Kvikksølv

  • Dette er det farligste tungmetallet vi har. Det akkumuleres blant annet i næringskjeden, og det betyr at mennesker er mest eksponert for stoffet, fordi vi befinner oss på toppen av kjeden.
  • De mest alvorlige skadevirkningene er skader på nervesystemet, nyreskader og kontaktallergi. Høye kvikksølvnivåer i morens blod kan gi fosterskader.
  • Kvikksølv finnes i mange produkter, som blant annet: Termometere, lysstoffrør og eldre maling og lakk e
  • Kvikksølvholdige produkter må destrueres på en sikker måte, som i praksis betyr avlevering på en miljøstasjon.

Aftenposten skriver at det nå er det over og ut for matte glødepærer i EU. Ifølge avisen er et importforbud rett rundt hjørnet også i Norge. Og Forbrukerraporten har allerede testet sparepærer.

Alt vel så langt. Utfordringen er imidlertid at mange av sparepærene inneholder kvikksølv, som blant annet kan påføre nervesystemet skade.

Derfor er det viktig at pærene håndteres som spesialavfall, men foreløpig har nordmenn vært lite flinke til å returnere brukte pærer.

- Vi er flinke til å returnere batterier og den slags, men sparepærer havner derimot hovedsaklig i søppelbøtta, og det kan skyldes at vi ikke er klar over problematikken, sier senioringeniør Morten Helle i Statens Forurensningstilsyn.

Les også: Nå forsvinner glødepæren

Lyspærenes mørke sider

Fra 1. september vil det ikke lenger være mulig å få kjøpt matte glødepærer innen EU. Erstattningen, sparepæren, vil innebære en betydelig energigevinst, som ifølge Jyllandsposten vil tilsvare hele Belgias energiforbruk over en tiårsperiode.

Råd for håndtering av sparepærer

  • Brukte sparepærer og lysstoffrør skal destrueres forsvarlig. Elbutikker har plikt til å ta i mot brukte pærer og rør.
  • Hvis en sparepære eller et lysstoffrør går i stykker bør man gjøre følgende: Åpne vinduer for utluftning, og lukk dørene for å unngå at dampen sprer seg til andre rom.
  • Forlat rommet mens det luftes ut, og sørg for at mennesker og dyr ikke har adgang til rommet i minst 30 minutter.
  • Ikke bruk støvsuger eller kost, det får kvikksølvet til å spres i rommet.
  • Bruk tykke gummihansker for å plukke opp restene.
  • Små rester fra pæren kan samles opp ved bruk av mindre stykker papir eller ved bruk av tape. Tørk området etterpå med en våt klut eller tørkerull.
  • Putt glassrester m.m. i en glassbeholder (f.eks syltetøyglass) og sett på lokket.
  • Tepper eller møbler med kvikksølvrester fra sparepærer tas så vidt mulig ut av huset til rensing og utlufting. Hvis det ikke er mulig, luft ekstra godt ut.
  • Utluftingen fortsetter 20-30 minutter etter rengjøringen.
  • Den lukkede glassbeholderen legges i en plastpose, som lukkes og avleveres snarest på den lokale miljøstasjonen.
  • Halogen- eller LED-pærer/-lamper inneholder ikke kvikksølv. De har også et lavt strømforbruk og kan derfor eventuelt brukes i stedet for sparepærer eller lysstoffrør.

Kilde: Den Danske Miljøstiftelsen

Mange av disse lyspærene har imidlertid også en mørk side rent helsemessig. De inneholder kvikksølv, som kan gi alvorlige helseskader ved vedvarende eksponering. Man snakker her om blant annet nerveskader og innlæringsproblemer.

- Dersom man knuser en sparepære vil frigjort kvikksølv sannsynligvis overstige anbefalte verdier, men fordi dette skjer over så pass kort tid vil det sannsynligvis ikke innebære noen betydelig risiko, sier Helle. Han er likevel rask til å understreke at det uansett rådes til å forlate rommet hvor den ødelagte pæren ligger.

Les også: Bytt ut de gamle lyspærene

Luft godt

I vanlig bruk representerer ikke kvikksølvet i sparepærene noe problem, fordi det er innkapslet. Det er når pæren knuses at kvikksølvet frigjøres.

- Vi anbefaler at rommet forlates for én time, sier Helle. - Kvikksølv er en væske som allerede ved romtemperatur vil fordampe.

Det er også viktig at rommet luftes godt ut.

I følge den danske Miljøstyrelsen anbefales det ikke å bruke støvsuger eller kost på glassrestene, fordi det kan medføre at kvikksølvet virvles opp og spres til andre rom. Glasset bør heller plukkes opp med gummihansker og forsegles i en beholder sammen med hanskene og de andre restene av pæren.

Ingen merking

Ser man på pakningen til en sparepære er det ingen ting som avslører at den inneholder helsefarlige stoffer. Det som fremheves er hvor energigunstig pæren er.

- Det er korrekt at våre sparerpærer per dato ikke er merket, sier mediekontakt i Osram Norge, Embret Arne Mellesmo.

Men så er det heller intet krav fra myndighetenes sin side at det skal merkes, og i følge Mellesmo har ikke Osram ansett at kvikksølvmerking har vært viktig nok i forhold til forbrukerne.

Usikker på risikoen

I arbeidsmiljøsammenheng opereres det med en anbefalt grenseverdi på 0,02mg/m3 kvikksølv i luften. Dersom denne skal medføre helseskade må eksponeringen skje over både måneder og år.

Dersom en sparepære med ca 3 mg kvikksølv knuses, vil det teoretisk skje en fordampning. Inntreffer dette for eksempel i et rom på 10 kvm grunnflate og to meter høyde, betyr det en konsentrasjon på 0,15 mg/m3 i luften. Dersom alt fordamper, vel å merke.

- Kvikksølv er et lite flyktig stoff, det betyr at det fordamper veldig sakte, sier Roger Hagen, HMS-sjef ved SINTEF. Han er derfor usikker på om hele mengden kvikksølv i en sparepære vil fordampe. Men det er viktig å sjelne mellom en kald og varm pære. Fra en varm pære som knuses, vil sannsynligvis alt kvikksølvet fordampe.

- Og det vil kunne bety betydelig større helsevirkning enn om en kald pære knuses.

Generelt mener han at man bør være forsiktig med å overdramatisere stiuasjonen hvor en sparepære knuses.

- Det kan være greit å lufte godt ut, men at det skal være noen stor risiko ved et slikt uhell er tvilsomt, sier seniorrådgiver Ragnhild Lindqvist ved Giftinformasjonen. - Men blir mengden værende i et lite rom, uten at noe forsvinner, noe som er vanskelig å tenke seg, kan det være risiko for påvirkning av personer som oppholder seg i et slikt rom over måneder, år.

Les også:

Skrur på lyset for deg

Lampen som våkner når du våkner

Billig og god argentiner

Bør ikke leke aksjespekulant

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!