Stadig flere ønsker seg slette vegger, og det en gang så populære vevtapetet og glassfiberstrien må vike plass. Nå er trenden at veggene skal være glatte og matte. Men veien dit er ikke alltid like lett.

Det finnes ulike måter å få slette vegger på, og det er ikke så enkelt å vite hvilken metode man bør bruke i de ulike tilfellene. Vi har spurt malermesteren om hvor man bør bruke helsparkel, rullesparkel og veggfornyer.

- Sparkelmasser kommer i flere varianter som er tilpasset ulike underlag, forklarer malermester Rune Fonder fra Buer gruppen til bonytt.no. Det er viktig å velge riktig sparkel til riktig underlag. Rullesparkel er en form for helsparkel, som er lett og tynn i konsistensen, og derfor enkel å påføre. Veggfornyer kan brukes som et alternativ til helsparkel, eventuelt i kombinasjon med sparkel.

Sparkle vegg=

SLETT VEGG: De siste årene har det vært en klar trend med slette, matte vegger. © FOTO: Jim Hensley/Jotun

De ulike metodene for å få slett vegg

Helsparkling er en god måte å nullstille vegger med grovt mønstret glassfiberstrie, vevtapet eller puss på. Veggfornyer er et alternativt produkt til helsparkling, som limes direkte på veggen.

Malermester Fonder sin oversikt over metoder:

Grovsparkel: Brukes der det er store ujevnheter eller hull i veggen. Denne sparkelen fyller mer og brukes gjerne første gang. Her skal det dras godt av for å unngå for tykke sjikt.

Mediumsparkel: En lett sparkel som også er den vanligste. Den kan brukes på skjøt- og flekksparkling av gipsplater og andre bygningsplater til innendørs bruk i tørre rom. Kan også benyttes til sparkling av puss

og betong, eller som andregangspåføring over grovsparkel.

Finsparkel: Brukes når man skal legge en finere struktur og få en glattere overflate. Kan brukes som andregangspåføring over mediumsparkel for å lage en fin finish.

Rullesparkel: Er en lett og finkornet sparkelmasse som er enklere å påføre. Brukes på glassfiberstrie eller vevtapet og er en rask og effektiv metode. Man kan male rett over, eller med fordel bruke sammen med en duk.

Gipsplatesparkel: Brukes til skjøt- og flekksparkling på gipsplater og andre bygningsplater. Den kan også benyttes til sparkling av puss og betong.

Veggfornyer: Kan fint brukes om man skal tapetsere veggen etterpå, men ifølge malermesteren egner seg ikke rett på glassfiberstrie. Det vil ikke gi en helt slett flate. Eventuelt kan man sparkle veggen lett før man setter på veggfornyeren.

Sparkle vegg=

BREDSPARKLING: Ved bredsparkling bruker man en bred stålsparkel for påføring av sparkelmssen. Det samme verktøyet brukes til å glatte ut. For de som kan det er dette den raskeste og beste måten å sparkle en vegg på. © FOTO: Jan Larsen

Sparkle vegg

SKRAPSPARKLING: Er effektivt på glassfiberstrie som sitter godt fast på veggen. © FOTO: Jan Larsen/Nordsjø

Rullesparkel

RULLESPARKEL: Her brukes en lett og finkornet sparkelmasse, og rullpåføringen gjør det enklere å gi sparkelen en jevn fordeling over veggen. © FOTO: Eric Johannessen Ifi

Forarbeid og etterarbeid

- Påse at underlaget sitter godt fast - riv av alt som er løst

- Tapeter og flater som er malt med blank maling, grunnes med oljegrunning eller heftgrunning før sparkling. Fjern eventuell fiberreisning.

- Fjern alt støv og smuss.

- Grunn alle sparklede flater før overmaling

(ifi.no)

Ulike metoder for helsparkling

Når du har sparkelmassen klar er det lurt å se på de ulike metodene for påføring av sparkel.

Bredsparkling: Dette kan være den raskeste og beste metoden, for en som kan det. For en nybegynner kan det være utfordrende å få et jevnt lag med sparkel. Ved bredsparkling påføres sparkelmassen med en bred stålspatel, og glattes ut med samme verktøy. Den kan gjerne være opp mot 40 cm bred, men ha mindre verktøy tilgjengelig for smale kroker og kriker. Arbeid diagonalt over veggen og start enten oppe ved taket eller ved gulvet, sier ifi.no.

Skrapsparkling: Kan brukes om man har glassfiberstrie som sitter godt fast på veggen. Skrapsparkling kan benyttes i kombinasjon med en slett vev med armerende egenskaper. Det er en rask metode, som bruker mindre sparkelmasse enn vanlig helsparkling. Ved førstegangssparkling påføres massen i et normalt tykt lag og glattes ut. Etter andregangspåføring skrapes massen hardt av. Derav navnet, skriver ifi.no

Rullesparkel: Påføres med malerrull. Sparkelmassen er finkornet og rullpåføringen gjør det enklere å gi sparkelen en jevn fordeling. Sparkelen dras av med en bred stålsparkel. Geir Andor Andersen fra Jotun anbefaler å dra på skrå mot mønsteret i underlaget ved førstegangspåføring. Ved andregangspåføring bør man dra på skrå den andre veien. Det vil gi det glatteste resultatet. Rullesparkel kan også brukes med duk.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!