Eiendomsskatt

Sjekk om din by har den høyeste eiendomsskatten

Her er oversikten.

HØYESTE EIENDOMSSKATT: Dette er byen med det høyeste nivået på eiendomsskatten. (FOTO: Wikipedia Commons)

HØYESTE EIENDOMSSKATT: Dette er byen med det høyeste nivået på eiendomsskatten. (FOTO: Wikipedia Commons)

Publisert Oppdatert

Skattediskusjoner skaper generelt høy temperatur, og mange har hevdet at skatt ofte har en usosial profil. Eiendomsskatten er en av skattene som skaper bølger, og diskusjonen topper seg ved hvert kommunevalg.

Vi har gått gjennom eiendomsskatten i alle de store byene i Norge, og her ligger Skien på toppen. På bunnen finner vi Bergen.

Slik gjorde vi beregningene

Eiendomsskatt

Eiendomsskatten er den eneste skatten kommunene selv kan beslutte innført og som de har full råderett over inntektene over.

Beregningsgrunnlag: Enten takst (skattetakst) gjennomført av kommunen eller formuesgrunnlaget tilsendt fra Skatteetaten.

Skattetaksten settes for ti år av gangen.

Formuesgrunnlaget baserer seg på tall for kvadratmeterpris, som kommer fra Statistisk sentralbyrå. Formuesgrunnlaget er også utgangspunktet for å beregne boligens ligningsverdi, som benyttes ved beregning av formuesskatt. Dersom formuesgrunnlaget benyttes som utgangspunkt, skal denne verdien multipliseres med en faktor på 0,8. Årsaken er for å sikre at formuesgrunnlaget ikke overstiger markedsverdien.

Skattesats: Kommunene kan fastsette skattesatsen fra to til syv promille.

Bunnfradrag: Eiendomsskatteloven har hjemmel for å kunne gi bolig‐ og fritidseiendommer et bunnfradrag, som et fast kronebeløp, som blir trukket fra taksten før skatten blir beregnet. Kommunene bestemmer nivået på bunnfradraget.

Utregning: (Beregningsgrunnlag - Bunnfradrag)*Skattesats

Vi tok utgangspunkt i tre ulike boliger; en leilighet, en liten enebolig og en stor enebolig. For leiligheten satte vi skattegrunnlaget (beregningsgrunnlaget) til to millioner, for den billige eneboligen er grunnlaget satt til 3,5 millioner mens det for den dyre er satt til fem millioner.

Får å få et likt sammenligningsgrunnlag, var vi nødt til å ta utgangspunkt i det samme skattegrunnlaget og ikke basere beregningene på prisene i de ulike byene.

I én by vil derfor det som ansees for å være en dyr bolig i en annen være billig. Det betyr også at det generelle skattenivået i den aktuelle byen vil kunne ligge lavere enn det vår sammenligning antyder.

Videre har vi fulgt reglene fra Finansdepartementet som sier at dersom formuesgrunnlaget er utgangspunkt for skatteberegningen, skal grunnlaget multipliseres med en faktor på 0,8. Det gjøres for å ta høyde for at formuesgrunnlaget (se faktaboks) ikke overstiger markedsverdien.

Formuesgrunnlaget skal generelt tilsvare boligens ligningsverdi multiplisert med fire.

Ifølge fagsjef i Skattebetalerforeningen, Rolf Lothe, vil det i seg selv ikke være avgjørende om skatten beregnes ut i fra skattetakst, som er beregnet av kommunen der du bor, eller formuesgrunnlag.

- Det som avgjør er hvordan kommunene benytter de variasjonsmulighetene som ligger i modellene. De kan sette bunnfradraget høyt eller lavt, og det samme kan de gjøre med skattesatsen, sier han.

Eiendomsskatt i større, norske byer  

By Eiendomsskatt Leilighet Liten enebolig Stor enebolig

Halden

(H)

Beregningsgrunnlag: Skattetakst

Skattesats: 3,75 ‰

Bunnfradrag: 250 000

6563 12 188 17 183

Moss

(H)

Beregningsgrunnlag: Skattetakst

Skattesats: 3,95 ‰

Bunnfradrag: 0

7900 13825 19 750

Sarpsborg

(A)

Beregningsgrunnlag: Skattetakst

Skattesats: 4,5 ‰

Bunnfradrag: 300 000

7650 14 400 21 150

Fredrikstad

(A)

Beregningsgrunnlag: Skattetakst

Skattesats: 3,7 ‰

Bunnfradrag: 200 000

6660 12 210 17 760

Lillehammer

(A)

Beregningsgrunnlag: Skattetakst

Skattesats: 4,4 ‰

Bunnfradrag: 550 000

6380 12 980 19 580

Kongsberg

(A)

Beregningsgrunnlag: Skattetakst

Skattesats: 2,0 ‰

Bunnfradrag: 0

4000 7000 10 000

Porsgrunn

(A)

Beregningsgrunnlag: Skattetakst

Skattesats: 5,6 ‰

Bunnfradrag: 40 % av takst

6720 11 760 16 800

Skien

(A)

Beregningsgrunnlag: Skattetakst

Skattesats: 6,5 ‰

Bunnfradrag: 200 000 +

reduksjonsfaktor på 15 prosent

9945 18 233 26 325

Arendal

(H)

Beregningsgrunnlag: Skattetakst

Skattesats: 6,4 ‰

Bunnfradrag: 60 % av takst

5120 8960 12 800

Kristiansand

(H)

Beregningsgrunnlag: Skattetakst

Skattesats: 6,25 ‰

Bunnfradrag: 60 % av takst

5000 8750 12 500

Stavanger

(H)

Beregningsgrunnlag: Skattetakst

Skattesats: 3,0 ‰

Bunnfradrag: 360 000

4920 9420 13 920

Haugesund

(H)

 

Beregningsgrunnlag: Formuesgrunnlag

Skattesats: 2,6 ‰

Bunnfradrag: 500 000

2860 5980 9100

Bergen

(H)

Beregningsgrunnlag: Formuesgrunnlag

Skattesats: 2,6 ‰

Bunnfradrag: 750 000

2210 5330 8450

Ålesund

(H)

Beregningsgrunnlag: Formuesgrunnlag

Skattesats: 2,0 ‰

Bunnfradrag: 0

3200 5600 8000

Molde

(H)

Beregningsgrunnlag: Skattetakst

Skattesats: 3,6 ‰

Bunnfradrag: 0

7200 12 600 18 000

Kristiansund

(A)

Beregningsgrunnlag: Skattetakst

Skattesats: 3,7 ‰

Bunnfradrag:

5920 10 360 14 800

Trondheim

(A)

Beregningsgrunnlag: Skattetakst

Skattesats: 5,45 ‰

Bunnfradrag: 500 000

8175 16 350 24 525

Steinkjer

(Sp)

Beregningsgrunnlag: Skattetakst

Skattesats: 4,0 ‰

Bunnfradrag: 0

8000 14 000 20 000

Bodø

(A)

Beregningsgrunnlag: Skattetakst

Skattesats: 3,9 ‰

Bunnfradrag: 300 000

6630 12 480 18 330

Narvik

(A)

Beregningsgrunnlag: Skattetakst

Skattesats: 4,0 ‰

Bunnfradrag: 300 000

6800 12 800 18 800

Harstad

(A)

Beregningsgrunnlag: Formuesgrunnlag

og skattetakst

Skattesats: 3,11 ‰

Bunnfradrag: 250 000

5443 10 108 14 773

Tromsø

(H)

Beregningsgrunnlag: Skattetakst

Skattesats: 3,0 ‰

Bunnfradrag: 200 000

5400 9900 14 400


Parentesen angir hvem som sitter med ordføreren.

Skattetakst eller formuesgrunnlag

Kommunene kan benytte to grunnlag for sine skatteberegninger: Formuesgrunnlag eller skattetakst.

Dersom kommunene benytter en skattetakst som grunnlag for eiendomsskatten, har de gjennomført en taksering av boligene som skal skattelegges.

- Dette er takseringer som gjennomføres hvert tiende år, og prinsippet er at taksten ikke skal overstige boligens virkelige verdi. Vår erfaring er at nivået på takstene varierer sterkt i fra kommune til kommune; noen legger seg tett opp til virkelig verdi, mens andre setter en mer forsiktig takst, sier Lothe.

I de tilfellene hvor formuesgrunnlaget benyttes, får kommunene tallene fra Skatteetaten.

Man kan selv gå inn på etatens sider og benytte deres kalkulator for ligningsverdi, som igjen multipliseres med fire for å få formuesgrunnlaget (fordi ligningsverdien skal være satt til 25 prosent av virkelig verdi).

Ifølge Lothe blir formuesgrunnlaget deretter multiplisert med en faktor på 0,8.

- Dette gjør man for å ta høyde for at formuesgrunnlaget kan være satt for høyt, slik at man vil kunne få et eiendomsskattegrunnlag som overstiger virkelig verdi.

Han fremhever at formuesgrunnlaget ikke tar hensyn til lokale variasjoner, som blant annet standarden på den enkelte bolig og tomteforhold.

MINST EIENDOMSSKATT: Bergen er den byen i vår sammenligningen som har det laveste nivået på eiendomsskatten. (FOTO: Wikipedia Commons)

MINST EIENDOMSSKATT: Bergen er den byen i vår sammenligningen som har det laveste nivået på eiendomsskatten. (FOTO: Wikipedia Commons)

- Formuesgrunnlaget beregnes på grunnlag av en kvadratmeterpris som Statistisk sentralbyrå beregner for en gitt boligtype i et gitt område.

Gamle takster forklarer høy skatt

David Andersen, takstmann og saksbehandler ved Eiendomsskattekontoret i Skien, forklarer kommunens topplass på listen med at man har en forholdsvis gammel takst som beregningsgrunnlag. Det innebærer at taksten ikke lenger gjenspeiler den faktiske verdien.

- Derfor har politikerne, for å kompenserer for tapet av eiendomsverdistigning, økt promillesatsen jevnlig gjennom en tiårsperiode. Og i tillegg er promillesatsen trolig satt med bakgrunn i hva politikerne forventer at man kan høste av ordningen, men også hva sammenlignbare kommuner ligger på, sier han til klikk.no.

Han viser videre til at dersom man tar utgangspunkt i tall fra KOSTRA, som er kommunenes eget innraporteringssystem, ble en enebolig på 120 m2 avkrevd 4390 eiendomsskattekroner i 2014/2015.

Nederst på listen ligger Bergen som har en skattesats på 2,6 promille og sammenligningens høyeste bunnfradrag, 700 000 kroner.

- Politikerne i Bergen har satt satsen så lavt og bunnfradraget så høyt, fordi prisnivået på bolig i byen er høyt og man får inn tilstrekkelig med inntekter med det nivået som er vedtatt, forteller økonomisjef ved Kemneren i Bergen, Grethe Losnegaard.

Stadig flere får eiendomsskatt

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå er det nå 355 kommuner som krever inn eiendomsskatt. Det er 14 flere enn i 2014. Totalt måtte bolig- og hytteeiere ut med 4,2 milliarder kroner i eiendomsskatt i 2014 (tallene for 2015 er ikke klare ennå), som er en økning på 13 prosent siden 2013. Og i følge Lothe er tendensen oppadstigende.

- Vi ser at det totale provenyet, altså det kommunene tar inn i eiendomsskatt, er økende.

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag