Gratis hage med vekster fra skogen
Grønt, gratis og grisefint med planter fra skogen
Skogen er full av skatter. Gå på jakt etter egnede planter og skap naturhage i egne krukker og balkongkasser.
Del på FacebookEn frodig og sval hage som steller seg selv, ja det drømmer mange av oss om.
Å skaffe seg en prydhage behøver heldigvis ikke koste all verden. Skogholtet og utmarken der stylist Juni Hjartholm har gått på skattejakt, er privateid.
Stylisten innhentet tillatelse fra grunneier på forhånd, og undersøkte om det var planter der som var fredet før hun skred til verks.
- Først ville jeg lage et dressert buskas. Da valgte jeg å starte med å hente inn russekål, Bunias orientalis, som tilhører korsblomstfamilien, sier Juni Hjartholm til Bonytt.
Den kan bli fra 60 til 100 cm høy, og får gule, velduftende blomster i månedskiftet juni/juli.
- Du kan finne rikelig av den på sletter. Avblomstret minner denne planten om bambus, og den foretrekker torvjord og fuktig jord, sier Juni.
Hun kombinerte russekål med bregnen strutseving, Matteuccia struthiopteris. Denne bregnen blir fra 70 til 150 cm høy, og foretrekker også fuktig jord. I naturen voksen den gjerne i bekkefar.
- De små, snegleformede skuddene egner seg best til omplanting, sier Juni.
I tillegg hentet hun inn et bøketre, Fagus sylvatica, som i naturen kan bli fra 25 til 35 m høyt.
- Men i krukke blir de ikke så store, sier Juni.
Bøk trives i varmt, fuktig klima med lang vekstsesong, og liker heller ikke svært lave vintertemperaturer. Tretypen er skyggetålig og trives i dyp, kalkrik jord med noe grusblanding.
Slik komponerte hun denne samlingen:
Å setter opp en eller annen form for treller, eller netting som plantene kan slynge seg oppetter, er et annet godt tips.
- Humlen er en fantastisk klatrevillig, hardfør slyngplante som tilhører hampefamilien og vokser vilt over store deler av landet, sier Juni.
Humlen vokser fort, kan bli både seks og sju meter høy, og visner ned til roten hver vinter.
- Planten vil ha sol, gjødslet, lett jord og vann når det er tørt vær. Humlen er en kjent ingrediens i øl, men kan også brukes som smakstilsetning i en sommersuppe, sammen med andre grønnsaker, sier Juni.
På bildet under ser du humlen til venstre, og planten geitvikke, Galega Officinalis i midten. Denne planten tilhører erteblomstfamilien, som har 140 arter.
- Vikker fins i nordlige tempererte strøk. De fleste arter slyngtråder, slik at de kan klatre oppover, sier Juni.
Til høyre i bildet ser du vindeslirekne, Fallopia Convolvulus, er en annen fortvoksende plante. Stenglene blir opp til 80 cm lange, og trives der det er solfylt og godt drenert jord.
Selv for deg som synes det er vanskelig å kjenne igjen de ulike plantene, finnes det tips.
- En tue med kraftig, viltvoksende gress kan du røske opp med røttene og putte i en krukke. Etter hvert får du kanskje små blomster på planten din, det er alltid spennende å følge med på utviklingen her, sier Juni.
Heng en potte med viltvoksende gress fra taket, hjørnet på garasjen, eller fra en grein i hagen.
Den uventede plasseringen av noe du er vant til å se på bakken, gjør selv gress til en prydplante.
En miks av ville blomster, er også sjarmerende i krukker.
- Start for eksempel med rødkløver, Trifolium Pratende, som tilhører erteblomstfamilien og vokser i næringsrik jord, beitemarker, åkerkanter, veikanter og skogbryn, ja svært mange steder, sier Juni.
Rødkløveren blomstrer fra mai til oktober og blir opp til 80 cm høy. Bladene og blomsterhodet kan brukes i salater.
- Ved siden av rødkløveren fulgte jeg på med fagerfredløs, Lysimachia Punctata, som tilhører nøkleblomfamilien, og kan bli opp til 70 cm høy. Den trives best i fuktig mark i skogbryn og på myr og enger, sier Juni.
De store bladene tilhører hestehoven, Tussilago.
- Planten er en urt i kurvplantefamilien. Den blir mellom 5 og 20 cm høy. Stengelen med blomsten titter frem allerede i mars eller april, og først senere på våren vokser bladene frem. Den trives best i leirjord og vokser over hele landet, sier Juni.
Slik komponerte hun gruppen:
Ønsker du deg en kjøkkenhage, kan du få mye glede av spiselige ugressplanter som Løvetann, skvallerkål og brennesle.
- Løvetannblader kan du plukke, planten vil stadig få nye. Setter du en bøtte over, får du lysere og mildere blader, sier Juni.
Les også:
Så lett får du kjøkkenhage på terrassen
Denne saken ble første gang publisert 05/06 2014, og sist oppdatert 30/04 2017.