Eiendomsskatt
Sjekk om din by har den høyeste eiendomsskatten
Her er oversikten.
Skattediskusjoner skaper generelt høy temperatur, og mange har hevdet at skatt ofte har en usosial profil. Eiendomsskatten er en av skattene som skaper bølger, og diskusjonen topper seg ved hvert kommunevalg.
Vi har gått gjennom eiendomsskatten i alle de store byene i Norge, og her ligger Skien på toppen. På bunnen finner vi Bergen.
Slik gjorde vi beregningene
Eiendomsskatt
Eiendomsskatten er den eneste skatten kommunene selv kan beslutte innført og som de har full råderett over inntektene over.
Beregningsgrunnlag: Enten takst (skattetakst) gjennomført av kommunen eller formuesgrunnlaget tilsendt fra Skatteetaten.
Skattetaksten settes for ti år av gangen.
Formuesgrunnlaget baserer seg på tall for kvadratmeterpris, som kommer fra Statistisk sentralbyrå. Formuesgrunnlaget er også utgangspunktet for å beregne boligens ligningsverdi, som benyttes ved beregning av formuesskatt. Dersom formuesgrunnlaget benyttes som utgangspunkt, skal denne verdien multipliseres med en faktor på 0,8. Årsaken er for å sikre at formuesgrunnlaget ikke overstiger markedsverdien.
Skattesats: Kommunene kan fastsette skattesatsen fra to til syv promille.
Bunnfradrag: Eiendomsskatteloven har hjemmel for å kunne gi bolig‐ og fritidseiendommer et bunnfradrag, som et fast kronebeløp, som blir trukket fra taksten før skatten blir beregnet. Kommunene bestemmer nivået på bunnfradraget.
Utregning: (Beregningsgrunnlag - Bunnfradrag)*Skattesats
Vi tok utgangspunkt i tre ulike boliger; en leilighet, en liten enebolig og en stor enebolig. For leiligheten satte vi skattegrunnlaget (beregningsgrunnlaget) til to millioner, for den billige eneboligen er grunnlaget satt til 3,5 millioner mens det for den dyre er satt til fem millioner.
Får å få et likt sammenligningsgrunnlag, var vi nødt til å ta utgangspunkt i det samme skattegrunnlaget og ikke basere beregningene på prisene i de ulike byene.
I én by vil derfor det som ansees for å være en dyr bolig i en annen være billig. Det betyr også at det generelle skattenivået i den aktuelle byen vil kunne ligge lavere enn det vår sammenligning antyder.
Videre har vi fulgt reglene fra Finansdepartementet som sier at dersom formuesgrunnlaget er utgangspunkt for skatteberegningen, skal grunnlaget multipliseres med en faktor på 0,8. Det gjøres for å ta høyde for at formuesgrunnlaget (se faktaboks) ikke overstiger markedsverdien.
Formuesgrunnlaget skal generelt tilsvare boligens ligningsverdi multiplisert med fire.
Ifølge fagsjef i Skattebetalerforeningen, Rolf Lothe, vil det i seg selv ikke være avgjørende om skatten beregnes ut i fra skattetakst, som er beregnet av kommunen der du bor, eller formuesgrunnlag.
- Det som avgjør er hvordan kommunene benytter de variasjonsmulighetene som ligger i modellene. De kan sette bunnfradraget høyt eller lavt, og det samme kan de gjøre med skattesatsen, sier han.
Eiendomsskatt i større, norske byer
By | Eiendomsskatt | Leilighet | Liten enebolig | Stor enebolig |
Halden (H) |
Beregningsgrunnlag: Skattetakst Skattesats: 3,75 ‰ Bunnfradrag: 250 000 |
6563 | 12 188 | 17 183 |
Moss (H) |
Beregningsgrunnlag: Skattetakst Skattesats: 3,95 ‰ Bunnfradrag: 0 |
7900 | 13825 | 19 750 |
Sarpsborg (A) |
Beregningsgrunnlag: Skattetakst Skattesats: 4,5 ‰ Bunnfradrag: 300 000 |
7650 | 14 400 | 21 150 |
Fredrikstad (A) |
Beregningsgrunnlag: Skattetakst Skattesats: 3,7 ‰ Bunnfradrag: 200 000 |
6660 | 12 210 | 17 760 |
Lillehammer (A) |
Beregningsgrunnlag: Skattetakst Skattesats: 4,4 ‰ Bunnfradrag: 550 000 |
6380 | 12 980 | 19 580 |
Kongsberg (A) |
Beregningsgrunnlag: Skattetakst Skattesats: 2,0 ‰ Bunnfradrag: 0 |
4000 | 7000 | 10 000 |
Porsgrunn (A) |
Beregningsgrunnlag: Skattetakst Skattesats: 5,6 ‰ Bunnfradrag: 40 % av takst |
6720 | 11 760 | 16 800 |
Skien (A) |
Beregningsgrunnlag: Skattetakst Skattesats: 6,5 ‰ Bunnfradrag: 200 000 + reduksjonsfaktor på 15 prosent |
9945 | 18 233 | 26 325 |
Arendal (H) |
Beregningsgrunnlag: Skattetakst Skattesats: 6,4 ‰ Bunnfradrag: 60 % av takst |
5120 | 8960 | 12 800 |
Kristiansand (H) |
Beregningsgrunnlag: Skattetakst Skattesats: 6,25 ‰ Bunnfradrag: 60 % av takst |
5000 | 8750 | 12 500 |
Stavanger (H) |
Beregningsgrunnlag: Skattetakst Skattesats: 3,0 ‰ Bunnfradrag: 360 000 |
4920 | 9420 | 13 920 |
Haugesund (H)
|
Beregningsgrunnlag: Formuesgrunnlag Skattesats: 2,6 ‰ Bunnfradrag: 500 000 |
2860 | 5980 | 9100 |
Bergen (H) |
Beregningsgrunnlag: Formuesgrunnlag Skattesats: 2,6 ‰ Bunnfradrag: 750 000 |
2210 | 5330 | 8450 |
Ålesund (H) |
Beregningsgrunnlag: Formuesgrunnlag Skattesats: 2,0 ‰ Bunnfradrag: 0 |
3200 | 5600 | 8000 |
Molde (H) |
Beregningsgrunnlag: Skattetakst Skattesats: 3,6 ‰ Bunnfradrag: 0 |
7200 | 12 600 | 18 000 |
Kristiansund (A) |
Beregningsgrunnlag: Skattetakst Skattesats: 3,7 ‰ Bunnfradrag: |
5920 | 10 360 | 14 800 |
Trondheim (A) |
Beregningsgrunnlag: Skattetakst Skattesats: 5,45 ‰ Bunnfradrag: 500 000 |
8175 | 16 350 | 24 525 |
Steinkjer (Sp) |
Beregningsgrunnlag: Skattetakst Skattesats: 4,0 ‰ Bunnfradrag: 0 |
8000 | 14 000 | 20 000 |
Bodø (A) |
Beregningsgrunnlag: Skattetakst Skattesats: 3,9 ‰ Bunnfradrag: 300 000 |
6630 | 12 480 | 18 330 |
Narvik (A) |
Beregningsgrunnlag: Skattetakst Skattesats: 4,0 ‰ Bunnfradrag: 300 000 |
6800 | 12 800 | 18 800 |
Harstad (A) |
Beregningsgrunnlag: Formuesgrunnlag og skattetakst Skattesats: 3,11 ‰ Bunnfradrag: 250 000 |
5443 | 10 108 | 14 773 |
Tromsø (H) |
Beregningsgrunnlag: Skattetakst Skattesats: 3,0 ‰ Bunnfradrag: 200 000 |
5400 | 9900 | 14 400 |
Parentesen angir hvem som sitter med ordføreren.
Skattetakst eller formuesgrunnlag
Kommunene kan benytte to grunnlag for sine skatteberegninger: Formuesgrunnlag eller skattetakst.
Dersom kommunene benytter en skattetakst som grunnlag for eiendomsskatten, har de gjennomført en taksering av boligene som skal skattelegges.
- Dette er takseringer som gjennomføres hvert tiende år, og prinsippet er at taksten ikke skal overstige boligens virkelige verdi. Vår erfaring er at nivået på takstene varierer sterkt i fra kommune til kommune; noen legger seg tett opp til virkelig verdi, mens andre setter en mer forsiktig takst, sier Lothe.
I de tilfellene hvor formuesgrunnlaget benyttes, får kommunene tallene fra Skatteetaten.
Man kan selv gå inn på etatens sider og benytte deres kalkulator for ligningsverdi, som igjen multipliseres med fire for å få formuesgrunnlaget (fordi ligningsverdien skal være satt til 25 prosent av virkelig verdi).
Ifølge Lothe blir formuesgrunnlaget deretter multiplisert med en faktor på 0,8.
- Dette gjør man for å ta høyde for at formuesgrunnlaget kan være satt for høyt, slik at man vil kunne få et eiendomsskattegrunnlag som overstiger virkelig verdi.
Han fremhever at formuesgrunnlaget ikke tar hensyn til lokale variasjoner, som blant annet standarden på den enkelte bolig og tomteforhold.
- Formuesgrunnlaget beregnes på grunnlag av en kvadratmeterpris som Statistisk sentralbyrå beregner for en gitt boligtype i et gitt område.
Gamle takster forklarer høy skatt
David Andersen, takstmann og saksbehandler ved Eiendomsskattekontoret i Skien, forklarer kommunens topplass på listen med at man har en forholdsvis gammel takst som beregningsgrunnlag. Det innebærer at taksten ikke lenger gjenspeiler den faktiske verdien.
- Derfor har politikerne, for å kompenserer for tapet av eiendomsverdistigning, økt promillesatsen jevnlig gjennom en tiårsperiode. Og i tillegg er promillesatsen trolig satt med bakgrunn i hva politikerne forventer at man kan høste av ordningen, men også hva sammenlignbare kommuner ligger på, sier han til klikk.no.
Han viser videre til at dersom man tar utgangspunkt i tall fra KOSTRA, som er kommunenes eget innraporteringssystem, ble en enebolig på 120 m2 avkrevd 4390 eiendomsskattekroner i 2014/2015.
Nederst på listen ligger Bergen som har en skattesats på 2,6 promille og sammenligningens høyeste bunnfradrag, 700 000 kroner.
- Politikerne i Bergen har satt satsen så lavt og bunnfradraget så høyt, fordi prisnivået på bolig i byen er høyt og man får inn tilstrekkelig med inntekter med det nivået som er vedtatt, forteller økonomisjef ved Kemneren i Bergen, Grethe Losnegaard.
Stadig flere får eiendomsskatt
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå er det nå 355 kommuner som krever inn eiendomsskatt. Det er 14 flere enn i 2014. Totalt måtte bolig- og hytteeiere ut med 4,2 milliarder kroner i eiendomsskatt i 2014 (tallene for 2015 er ikke klare ennå), som er en økning på 13 prosent siden 2013. Og i følge Lothe er tendensen oppadstigende.
- Vi ser at det totale provenyet, altså det kommunene tar inn i eiendomsskatt, er økende.
Denne saken ble første gang publisert 07/09 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.