Lillehammer i London

Historien om denne hagen begynte lenge før Mari Frogner og mannen Neil Cooke skrev under kjøpekontrakten for den, og det tilhørende huset.

Historien om hagen begynte sent på 1970-tallet, da Mari tilbrakte mang en sommerferie springende rundt på bare føtter i den bugnende storhagen til sin mormor på Lillehammer.

– Den perfekte hagen for meg er akkurat som min mormors hage, en vilter blomstereng med aldrende frukttrær og plass til ballspill, egen kjøkkenhage og mange sitteplasser, noen skyggefulle og andre i solen. Det sildrer også en liten bekk gjennom den. Å gjenskape en norsk hage med alle disse elementene midt i en storby, er selvfølgelig en utfordring. Hagen vår har for eksempel ingen naturlig vannkilde, men den er sørvendt og har masse sol, sier Mari til Bonytt.

Men med sine 400 kvadratmeter er den rommelig for en byhage i London å være, og at den var overgrodd da de overtok, var i Maris øyne positivt.

– Overgrodd betyr bare at den ikke er strømlinjeformet. Ved å rydde opp i den fikk vi satt vårt helt eget preg på den. Innimellom villniset fant jeg minst et halvt dusin velvoksne hagebusker som syriner og kameliaer, som jeg elsker. Dette er sentvoksende planter, og var for meg et ypperlig utgangspunkt for å få til den hagen jeg drømte om, sier hun.

Dermed var prosjektet i gang.

Den delen av hagen som ligger lengst unna huset var så overgrodd at de måtte hakke seg inn for å finne nabogrensen.

– Vi leide inn et profesjonelt firma til å fjerne elleve døde trær. De hjalp oss også med å beskjære det vi ville beholde, slik at de plantene og trærne som fikk stå, har fått bedre levekår, sier Mari.

Den midterste delen av hagen var derimot relativt åpen, så der plantet paret en frukthekk, som lar dem høste inn villepler, plommer og kirsebær, og en buksbomhekk.

– Vi flyttet på busker og trær som allerede fantes, og fylte på med det vi savnet. Målet var å skape mange gode soner i hagen. Da føles den større enn den er, fordi alle sonene har tydelige bruksområder, sier Mari.

Den gamle garasjen måtte vike for en ny terrasse med ulike sittegrupper, ettersom garasjen av en eller annen grunn hadde fått den mest solfylte plassen på tomten.

Og omtrent midt i hagen plasserte de et langbord, som delvis får skygge fra et gammelt epletre.

Bålpannen bæres frem både til grilling og for å kunne sitte ute på kjølige kvelder, slik at utesesongen varer lengst mulig.

Men på høysommeren blir det så varmt i den sørvendte hagen, at de helst spiser innendørs.

– Før vi fikk hage ble jeg alltid litt trist når det var dårlig vær, for da følte jeg meg innestengt. Derfor har vi sørget for at vi når har god forbindelse mellom huset og hagen, med skyvedører som går fra gulv til tak mot terrassen. Da føler jeg meg som om jeg er ute også når jeg sitter i stuen, sier hun.

Ønsket om en sildrende bekk imøtekom paret med å finne plass til et mindre fuglebad mellom alle vekstene.

Det meste gror egentlig ganske bra her, Mari mener selv det er fordi hagen har både solfylte og mer skyggefulle plasser. I tillegg velger hun stort sett robuste planter.

– Matjorden har litt leire i seg, så gulrøtter og andre rotgrønnsaker er litt vanskelige å få til. Og av en eller annen grunn har jeg hatt problemer med å få stokkroser til å etablere seg, sier hun.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det kan selvfølgelig irritere henne at det som gror og trives aller best i hagen er ugress og snegler.

– Men slik er det jo dessverre for alle som har hage, det kreves en innsats for å holde den slik man liker den best. I de periodene der jeg er uten jobbprosjekter, kan jeg fort bruke tre timer daglig på hagearbeid. I tillegg har vi leid inn en gartner to timer hver uke, slik at det ikke skal bli overgrodd i de periodene der vi ikke rekker å gjøre noe særlig her ute selv, sier hun til Bonytt.

– Så lenge det ikke regner, er jeg veldig fornøyd med å gå ut og pusle med hagen. Jeg liker nok våren aller best. Tulipanene mine er jeg veldig fornøyd med, jeg har flere hundre, og det er noe spesielt når alt kommer ut i fargerik blomst etter en grå vinter.

Denne saken ble første gang publisert 23/03 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.