Miljøhus

MILJØHUS: Trehus uten lim og spiker krever sitt i planleggingen. © Foto: Nils Petter Dale

Viktig planlegging

Når man arbeider med massivtreteknikken er det lurt å lage store rom og flater. Da blir det rasjonelle elementer for dem som skal produsere heltremodulene som huset bygges av. For å få et skjult ledningsnett må man dessuten bestemme seg tidlig for hvor lyspunkter og stikkontakter skal være. Kanaler for strømledninger freses ut innvendig i veggene og ferdigstilles før byggemodulene leveres. Vannrørene er trukket i etasjeskillene.

Du kan lese mer om heltrehus i «Håndbok - bygge med massivtreelementer» fra Treteknisk Institutt.

Først pløyet eierne gjennom en tykk bunke kataloger fra ferdighusprodusentene. Så fant de informasjon om heltrehusene fra firmaet Holz100 Norge på Braskereidfoss i Hedmark. Byggeprinsippene deres fascinerte eierne, dessuten var de interessert i å finne nye næringsmuligheter innen bruk og videreforedling av norsk skogbruk. Dette bidro til at tanken på et heltrehus slo rot hos paret, som begge er universitetsutdannet innenfor landbruk og levende opptatt av miljø- og bosettingsspørsmål.

Ressursbesparende byggeteknikk

Andre alternativer ble undersøkt, men paret konkluderte med at Holz100 Norge kunne tilby det mest aktuelle heltrealternativet for dem. Det var viktig at huset besto av en prefabrikkert, selvbærende og modulbasert trekonstruksjon, ettersom dette er en ressursbesparende byggeteknikk. Konstruksjonen er kun beskyttet av en utvendig kledning - noe som er mer et estetisk element enn en byggeteknisk nødvendighet.

Egne skisser

Eierne lagde så egne skisser før de ringte husprodusenten. Paret har tre barn mellom fire og åtte år, og ettersom alle skulle få eget soverom ble fire soverom familiens fasit. Resten av romløsningen ga seg nesten selv, og de prioriterte det funksjonelle, samtidig som estetikken ble ivaretatt. Konseptet deres var en stram linjeføring og store flater. Resultat ble en romfordeling organisert etter flere kryssende akser, og en midtsone som en åpen plass mot utsikten.

Fargepaletten

Fargepaletten på panelet er resultat av et tett samarbeid med fargehandelen i Lunde Malerforretning i Telemark. Proffenes første råd var at eierne skulle bruke beis, det andre at de skulle begynne så lyst som mulig. Forskjellige farger ble blandet ut med både vann, gull og sølv for å skape kontraster. Denne typen overflatebehandling er tro mot både det spesielle trematerialet og heltrekonstruksjonens kvaliteter; beis skjuler ikke hvordan huset er bygd opp.

Utfordret eierne

Deretter trakk familien arkitekt Olav Skjeldal fra Lokale Arkitekter på Gvarv inn i prosjektet. Han finpusset ideene deres og utfordret eierne på ting de ikke hadde tenkt fullstendig igjennom.

Han har blant annet æren for hvordan vinduene ble satt inn i bygningskroppen. Et av hans faglige budskap var at det i dette frittliggende huset passet å trekke vinduene helt ned til gulvet. Nettopp dette grepet var avgjørende for de utmerkete dagslysforholdene som nå hersker i hele boligen. De tilbaketrukne sittesonene i første etasje er også Skjeldals fortjeneste.

De gir beboerne mulighet til å velge om de vil nyte utsikten fra glassatriet i fronten på huset, eller sitte skjermet til siden for den himmelhøye glassfasaden mot sørvest. Med en så åpen grunnplan ble det også fin kontakt mellom etasjene og de ulike rommene på begge nivåer.

- Barna kan godt være på rommene sine oppe, samtidig som de føler at de er i nærheten av oss voksne i første etasje, sier eierparet.

Prisen på huset, da det stod ferdig i 2007, var ca. kr 15 000 pr. kvadratmeter boareal.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!