Gjennomsnittlig har varmtvannsberederen din en levetid på mellom 15 og 20 år, avhengig av materialene den er bygd i og kvaliteten på vannet. Og med en drøy million varmtvannsberedere i norske boliger, betyr det at over 50 000 beredere skal skiftes ut hvert år. Kanskje en av dem er din?

Da er det viktig å velge en bereder som gir mest varmtvann for hver strømkrone, og som klarer å holde en tilfredsstillende temperatur i berederen. Den svenske Energimyndigheten har testet varmtvannsberedere, og testen er publisert hos Forbrukerrådet.

Vinnerne av testen ble CTC og Hajdu. Den første hadde det minste varmetapet av berederne. Den holdt altså best på varmen. Hajdu var den berederen som klart å produsere mest varmtvann, som gir en indikasjon på hvor fort du får varmtvann i berederen igjen dersom den tømmes.

Antall personer i husstanden

Rådgiver ved Enova Svarer, Trond Paasche, fremhever at berederens størrelse vil være avhengig av hvor mange som skal bruke den.

- De fleste leverandører har en oversikt på sine hjemmesider/brosjyrer hvor stor bereder som anbefales etter antall personer i husstanden, utdyper han overfor klikk.no.

Faglig direktør i Norske Rørleggerbedrifters Forening (NRL), Ole Larmerud, forteller at standarden i de fleste norske hjem er en 200-liters bereder.

- Men det brukes også en del benkeberedere der hvor det ikke er plass til en 200-liter, men disse innebærer en større vannskaderisiko, forteller han til klikk.no.

- Alle beredere har en sikkerhetsventil, fordi varmt vann utvider seg opptil fire prosent, og dersom det kommer vann ut av denne må det ledes vekk. På et vaskerom med sluk er det ikke noe problem, men i en benk må det derfor ledes vekk på en annen måte.

- Sjekk vannkvaliteten

Når man skal kjøpe seg en ny varmtvannsbereder, er rådet fra Ole Larmerud at man bør sjekke vannkvaliteten.

- Dette er fordi vannkvaliteten har betydning for berederens levetid. Vann fra borebrønner vil for eksempel kunne kreve en bereder med kobbermantel.

Larmerud legger til at vanntemperaturen i berederen minimum bør ligge over 65 grader. Ifølge anbefalingene fra Folkehelseinstituttet bør temperaturen i berederen være minimum 70 grader.

Varierende varmetap

Ett av elementene som er testet er beredernes varmetap per liter oppmålt volum (hvor mange liter berederen faktisk rommer). Best ut kom CTC sin Safir 200 (som imidlertid ikke finnes i Norge).

Varmetapet beskriver hvor meget energi som må tilføres for at berederen skal holde en gitt temperatur, forutsatt at det ikke tappes vann fra den.

Ifølge Trond Paasche beskriver Byggforsk i sitt detaljblad 553.163, "Energieffektive sanitæranlegg", at det årlige varmetapet for en bereder på 200 liter med standard isolasjon er mellom 1 100 og 1 250 kWh/år.

- Men med skumisolering i stedet blir varmetapet redusert med 30 %, derfor er vår anbefaling at man velger beredere med skumisolasjon, sier han og legger til at varmetapet også vil være avhengig av størrelsen på varmtvannsberederen.

- Jo større bereder, dess høyere vil varmetapet kunne være. Det betyr at en stor bereder med et relativt lite varmetap kan være et bedre valg enn en liten bereder med et større varmetap.

Størrelsen på varmeelementet

Et annet element berederne ble målt på, var deres evne til å varme opp vannet. Alle berederne ble stilt inn med innstillingene anbefalt av leverandøren. Testerne målte temperaturen i vannet samt den faktiske mengden vann. Deretter omregnet de denne vannmengden til en 40-graders ekvivalent. Dette tallet ble igjen dividert med den faktiske mengden vann. Det resulterende forholdstallet gir en indikasjon på beredernes evne til å varme opp vannet. "Ju varmare vatten och ju större volym som elvarmvattenberedaren har, desto mer 40-gradigt vatten kan du få ut", skriver Energimyndigheten på sine nettsider.

I dette testelementet kom Hajdu's modell Z100 ESD best ut, med en verdi på 1,92. Testens taper, Tesy Base Line GCV 100 fikk et forholdstall på 1,1, som indikerer at berederen, med anbefalte innstillinger, så vidt klarte å varme opp vannet mer enn 40 grader.

Slik Ole Larmerud sier overfor, bør minimumstemperaturen i berederen være 65 grader.

- Når vi testet alle berederne med de innstillingene som leverandøren anbefaler, gjorde vi det under den antagelsen at forbruker vil benytte standardinnstillingene når de tar berederen i bruk, forteller Martijn Jansen, til klikk.no. Han arbeider ved Avdelningen för energieffektivisering hos Energimyndigheten.

Ifølge Trond Paasche vil effekten på varmeelementet ha betydning for hvor fort berederen kan varme opp vannet igjen etter bruk.

- En bereder med dobbel så stor effekt på varmeelementet vil bruke halvparten av tiden å varme opp vannet, derfor vil ikke det medføre større strømforbruk totalt sett.

Tiden det tar å varme opp vannet til innstilt termostat i berederen er avhengig av hvor mye varmtvann som er brukt (omregnet i kWh) og størrelsen på varmeelementet.

Modell

CTC Safir 200

Fresh 100

Hajdu Z100 ESD

Nibe Compact Cu 200

Nibe ES 300

OSO Super S 120

OSO Super S 200

Tesy Base Line GCV 100

Varmetap per

oppmålt volum

2,55 kWh

4,27 kWh

5,84 kWh

3,85 kWh

4,43 kWh

6,25 kWh

4,62 kWh

4,71 kWh

Mengde 40 grader vann

per liter oppmålt volum

1,75 l

1,34 l

1,92 l

1,55 l

1,61 l

1,84 l

1,86 l

1,10 l

Om testen

Dette er som nevnt en svensk test, som blant annet innebærer at flere av produktene ikke finnes på det norske markedet. En av grunnene til det er at vannkvaliteten varierer. I Norge har man blant annet valgt å satse mer på varmtvannsberedere av rustfritt stål, fordi disse gir best korrosjonsbeskyttelse.

Vi har derfor valgt å plukke ut de berederne som er tilgjengelige på det norske markedet, og vi har gitt dem norske priser.

I to tilfeller har vi imidlertid tatt med beredere som ikke finnes på det norske markedet, men hvor leverandøren har modeller som nesten er identiske. Det gjelder Nibe sin Compact Cu 200, som vi har erstattet med Compact 200. Og det gjelder CTC Safir 200, som er erstattet med FerroLux 200 UX.

Flere av berederne i testen er produsert i emaljert stål, mens det i Norge er rustfritt stål som gjelder.

- En emaljert bereder er langt rimeligere å produsere enn en rustfri på grunn av bruk av svartstål i den emaljerte. Svartstål er et material som er mye billigere enn rustfritt, forklarer administrerende direktør i OSO, Sigurd Braathen, overfor klikk.no.

- Vi er derfor av den oppfatning at det i Norge kun er rustfrie produkter som fungerer over tid. Dette på grunn av surt/kloridholdig overflatevann, hvor emaljerte produkter erfaringsmessig vil ha problemer.

Dette bekreftes av seniorrådgiver ved SINTEF Byggforsk, Bjørn-Roar Krog.

- Fordi vi i langt større grad henter vann fra innsjøer enn hva de gjør ellers i Europa, som bruker grunnvann, vil beredere i norske hjem oftere være eksponert for surt vann, sier han til klikk.no.

- Og beredere i rustfritt stål vil være mer motstandsdyktige mot surt vann enn blant annet emaljerte.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!