Håndverkere har klaget sin nød over papirveldet ved de nye reglene for våtrom.

Reglene som trådde i kraft 1. juli i fjor medførte mengder papirarbeid, meldte flere av landets aviser.

Etter utspillene har kommunalminister Liv Navarsete satt regelverket på pause.

Dermed åpnes det midlertidig opp for private å søke om ansvarsrett som selvbygger, om de skal ha bygd om våtrom.

Dette er søknadspliktig

Har du tenkt til å sette i gang med et oppussingsprosjekt hjemme, kan det være greit å være klar hva som er søknadspliktig og ikke.

Selv om det tilsynelatende hersker en annen oppfatning kan du gjøre mye av arbeidene på badet uten å bry kommunen.

- Det er bare når du skal bygge opp et bad fra bunnen, at det må søkes om det, sier avdelingsdirektør hos Statens bygningstekniske etat (BE), Marit Langen, til klikk.no.

- Og selv da kan du gjøre det meste selv, men du må søke om ansvarsrett og engasjere et firma til å gjøre noen av arbeidene.

Fagsjef hos Fagrådet for våtrom, Cato Karlsen, presiserer at søknadsplikten også gjelder dersom det gjøres vesentlige endringer på membransjiktet eller etableres et helt nytt sjikt.

Han legger til at Kommunaldepartementet nå har åpnet for at selvbyggeren kan få ansvarsrett til våtrom i eksisterende bygninger.

Våtrom

Det har hersket stor forvirring om hva man som privatperson kan gjøre selv på badet.

Det er altså slik at det meste kan man gjøre selv, men da står man også selv ansvarlig for kvaliteten på arbeidene.

I de tilfellene hvor arbeidene er så omfattende at de er søknadspliktige, skal man benytte et skjema som heter "Søknad om tillatelse til våtrom i eksisterende bygning".

I dette skjemaet angir man også om man søker som selvbygger, som man altså har mulighet for så lenge man knytter til seg profesjonelle til å gjøre deler av jobben.

På sine nettsider presisrerer BE hva som er søknadspliktig og ikke.

Fasadeendring

Dette er en type tiltak som kan være søknadspliktige. Det avhenger av boligens karakter, som det heter i byggereglene.

"Bygninger som i seg selv ikke representerer en egenverdi bør kunne gjennomgå mindre fasadeendringer uten at bygningens karakter anses å være endret", skriver Statens Bygningstekniske etat i sine kommentarer til byggereglene.

- I utgangspunktet kan du både skifte ytterkledning, sette inn et ekstra vindu eller male huset i en helt spesiell farge uten at du må søke kommunen.

- Det er bare dersom planbestemmelsene er eksplisitte på at fasadeendringer krever søknad, at du må sette deg ned foran pc-en. Men generelt skal det veldig mye til før det er snakk som om så store fasadeendringer at det blir søknadspliktig, utdyper Langen.

Balkonger og terrasser

Du kan også sette opp en balkong eller terrasse uten at det er søknadspliktig.

- Det som er avgjørende er om prosjektet overskrider den utnyttelsesgraden som gjelder. For balkonger har det også betydning om den endrer husets karakter, i så fall er den søknadspliktig.

- Og prosjektet må selvfølgelig tilfredsstille de tekniske kravene, understreker Langen

Terrasser som ligger flatt på bakken, er ikke søknadspliktige.

Blir de bygget over bakken, er de søknadspliktige dersom de heves mer enn en halv meter over bakken.

Bygges de i skrånende terreng, er det middelhøyden mellom minste og største høyde som avgjør. Og den må ikke overstige en halv meter.

Ikke søknadspliktig=

IKKE SØKNADSPLIKTIG: En slik terrasse, som ligger rett opp på bakken, kan du bygge uten å søke. Det gjelder også i en viss utstrekning ballkonger. © Foto: Dag Thorstensen

Ildsteder

Frem til 1. juli i år kan nye ildsteder installeres uten søknad, men forutsatt at arbeidet kontrolleres av kvalifisert kontrollør.

I tillegg er det ingen søknadsplikt dersom man erstatter en gammel ovn med en ny, forutsatt at man benytter den samme røykrørsinnføringen.

Ifølge bestemmelsene er heller ikke reparasjon på eksisterende ildsted søknadspliktig.

Tilbygg

Den lille redskapsboden bak i hagen kan du sette opp uten å søke kommunen, dersom den ikke overskrider 15 kvm, og det ikke ligger noen begrensninger i reguleringsplanen.

Tidligere kunne mindre bygninger føres opp bare ved å sende melding til kommunen.

Denne muligheten er nå fjernet (selv om det ryktes at den kan bli gjeninnført) og erstattet med en såkalt søknadsplikt uten ansvarsrett. Det betyr at man må søke, men kan gjøre alle arbeidene selv.

Søknadsplikt uten ansvarsrett omfatter mindre tilbygg på inntil 50 kvm, og frittliggende bygg på inntil 70 kvm som ikke skal benyttes til beboelse.

Ikke søknadspliktig=

IKKE SØKNADSPLIKTIG: Den lille redskapsboden eller dukkehuset ute i hagen kan du bygge uten å søke, dersom den er under 15 kvm. © Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Innvendige arbeider

Det meste av det du gjør innvendig trenger ikke bygningsmyndighetene vite noe om, men har du tenkt til å flytte på bærende konstruksjoner må du søke.

Les også:

La deg inspirere av klikk.no's inspirasjonsguide

Badet ble totalforandret

Se arkitektens grønne kubekjøkken

Disse tabbene gjør førstegangsforeldre

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!