hard, men da må det være noe i nærheten som er mykt også. Og hvis konsistensen på noe er tungt, er det fint å kombinere det med noe lett.

Det lette og luftige er den største luksusen et hjem har, mener Bente. Derfor lever hun etter en regel som sier at hun aldri skal ha ting fremme som hun ikke virkelig må ha fremme. Noe som er en utfordring når man er såpass sentimental som 57-åringen.

Utfordring å kvitte seg med ting

- Jeg har nesten to-tre barndomshjem gjemt i kjelleren. Jeg tror alle her på Lille Tøyen synes det er den største utfordringen ved å bo her – vi har flere etasjer som innbyr til å ha for mye stæsj!

Artikkelen fortsetter under bildegalleriet.

STUE: Bildet på veggen er av Tor Arne Moen, en av Bentes favorittkunstnere. Sofaen heter Orlando og er fra Bolia. En av putene er hjemmesydd av tynne frottéhåndklær, en i fløyel er fra Day Birger & Mikkelsen og en i strikk er fra butikken Røst. Papirlampen Trianon fra Artecnica er kjøpt på designdelicatessen.no. Manila-glassbordet har Bente funnet på finn.no og teppet er et indisk vintageteppe hun har kjøpt av en stylistvenninne.

UNDERETASJEN: I underetasjen har Bente innredet soverom og stue, og midt i rommet svever messinglampen fra Millas Boutique som et forstyrrende og helt riktig element. – Jeg hengte den på en knagg som var der fra før, og så ble den hengende, forteller Bente. Hylleseksjonene i teak har hun funnet på finn.no og den lave palisanderbenken er fra Boform.

ÅPENT: I trappen henger et av hennes egne fotografier, mens et foto av Tom Sandberg har fått plass over stereobenken fra Bentes barndomshjem. Hun har pusset ned den blanke teaken, slik at overflaten er blitt matt. Anlegget består av en Radionette-forsterker og Tandberg-høyttalere, som Bente har kjøpt i en bruktbutikk.

DETALJER: Det matte bordet i fiberbetong og de gylne skålene fra Eske står godt sammen, og viser Bentes sans for motsetninger.

I tillegg til generell overflateoppussing, er badet det eneste rommet Bente har renovert i løpet av de snart nitten årene hun har bodd på Lille Tøyen. Terrazzo-gulvflisene har hun kjøpt via respo.se. – De leverer for det meste til industrimarkedet, men det er mulig å få kjøpe rester veldig billig, forteller hun. Vasken er fra Boform, og avfallsbøtten fra Vipp.

SOVEROM: Det blå sengetøyet fra Eske gir sammen med den rustrøde murveggen farge til det hvite kjellerrommet. Den avlange pynteputen i silkevelur har Bente laget selv, ved å rulle sammen en rimelig dyne inni et trekk hun selv har sydd. Tekstilet kjøpte hun på rainbowfashion.no. De store fotografiene over sengen er Bentes egne, og viser datteren Malin. Palisanderbordet, som minner henne om barndomshjemmet, har Bente kjøpt på loppemarked.

EN LYS IDÉ: Bente har lampedilla og kan bli euforisk av lykke når hun finner en hun elsker, om det er for fem kroner i en bruktbutikk eller til en pris som krever at man drar kredittkortet i blinde i en designforretning. Papirlampen fra Le Klint er kjøpt på lyseideer.no. Småbordet er fra det tidligere Hilmers Hus og stråmatten er fra Plantasjen.

KJØKKEN: Kjøkkenet er hvitt, men likevel et lunt rom. Grønne planter og det gamle serviset fra Bentes barndomshjem bidrar til dette. Det mørke bildet hun selv har laget, lysestakene og morteren fra Tom Dixon, samt gullbeholderne fra Bolina og Blomsteroasen, motvirker at helheten blir for yndig. Stringstolen Arkys er kjøpt på kollektedby.no.

DETALJER: Den tunge lampen i tre fra Olsson & Jensen i vinduskarmen har en lys og luftig skjerm. Treskrinet ved siden av er laget av en av Bentes grandonkler, og har alltid stått i Bentes barndomshjem. Den slitte treoverflaten gjør seg mot den gylne glasslysestaken fra Louisiana og den blanke vasen fra Blomsteroasen.

DETALJER: Platen oppå bordet er i fiberbetong og ble bestilt på ByggImpuls. – Platen er som en hatt, du kan ta den av og på. Fiberbetong er lett, så jeg trengte ikke å forsterke gulvet, jeg kan ha det ute også, og hvis det blir for røft, kan jeg pusse det.

Så Bente rydder unna, men beholder noen av de forstyrrende elementene. De som ofte finner sin plass helt tilfeldig, fordi hun har satt dem fra seg mens hun holder på å finne ut hvor hun skal ha dem.

-  Det bidrar til at jeg får en hjemmefølelse. Antageligvis fordi det er sånn jeg har vokst opp hos besteforeldrene mine. I et skikkelig arbeiderhjem, der vi hadde falsk panel i palisander og bjørk, samt en million duppeditter, fordi de tok vare på alle gaver de fikk og alt vi lagde som barn. Men for et koselig hjem! Jeg tror mye av arven derfra er det jeg har ønsket å ta med meg inn hit. Det skal være rolig, ikke mas, ingen prestasjon.

Hun setter seg ned ved det store fiberbetongbordet på kjøkkenet, der gjestene kan sitte så lenge de vil, og der materialet tåler sølet både fra malestunder med barnebarnet Bob, og vinkvelder.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

- Ofte sitter vi her, men noen ganger har vi sofaselskap, og da ringer jeg og bestiller pizza. Da skjer det ofte at noen sovner på sofaen. Og da vet jeg at jeg har lyktes!

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Klikk Bolig på Facebook.

Denne saken ble første gang publisert 12/06 2016, og sist oppdatert 28/04 2017.