Kopier av designmøbler
Designmøbelkopier kan være ulovlig å ta inn
De er billige, men kjøp av designkopier kan likevel bli en dyr erfaring
Designmøbler finnes rundt om i mangfoldige hjem. De fleste av dem er originaler, men noen av dem er kopier. Ofte handles disse gjennom utenlandske internettbutikker, som blant annet Infurn som vi har skrevet om i flere artikler. Og selv om lovgivningen i andre land kan tillate fremstillingen av slike produkter, vil det likevel kunne være ulovlig.
- Dersom produktet er beskyttet av opphavsrettslige bestemmelser, vil man ved kjøp av slike produkter kunne medvirke til opphavsrettslig brudd, uttaler advokat og førstelektor ved Høyskolen i Hedmark, Andreas Galtung, til klikk.no.
Han forklarer at dersom produktet skal være lovlig å fremstille må produsenten ha fått tillatelse av opphavspersonen eller at møbelet skiller seg tilstrekkelig fra originalen. Eller at produktet ikke lenger er beskyttet av den opphavsrettslige vernetiden, som i mange land i Europa er på 70 år etter opphavsmannens død, deriblant i Norge.
En fersk dom i EU-domstolen kan imidlertid få betydning for privatpersoner som importerer designkopier.
Forbudt å innføre for videresalg
Alle møbler som tas inn i landet må passere grensen og en tollkontroll. Denne kontrollen er først og fremst rettet mot næringsdrivende som skal selge kopiene videre.
"Den som innehar retten til salg/omsetning av varemerket, designet, eller patentet har en immateriell rettighet. Det betyr i praksis at piratkopier ikke kan innføres til Norge i næringsøyemed uten rettighetshaverens tillatelse" skriver Tollvesenet på sine nettsider.
- Innførsel foretatt av privatpersoner er ikke regulert på samme måte, utdyper underdirektør Liv Rundberget i Tollvesenet.
- Men Tollvesenet kan på eget initiativ stoppe kopivarer og kontakte rettighetshaver. Det er denne som i så fall må foreta seg noe. I noen av tilfellene lar imidlertid rettighetshaveren produktene gå.
Kan stoppe også privatpersoners innførsel
Men ifølge en fersk dom fra EU-domstolen, kan også privatpersoner risikere at Tollvesenet i fremtiden stopper deres designkopier.
- Åndsverkloven i Norge verner brukskunst så som designmøbler, på lik linje med andre typer åndsverk. Prinsippet i åndsverkslovgivningen er at den gir opphavsmannen enerett til å fremstille eksemplar av et verk og å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten, for eksempel ved å tilby det for salg, forklarer partner i advokatfirmaet Grette, Øystein Flagstad, til klikk.no.
- Det innebærer at innførsel som kun er ment for privat bruk i utgangspunktet ikke rammes av åndsverksloven.
Denne situasjonen kan imidlertid nå være endret, ifølge EU-dommen.
- I den såkalte Rolex-dommen fra februar 2014 ble en dansk statsborger fradømt sin falske Rolex-klokke som han hadde bestilt gjennom en kinesisk nettbutikk, forteller Flagstad.
Det var det danske tollvesenet som beslagla klokken. Vedkommende bestred dette, ble dømt i flere danske rettsinstanser og tapte til slutt også i EU-domstolen.
- Slik jeg tolker denne dommen, kan den endre rettstilstanden når det gjelder tollvesenets muligheter til å stoppe kopier av brukskunst og merkevarer importert for privat bruk, sier Flagstad.
- Man kan risikere som privatperson at varen man har kjøpt blir stoppet ved grensen, selv om den ikke er importert med tanke på videresalg i Norge.
Det domstolene nå har kommet frem til er at selv om selgerens hjemland har en lempeligere opphavrettslovgivning, så vil det likevel være lovgivningen i importlandet som gjelder.
- Argumentet er at så lenge verket gjøres tilgjengelig for salg i et EU-land, vil det være det landets regler som gjelder, utdyper Flagstad.
Etiske betenkeligheter
I en annen, ganske fersk EU-dom fra 2012, ble en speditør dømt for medvirkning til innførsel av møbelkopier. Men selv om varene var produsert lovlig i opprinnelseslandet, viser dommen at det legges vekt på lovgivningen i bestemmelseslandet.
- Selv om møbelkopiene var produsert i Italia med et mer lempelig opphavsrettsregime, betød innførselen til Tyskland et brudd på opphavsrettsbestemmelsene der, fordi markedsføringen var rettet mot tyske forbrukere og fordi selger la forholdene til rette for slikt salg, forteller Flagstad.
Han opplever at det også er knyttet etiske betenkeligheter ved innførsel av designkopier.
- Ved å importere slike produkter, bidrar man til å støtte en virksomhet som undergraver designernes og varemerkeinnehavernes legitime interesser, sier Flagstad.
Mener import til privatbruk er lovlig
Jussprofessor Olav Torvund ved Universitetet i Oslo mener privatimport av kopier av designmøbler vil være lovlig.
- Så fremt antallet ikke skulle tilsi at det kunne være aktuelt for videresalg, sier han til klikk.no.
- Jeg har blant annet vært borte i en sak hvor det privat ble tatt inn rundt 20 spisestuestoler. Antallet kunne tilsi at det skulle videreselges, men etter en diskusjon med den offisielle importøren og redegjørelse fra privatpersonen om at de kun skulle være til privatbruk, frafalt importøren å følge saken videre.
Flere regler som gjelder
De som ønsker å produsere kopier av kjente designmøbler, vil ifølge Torvund måtte ta hensyn til flere lovbestemmelser.
Det første vil være den opphavsrettslige beskyttelsen, som gir en vernetid på 70 år etter opphavsmannens død.
- Når det gjelder designmøbler vil jeg ikke konkludere med at de er beskyttet av opphavsretten, fordi designen på et møbel vil være et resultat av funksjonen som jo ikke er beskyttet, forklarer Torvund.
Deretter vil selve designen kunne være beskyttet, og her er vernetiden maksimum 25 år.
Selve varemerket, som for eksempel Arne Jacobsens Egget, vil kunne være beskyttet.
- Og her er kravet at varemerket må være i bruk. Det må altså fortsatt produseres originalprodukter. Dersom varemerket ikke har vært i bruk de siste fem år, vil det ikke lenger ha vern, utdyper Torvund.
Til slutt har man selve patentet, altså møbelets funksjon, som for eksempel Peter Opsviks Tripp-Trapp stol.
- Et patent vil kunne ha vern i 20 år, sier Torvund, som forklarer at dersom møbelet ikke er beskyttet av opphavsrettsbestemmelsene, vil kopier av det kunne settes lovlig i produksjon etter maksimum 25 år.
- Og disse reglene varierer lite innenfor EU og EØS.
- Overtreder opphavsretten
Det danske firmaet Fritz Hansen produserer Arne Jacobsens møbler på lisens. De forteller at de møter mange utfordringer med hensyn på såkalte kopister som fremstiller Jacobsen-duplikater.
- Som oftest foregår det slik at en kopist velger å opprette et selskap i England. Herfra selger de sine kopiprodukter både via internett og fra fysiske showroom, sier PR-ansvarlig Sanne Lund Hansen til klikk.no, som mener at kopistene overtreder opphavsretten.
- Dessuten utvanner de vår merkevare og drar fordel av den goodwillen som rettmessig tilhører Fritz Hansen, og vi bruker betydelige ressurser, også økonomiske, på å håndheve rettighetene våre, utdyper hun.
Les også:
Glem alt du vet om flatpakkede møbler
På jakt etter gode interiørideer? Du finner dem i Inspirasjonsguiden
Denne saken ble første gang publisert 26/02 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.