Høsthygge på hyttetun

Sjel, sjarm og særegenhet

Hyttetunet til Vibeke er fullt av vakre ting. Estetisk sans kombinert med samlerglede har skapt et varmt og personlig interiør.

Sist oppdatert
JEG FANT: Det meste av interiør og eksteriør som Vibeke omgir seg med er enten arvet eller anskaffet fra bruktmarkeder. - Gamle ting har en dypere betydning for meg enn nye, sier hun.
JEG FANT: Det meste av interiør og eksteriør som Vibeke omgir seg med er enten arvet eller anskaffet fra bruktmarkeder. - Gamle ting har en dypere betydning for meg enn nye, sier hun. Foto: Foto: Inger Mette Meling Kostveit
VELKOMMEN: - Det er utrolig hyggelig å kunne vise gjestene til rette i et hus med så mye historie, sier Vibeke. Den opprinnelige døren lot seg dessverre ikke reparere, i stedet fikk de tak i en annen gammel dør som de tilpasset med motorsag!
VELKOMMEN: - Det er utrolig hyggelig å kunne vise gjestene til rette i et hus med så mye historie, sier Vibeke. Den opprinnelige døren lot seg dessverre ikke reparere, i stedet fikk de tak i en annen gammel dør som de tilpasset med motorsag! Foto: Foto: Inger Mette Meling Kostveit

- Det er viktig å ta vare på gamle ting som har sjel og som bærer på en historie, sier Vibeke.

- Det er ikke alle gamle ting som er like interessante, poengterer hun.

Det som er verdt å samle på skal, ifølge den kreative damen, helst kunne karakteriseres med minst en av tre s-er: Sjel, sjarm eller særegenhet.

Tømmertunet til Vibeke har definitivt litt av alle tre.

Drømmen om et tun

Det hele begynte med at Vibeke og mannen Kjetil kom over et slitent tømmerhus som ingen så verdien i. Vibeke derimot, så at dette kunne bli til noe, og tilbød seg å kjøpe huset. Foran huset var det laget en stor biloppstillingsplass. Den passet verken til det gamle huset eller de nye eierne.

"Her burde det vært et hyggelig tun" tenkte Vibeke, og som sagt så gjort. Gårdsplassen ble fylt opp med tonnevis av jord og kort tid senere flyttet de to minste tømmerhusene inn på det nylagde tunet. De gamle tømmerhusene, som tidligere har vært grisehus og sommerfjøs, fungerer i dag som oppbevarings- og redskapsskjul.

Les også:

Verktøyguide for hytta

Lettstelt hage på hytta

- Vi ville avslutte tunet med et hus som kunne fungere som et fullverdig gjestehus, sier Vibeke. På grunn av tomtes utnyttelsesgrad og den ønskede plasseringen helt ytterst mot tomtegrensen, var de avhengig av at bygget skulle ha en spesiell størrelse.

NYTER LIVET: Vibeke inviterer gjerne venner og familie til uhøytidelig lunsj på tunet.. Da dekker hun opp med porselen og krystall på det rustikke bordet og fyller benkene med skinnfeller, pledd og puter.
NYTER LIVET: Vibeke inviterer gjerne venner og familie til uhøytidelig lunsj på tunet.. Da dekker hun opp med porselen og krystall på det rustikke bordet og fyller benkene med skinnfeller, pledd og puter. Foto: Foto: Inger Mette Meling Kostveit

Oppussing

Etter to års leting fant de en ideell tømmerbygning i Tinn i Telemark. Det lille huset, som er fra begynnelsen av 1800-tallet, er på ca. 40 kvadrat og måler 5 x 7,5 meter.

- Utrolig nok har det tidligere vært bolig for tre generasjoner og totalt ti personer, forteller hun, og legger til at det nok har vært både trangt og kaldt. Veggene var innsmurt med alt fra mose til mørtel og tilfeldig panel, og det var laget en lav loftsetasje over alle tre rommene.

Det første de gjorde var å åpne opp takhøyden over stuedelen, deretter ble alle de innvendige veggene sandblåst. Noen stokker måtte erstattes med nye og store deler av taket måtte legges om. Alle vinduene måtte også skiftes.

Den gamle ytterdøren var fullstendig ubrukelig og lot seg ikke reparere. De fikk imidlertid tak i en ny gammel dør som de rett å slett skar til riktig størrelse. Vibeke fikk deretter en lokal murer til å lage en ny peis etter hennes egne anvisninger.

Sporhund

Det sjarmerende interiøret er skapt etter Askeladden-metoden - jeg fant, jeg fant! Det gamle tømmerhuset fylles stadig opp med nyervervede gamle ting.

Med ørneblikk har hun saumfart loppe- og bruktmarkeder på jakt etter alle godbitene.

- Jeg ser fort om noe er av interesse. Det beste er når jeg får jeg tak i ting som andre ikke engang legger merke til. Da kan jeg for eksempel få kjøpt en hel stabel med tallerkener til femti kroner eller en mugge til en tikrone, smiler hun.

De beste godbitene selger hun i forretningen sin i Oslo, mens noe finner veien til det hyggelige tømmerhuset.

Les også:

Innspurt i hagen i oktober

Liten grunn til boligpanikk

Denne saken ble første gang publisert 10/10 2008, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også