Har du tenkt til å selge bolig eller leie den ut, må den nå være energimerket. Og har du tenkt til å pusse opp badet, må du nå søke om tillatelse.

1. juli trådte flere nye regler i kraft for landets boligeiere, og noen av dem betyr økte utgifter.

Hos Huseiernes Landsforbund er man gjennomgående positive til endringene.

- De nye byggereglene kan nok medføre at noen saker blir mer omstendelige for søkeren, men samtidig får vi et nytt system med uavhengig bygningskontroll, og det har vi kjempet for i mange år, uttaler forbundets administrerende direktør, Peter Batta, til klikk.no.

Ekstrakostnad for selvbyggere

Fra 1. juli forsvant meldesystemet fra byggesaksbehandlingen. Det innebærer at enten kan du bare sette i gang med prosjektet ditt eller så må du søke om godkjennelse. Og dersom prosjektet er søknadspliktig, påløper det også saksbehandlingsgebyrer i kommunen.

- Hos oss må man minimum betale 1800 kroner for å behandle en søknad, forteller fungerende bygningssjef i Bærum kommune, Åse Eiterstraum, til klikk.no.

I tillegg må man også søke om såkalt ansvarsrett, men ifølge Eiterstraum tar i hvert fall ikke Bærum kommune ekstra betalt for en slik søknad.

- Slike søknader pleier vi å behandle sammen med tiltakssøknaden.

Våtromsarbeider krever søknad

Med innføringen av de nye reglene har det blitt vanskeligere å gjøre egenarbeider på badet. Skal du bare legge fliser, er det fortsatt fritt frem. Omfattende arbeider krever derimot godkjennelse.

- Skal du legge membran eller gjøre rørgjennomføringer må du nå søke kommunen, og i tillegg må du godtgjøre overfor kommunen at du er i stand til å utføre arbeidene selv, forklarer Gustav Pilgram Larsen til klikk.no. Han er assisterende direktør i Statens bygningstekniske etat.

Han understreker at i tillegg må man betale en fagperson som kan kontrollere arbeidene.

Men ifølge rørleggerbransjen vil ikke det bli noe problem.

- Vi ser ikke for oss at det vil komme noe rush av privatpersoner som vil ha godkjent våtromsarbeidene sine, fordi dette tidligere har vært arbeider som fagfolk har utført, sier Ole Larmerud til klikk.no. Han er teknisk direktør i Norske Rørleggerbedrifters Landsforbund.

Han ser heller ikke noe problem når det gjelder kontroll av arbeidene etter nye forskrifter.

- Rørleggerforetak som blir godkjente, ansvarlige kontrollører vil selvsagt kunne kontrollere arbeider utført av andre og vil se på det som en utvidelse av deres eget arbeidsområde.

Universell utforming

Flere av 1. juli-reglene vil gjelde kun nye boliger, men i noen tilfeller vil reglene også berøre eksisterende bygg dersom det gjøres omfattende ombygging.

Det gjelder blant annet kravet om universell utforming.

- Dersom man bygger om egen bolig, vil det kunne utløse et krav om universell utforming, forklarer Pilgram Larsen.

I praksis innebærer dette at hus og leiligheter skal utformes slik at alle, uavhengig funksjonsgrad og alder, skal kunne bruke boligen uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler.

Radonsikring

Større ombygginger vil også kunne utløse krav om radonsikring.

- Radonsperre koster noen hundrelapper per kvadratmeter, og det er det virkelig verdt når vi vet at rundt 300 personer dør av lungekreft årlig på grunn av radongass, poengterer Peter Batta.

Energimerking

Skal du selge eller leie ut boligen din, må den nå være energimerket.

- Energiattesten skal følge med prospektet. Men dersom det ikke finnes en slik attest, skal det opplyses om det i prospektet, forklarer informasjonssjef Roger Nyborg i Eiendomsmeglerforbundet til klikk.no.

På nettstedet energimerking.no kan man gå inn og gratis få energimerket boligen sin.

Energimerking=

ENERGIMERKING: Fra 1. juli må alle boliger som skal selges eller leies ut energimerkes, og da må du blant annet merke av for hvilken type oppvarmingsløsning du har. © Stian Lysberg Solum/Scanpix

Advarer mot energimerkere

Peter Batta i Huseiernes advarer mot personer som kommer på døren og tilbyr seg å energimerket boligen.

- Det er helt unødvendig å bruke penger på dette. Merkeordningen er gratis, gjøres på nett og det krever ingen fagkunnskap for å merke selv.

Våpenoppbevaring

For den som har våpen i huset, holder det ikke lenger å sette det innerst i garderobeskapet. Nå kreves det at våpenet, eller en vital del av det, låses inn i et våpenskap.

"Våpenskap er ikke bare ei sikkerhet i forbindelse med ubudne gjester i huset, men også mot bruk av våpen i affekt. Personlig synes jeg også det er ei trygghet med tanke på at jeg har ungdommer i huset: Sjøl om jeg stoler på dem, er det greit å vite at alt står innelåst dersom det er en fest eller om noen av vennene skulle være litt for nysgjerrige eller langfingra, sier NJFFs informasjonssjef Espen Farstad til forbundets egne nettsider.

Et våpenskap koster fra drøyt 2000 kroner og oppover.

Kjøp av bolig

Innen boligmarkedet har det vært flere endringer de siste par årene.

Det siste er at budfristen ikke kan settes kortere enn til klokken 12 dagen etter siste, annonserte visningsdag.

Forbrukerrådet er imidlertid lite begeistret for denne nye regelen. De mener den vil skape mer stress i budgivningen.

"Etter vårt syn går man i helt feil retning med denne nye regelen", sier underdirektør Torgeir Øines i Forbrukerrådet til Aftenposten.no.

Forbrukerrådet hadde helst sett at fristen ble forlenget til å gjelde klokken 12 to dager etter siste visning.

Les også:

Slik sikrer du deg mot dårlige rørleggere

Energimerking av boliger

10 råd for klagefritt boligsalg

Fem myter om soling

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!