Utgangspunktet:

  • Mari Frogner (39) jobber som koreograf i London, der hun bor sammen med sin walisiske mann, IT-konsulent Neil Cooke (41).
  • Hagen er på cirka 400 kvm, og var fullstendig overgrodd da paret kjøpte eiendommen i 2010. I likhet med det tilhørende huset, taklet Mari og Neil hagen som et oppussingsobjekt.
  • Huset ligger i Blackheath, sørøst i London.

Historien om denne hagen begynte lenge før Mari Frogner og mannen Neil Cooke skrev under kjøpekontrakten for den, og det tilhørende huset.

Historien om hagen begynte sent på 1970-tallet, da Mari tilbrakte mang en sommerferie springende rundt på bare føtter i den bugnende storhagen til sin mormor på Lillehammer.

– Den perfekte hagen for meg er akkurat som min mormors hage, en vilter blomstereng med aldrende frukttrær og plass til ballspill, egen kjøkkenhage og mange sitteplasser, noen skyggefulle og andre i solen. Det sildrer også en liten bekk gjennom den. Å gjenskape en norsk hage med alle disse elementene midt i en storby, er selvfølgelig en utfordring. Hagen vår har for eksempel ingen naturlig vannkilde, men den er sørvendt og har masse sol, sier Mari til Bonytt.

Men med sine 400 kvadratmeter er den rommelig for en byhage i London å være, og at den var overgrodd da de overtok, var i Maris øyne positivt.

– Overgrodd betyr bare at den ikke er strømlinjeformet. Ved å rydde opp i den fikk vi satt vårt helt eget preg på den. Innimellom villniset fant jeg minst et halvt dusin velvoksne hagebusker som syriner og kameliaer, som jeg elsker. Dette er sentvoksende planter, og var for meg et ypperlig utgangspunkt for å få til den hagen jeg drømte om, sier hun.

Dermed var prosjektet i gang.

Ofret garasjen. Betongbryggen Mari sitter på, var før en trang garasje. Hun og mannen bestemte seg for å beholde grunnmuren fra garasjen og å innlemme den i resten av terrassen. De har ikke angret, selv om bilen nå er forvist til innkjørselen. Styling: Tone Kroken. © Ragnar Hartvig

Mari ga Neil ansvaret for å klippe plenen. Det løste han ved å skaffe en robotplenklipper. – Den har vi døpt Elmo, og den sparer oss for arbeid, men egentlig ikke for tid. For vi ender opp med å sitte ved bordet her med en kopp te eller et glass vin og se på at den tusler rundt på plenen, sier Mari. Styling: Tone Kroken. © Ragnar Hartvig

Byggmesteren som sto for renoveringen av huset, som er fra 1929, bygget også den nye terrassen. Paret har direkte utgang fra kjøkken og stue til hagerommet. Mari og Neil la selv ny plen foran terrassen. © Ragnar Hartvig

Vi spiser ertene rett fra stengelen. Uansett hvor mye vi dyrker, blir det aldri nok.

Mari Frogner

Den delen av hagen som ligger lengst unna huset var så overgrodd at de måtte hakke seg inn for å finne nabogrensen.

– Vi leide inn et profesjonelt firma til å fjerne elleve døde trær. De hjalp oss også med å beskjære det vi ville beholde, slik at de plantene og trærne som fikk stå, har fått bedre levekår, sier Mari.

Den midterste delen av hagen var derimot relativt åpen, så der plantet paret en frukthekk, som lar dem høste inn villepler, plommer og kirsebær, og en buksbomhekk.

– Vi flyttet på busker og trær som allerede fantes, og fylte på med det vi savnet. Målet var å skape mange gode soner i hagen. Da føles den større enn den er, fordi alle sonene har tydelige bruksområder, sier Mari.

Den gamle garasjen måtte vike for en ny terrasse med ulike sittegrupper, ettersom garasjen av en eller annen grunn hadde fått den mest solfylte plassen på tomten.

Og omtrent midt i hagen plasserte de et langbord, som delvis får skygge fra et gammelt epletre.

Bålpannen bæres frem både til grilling og for å kunne sitte ute på kjølige kvelder, slik at utesesongen varer lengst mulig.

Mari ønsket at hagen skulle få være litt vill, og ikke så striglet. Det går likevel fort et par timer om dagen med til hagearbeid i høysesongen. Redskapene er diskret plassert i det grønne skuret. Vedskjulet har Neil bygget. Styling: Tone Kroken. © Ragnar Hartvig

Mari ville ha grønnsakshage, så Neil bygget kassebed etter hennes spesifikasjoner. – Vi er ikke selvforsynt hele året, men det er en to-tre måneder om sommeren der vi ikke kjøper grønnsaker i det hele tatt, sier Mari. Styling: Tone Kroken. © Ragnar Hartvig

Mari dyrker asparges, artisjokker, bladbete, rødbete, mais, vintersquash og vanlig squash, kål og brokkoli, fem sorter bønner, hvitløk, purre, erter, blomkål, poteter og krydderurter i grønnsakhagen. I tillegg dyrker hun rabarbra, jordbær, bringebær, rips, solbær, bjørnebær og stikkelsbær, samt epler, pærer og plommer. Mye blir brukt til å lage saft, syltetøy, gelé og vin av. Styling: Tone Kroken. © Ragnar Hartvig

Hver vår er det like spesielt å se hagen spire og gro etter en grå vinter.

Mari Frogner

Men på høysommeren blir det så varmt i den sørvendte hagen, at de helst spiser innendørs.

– Før vi fikk hage ble jeg alltid litt trist når det var dårlig vær, for da følte jeg meg innestengt. Derfor har vi sørget for at vi når har god forbindelse mellom huset og hagen, med skyvedører som går fra gulv til tak mot terrassen. Da føler jeg meg som om jeg er ute også når jeg sitter i stuen, sier hun.

Ønsket om en sildrende bekk imøtekom paret med å finne plass til et mindre fuglebad mellom alle vekstene.

Det meste gror egentlig ganske bra her, Mari mener selv det er fordi hagen har både solfylte og mer skyggefulle plasser. I tillegg velger hun stort sett robuste planter.

– Matjorden har litt leire i seg, så gulrøtter og andre rotgrønnsaker er litt vanskelige å få til. Og av en eller annen grunn har jeg hatt problemer med å få stokkroser til å etablere seg, sier hun.

Så sant det ikke pøsregner er Mari i hagen hver dag i sommerhalvåret. – Det tar fort en time å vanne krukker og bed, så luker jeg litt, også må jeg se etter om noe nytt har blomstret, sier hun. © Ragnar Hartvig

Grønne fingre. Mari synes det er vanskelig å få rotfrukter til å gro i hagen, men har ikke noe problem med å finne nok ting å dyrke frem. © Ragnar Hartvig

Det kan selvfølgelig irritere henne at det som gror og trives aller best i hagen er ugress og snegler.

– Men slik er det jo dessverre for alle som har hage, det kreves en innsats for å holde den slik man liker den best. I de periodene der jeg er uten jobbprosjekter, kan jeg fort bruke tre timer daglig på hagearbeid. I tillegg har vi leid inn en gartner to timer hver uke, slik at det ikke skal bli overgrodd i de periodene der vi ikke rekker å gjøre noe særlig her ute selv, sier hun til Bonytt.

– Så lenge det ikke regner, er jeg veldig fornøyd med å gå ut og pusle med hagen. Jeg liker nok våren aller best. Tulipanene mine er jeg veldig fornøyd med, jeg har flere hundre, og det er noe spesielt når alt kommer ut i fargerik blomst etter en grå vinter.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!