Boligmarkedet er fortsatt hett. Boligprisene steg i mars med 1,2 prosent fra forrige måned.

I øyeblikket ligger prisene 6,8 prosent høyere enn samme måned i fjor.

Korrigert for sesongvariasjoner var prisendringen opp 0,4 prosent. Sterkest prisutvikling hadde leiligheter.

Men den årlige veksttakten er fallende.

I august i fjor lå nivået på 9,6 prosent og nå i mars er veksttakten kommet ned på 6,8 prosent, melder Eiendomsmeglerforetakenes Forening (Eff).

Hvis du ønsker å selge huset ditt noen år etter at du kjøpte det, er det svært viktig når du kjøpte det.

Klikk.no har laget en oversikt hvor du kan se hvor mye penger norske boligeiere har tjent eller tapt på kjøp av bolig.

Boligprisutvikling i Norge

Statistikken tar utgangspunkt i snitt-tallene i Norge for en enebolig på 150 kvm og en leilighet på 70 kvm.

Tallene er basert på Norges Eiendomsmeglerforbunds prisstatistikk.

Enebolig på 150 kvadratmeter. Snitt-tall for hele landet:

Årstall (januar)

Totalpris (mill.kroner)

Endring (i prosent)

2006

1,995

-

2007

2,340

17,3

2008

2,475

5,8

2009

2,355

- 4,8

2010

2,580

9,6

2011

2,700

4,7

2012

2,910

7,8

Endring fra 2006 til 2012 er 45,9 prosent

Leilighet på 70 kvadratmeter. Snitt-tall for hele landet:

Årstall (Januar)

Totalpris (mill.kroner)

Endring (i prosent)

2006

1,687

-

2007

2,016

19,5

2008

1,953

- 3,1

2009

1,820

- 6,8

2010

2,065

13,5

2011

2,275

10,2

2012

2,436

7,1

Endring fra 2006 til 2012 er 44,4 prosent

Store regionale forskjeller

I flere av de største byene har prisveksten i perioden 2006 til 2012 vært bedre enn landsgjennomsnittet.

Perioden 2007 til 2009 var for øvrig ingen god tid å kjøpe bolig. Prisstatistikken viser imidlertid store regionale forskjeller.

En leilighet på 70 kvadratmeter i Tromsø falt med hele 17,1 prosent fra januar 2007 til januar 2009.

Det er først i januar 2012 at kvadratmeterprisen kom tilbake på 2006-nivå i Tromsø.

Til sammenlikning hadde en 70 kvadratmeters leilighet i Stavanger i samme tidsrom en vekst på nesten én prosent.

Men som tabellen viser; eier du bolig over en lengre periode kan det være en ok investering. Og sett landet under ett har enebolig vært en bedre investering enn leiligheter i perioden 2006 til 2012.

De fleste økonomer har spådd prisvekst fra 3 til 8 prosent for 2012. Meglerbransjen har spådd 4 til 6 prosent prisvekst for 2012.

Veksten vil fortsette

Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Terra venter at boligprisveksten bare vil fortsette.

- I dette årtusen har boligprisene utviklet seg i takt med husholdningenes inntekter. Begge størrelser har doblet seg, forklarer han.

- Imidlertid vil inntektsveksten gradvis falle. Derfor er det grunn til å tro at boligpriseveksten vil komme ned på om lag 4-5 prosent i årene fremover. I år hvor vi har fått et, for de fleste, uventet rentekutt - og hvor risikopremier faller i alle egenkapitalmarkeder får vi noe sterkere vekst 8 prosent, men dette er et avvik fra trend.

- Ser du ingen farer med å kjøpe bolig nå?

- Det er alltids farer med et konkret prosjekt. Du bør kanskje også tenke på hva som er normalt.

- Det er i alle fall de mest anvendelige mellomstore boligene som er de sikreste kjøpene, sier han.

Gjelden øker

Det er imidlertid flere som er bekymret for gjelden. Snittgjelden for norske husholdninger var på 992.000 kroner i 2010 - og har økt med 5,6 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Og hver sjette småbarnshusholdning har over 3 millioner i gjeld - og det er blant de unge husholdningene at det er flest med høy gjeld i forhold til inntekt, skriver SSB.

Ifølge Eiendomsmeglerforetakenes Forening (EFF) går nå mer av inntekten til renter.

Det kvartalsvise Boligbarometeret viser at den typisk enslige nyetablerer nå bruker 20 prosent av lønnsinntekten etter skatt til å dekke renteutgifter.

Belastningen har dermed tiltatt siden 2010 da renteutgiftene var på det laveste med bare 16 prosent.

Ikke bekymret

Andreassen i Terra synes likevel ikke norske husholdninger har for mye gjeld.

- Noen har for mye gjeld, andre kunne gjerne hatt mer, men i snitt tåler husholdningene en langt høyere gjeldsgrad enn de har i dag, sier han.

Der han tror økonomer bommer er at de glemmer hvor mye formue husholdningene nå har. Norske husholdninger har milliarder i formue i bolig, hytte, innbo bil og båt.

- I tillegg har vi en langt høyere gjennomsnittlig utdanning enn før, kall det gjerne økt human kapital, pluss økt finanskapital, fortsetter han.

Andreassen minner også om at halvparten av den voksne norske befolkningen får sine hovedinntekter fra det offentlige. Der er pensjonsordningene sikre. Og jo sikrere din inntekt er, desto større gjeldsgrad tåler du.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!