Om prosjektet:

Hvem bor her:

En tobarnsfamilie med hund.

Hva ser vi?

Enebolig på Tåsen i Oslo, tegnet av arkitekt Per Morten Josefson i 1990. I dag driver han arkitektfirmaet Oker.

Hvorfor ser vi på det?

Fasaden av bølgeblikk er husets mest oppsiktsvekkende trekk, men slett ikke det eneste.

Hva som gjør at et hus blir utpekt til verdens beste, vil variere fra person til person.

Men for deg som liker spesielle hus, bør du kikke nærmere på bølgeblikkhuset i denne reportasjen.

- Jeg kjente en umiddelbar kjærlighet til huset. Her ville jeg bo, sier beboeren om sitt første møte med dette blikkhuset.

Skjønt, det var ikke bølgeblikket som fikk fart på pulsen. Det var det inni som gjorde utslaget:

- Høyden opp til mønet i stua. Utsynet. Alt lyset.

Ganske riktig, her inne bader man i sollys.

Men hva var egentlig greia med den bølgeblikkfasaden?

Litt fakta om bølgeblikk

Begrepet "blikk" brukes om tynne utvalsede plater av metall, som regel jern.

I dette tilfellet dreier det seg om galvanisert jernblikk med et overtrekk av sink. Når platen er formet med ned- og oppbøyninger, blir materialet stivere.

Det blir bølgeblikk, et typisk annenrangsprodukt som preger slumbebyggelsen utenfor megabyer som Mumbai, Manila og Mexico by.

Blikkfasaden er et heller uventet syn blant villaene som smykker eplehagene på Tåsen.

Og i dag, nesten tjuefem år etter at den siste naglen ble hamret inn, er fasaden like fin. Uten at noen har måttet løfte en finger. Langt mindre en malerkost.

Denne saken sto først i Bonytt nr 3 2014.

METALLISK GLØD: Strålene fra morgensolen reflekteres fra fasaden med en sjelden glans. © Foto: Niklas Hart

Denne saken sto først i Bonytt nr 3 2014.

LODDRETTE BØLGER: Fasaden ble valgt for å understreke den høye, slanke bygningskroppen. Som bonus: null vedlikehold. © Foto: Niklas Hart

Denne saken sto først i Bonytt nr 3 2014.

ÅPEN LØSNING: Kjøkkenet var opprinnelig avskåret fra stuen. Overskapene ble fjernet for å knytte rommene sammen. For å skape et enhetlig uttrykk, er det brukt hvitmalt mdf både som kledning til ventilatoren og som hyllematerial. Styling: Juni Hjartholm. © Foto: Niklas Hart

Arkitekt Per Morten Josefson tegnet huset til seg og sin familie tilbake i 1990. Også da var blikk et uvanlig byggematerial i Norge.

- Tomten er trang og vanskelig, så huset måtte bli smalt og høyreist. Jeg ønsket å forsterke uttrykket ved å finne en kledning med stor grad av vertikalitet, sier han til Bonytt.

- Bølgeblikk har disse formale egenskapene. Dessuten synes jeg materialet bryter lyset så fint, sier arkitekten, som selv bodde her i 20 år.

Når huset så fikk nye eiere, var det altså kjærlighet inne i bildet. Men blind var den ikke. I de nye beboernes øyne fantes det nemlig potensial for forbedringer.

Det var aldri snakk om ekstrem forvandling. Tvert imot, dreide det seg om å få enda mer ut av de kvalitetene som lå i huset. Utsikten, for eksempel.

Denne saken sto først i Bonytt nr 3 2014.

NY PLASSERING: Røykrørets shakeraktige sikk-sakk-ferd gjennom rommet forteller at vedovnen er blitt flyttet på. Dette for å frigjøre plass til et realt langbord. De gamle pinnestolene er trolig fra Sandvik møbler. Sittebenk med oppbevaringsplass er tegnet av Søren Sandved. Styling: Juni Hjartholm. © Foto: Niklas Hart

Denne saken sto først i Bonytt nr 3 2014.

STERKE KONTRASTER: Den røffe trappen er designet til huset, og er utført i svartlakkert stål. Fotografiet av hesten og geita er ved Petter Hepsøe. Kongepuddelen Brigg er familiens firbente medlem. Styling: Juni Hjartholm. © Foto: Niklas Hart

Denne saken sto først i Bonytt nr 3 2014.

SKREDDERSØM: Innredningen er levert av den danske håndverksbedriften Koch Køkken. Denne modellen er i røyket eiketre med detaljer i syret kobber. Den veggmonterte lampen Tolomeo kommer fra Artemide. Styling: Juni Hjartholm. © Foto: Niklas Hart

Denne saken sto først i Bonytt nr 3 2014.

SOLID: Langbordet fra Koch Snedkeri består av én, eneste stor planke av røyket eik. Styling: Juni Hjartholm. © Foto: Niklas Hart

Hele andre etasje vender mot balkongen og foldedørene i sør. Her flommer solen inn, og her dras blikket ut. Over nabohusenes tak, mot byen og fjorden. Den som holdt på inne på kjøkkenet var tidligere avskåret fra alt dette. Derfor ble overskapene fjernet, og innredningen stokket om på.

Vips, ble det fjordutsikt fra kjøkkenbenken også.

Familien fikk hjelp av en arkitektkompis, Søren Sandved. De viktigste rekvisittene var papir, blyant og vin.

Det ble mange skisser: kjøkkenskap, bokhyller, køyesenger, tv-sofa og klesskap. Da tegningene var på plass, gjaldt det bare å finne en snekker med sans for presisjon.

Denne saken sto først i Bonytt nr 3 2014.

LANGE LINJER: Rommet innenfor allrommet benyttes som tv-stue. Rommet kan lukkes ved hjelp av en skyvedør. Men som regel står den oppe, for å sluse lyset på kryss og tvers her oppe i annenetasjen. Den rødbeisede stolen LCW er fra Vitra. Styling: Juni Hjartholm. © Foto: Niklas Hart

Denne saken sto først i Bonytt nr 3 2014.

GODT TILPASSET: I tv-stuen har arkitektvennen Søren Sandved tegnet et raust sittemøbel med dype skuffer under madrassen. Bruken av kryssfiner er typisk for hjem der arkitekter har fått boltre seg: Materialet er rimelig, solid og lett å jobbe med. Putene er fra Verket interiør. Styling: Juni Hjartholm. © Foto: Niklas Hart

Denne saken sto først i Bonytt nr 3 2014.

UFORGLEMMELIG: Nisjen som utgjør inngangspartiet er kledd med stående panel. Vedstabelen under overbygget til høyre bidrar ytterligere til å balansere preget av metall, betong og asfalt. © Foto: Niklas Hart

Og nå som prosjektet begynte å vokse, hvordan angripe den vedovnen som sto i veien for et realt langbord på kjøkkenet?

Løsningen ble simpelthen å flytte stålbeistet halvannen meter lenger inn i stuen.

Slik fikk familien mulighet til å ha enda flere til bords. Og huset fikk et røykrør som gjør en skulpturell nittigraders knekk, så en knekk til, før det endelig ender i pipa.

Utvendig er huset som før. Og om du går forbi, kan du ikke unngå å stoppe opp og titte litt ekstra.

Det er noe med det blikket.

Les også:

Dette huset trenger aldri maling eller beis

De som bor her får ikke strømregning

Slik får du et lekkert modulhus

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!