Tips til balkongbyggere

  • Sonder stemningen for balkonger i borettslaget eller sameiet. Forhør deg med lokale myndigheter om det foreligger restriksjoner som entreprenøren bør vite om før prosjektet utredes.
  • Innhent tilbud fra ulike entreprenører. Sørg for at tilbudene er så detaljerte som mulig slik at de er sammenlignbare og ikke inneholder skjulte kostnader. Sjekk referanser. Sørg for at alle beboere har fått tilstrekkelig informasjon før avstemning i generalforsamlingen. Prosjektet må få to tredels flertall for å bli vedtatt.
  • Oslo kommune har i samarbeid med Byantikvaren utarbeidet en balkongveileder. Sjekk om din kommune har utarbeidet egne retningslinjer.
  • En profesjonell prosjektleder kan sørge for at kontrakten med entreprenør ivaretar beboernes interesser og at sikkerhetskrav blir overholdt. Bruk av prosjektleder kan derfor være en rimelig forsikring.

Den solfylte og frodige felleshagen på Grünerløkka i Oslo var konstant i bruk av borettslagets beboere. Like fullt var potensialet ikke utnyttet. Ved å forsyne de sørvendte leilighetene med balkonger, kunne bakgården nytes også fra luften.

Men veien fram til et privat uterom for alle var brolagt med spørsmål: Hva skal til for at myndighetene godkjenner et slikt prosjekt? Bygården ble bygd i 1893 og står på Byantikvarens gule liste over bevaringsverdige bygninger. Er den gamle bygningsmassen solid nok til å tåle en konstruksjon som ikke vansirer den tids- og stedstypiske arkitekturen? Og hva er prisen?

Harmonisk tilpasning

Noen år tidligere hadde borettslagets styre utredet muligheten for balkongutbygging. Da var entreprenørens forslag uspiselig for beboerne og nådde aldri saksbehandlerens skrivebord; balkongene var små, dyre og skjemmende. Konstruksjonen innebar fire kraftige søyler i hvert hjørne og ville medføre et stort visuelt inngrep på fasaden, nærmest som et permanent stillas. En forutsetning for å prøve på nytt var at balkongene skulle harmonere med fasaden og være så diskrete som mulig. I praksis betydde det at festet måtte felles inn i ytterveggen - og nye statiske beregninger viste at en slik konstruksjon var fysisk forsvarlig. Den lysmalte fasaden er enkel og uten ornamenter, og tilsa derfor et lyslakkert, enkelt rekkverk.

Superrommet

Nå har hver leilighet fra andre til fjerde etasje fått sitt eget uterom, rett utenfor kjøkkenet. Om sommeren er balkongene boligens mest brukte oppholdsrom: Det lille arealet er åsted for morgenkaffe og frokost, siesta, middagsmåltid og vinkvelder. I tillegg benyttes balkongen som hjemmekontor, lesekrok og solarium. En utfellbar stige sørger for at man også skal kunne flykte via balkongen i tilfelle brann. I praksis fyller den alle boligens funksjoner med unntak av de rent sanitære. Men den nye uteplassen er mer enn et favorittrom. Ifølge de mest entusiastiske beboerne utgjør de knappe fem kvadratmeterne boligens største rom; ingen andre steder er himlingen høyere og utsikten bedre.

Nye balkonger på gammel bygård

BEDRE FOR ALLE: Belastningen på bakgården er blitt redusert etter at beboere i 2., 3. og 4. etasje har fått sin private uteplass. Dermed dro også beboere i første etasje fordel av utbyggingen. © Foto: Sveinung Bråthen

Ny balkong på gammel bygård

MANGE HENSYN: Hensynet til fasadekomposisjonen førte til at balkongene ble midtstilt under vinduene. For at balkongen skulle innpasses under de to vinduene til venstre, ble myndighetenes krav til maksbredde fraveket med 0,7 m. Undersiden av balkongene er holdt i hvitt for å reflektere mest mulig lys og minimere skyggevirkningen for naboene under. Vannet ledes inn mot veggen og ned i et eget nedløpssystem. © Foto: Sveinung Bråthen

Balkongregler

Selv om utformingen var i tråd med styrets og Byantikvarens ønsker, var det likevel fare for at balkongene skulle skjemme fasaden og gårdsrommet. Flere eksempler i nærmiljøet demonstrerer at bruken av balkongen er vel så avgjørende som selve designen. Byantikvaren hadde ingen retningslinjer. Styret i borettslaget utarbeidet derfor sin egen balkongveileder.

Målet var å unngå at uteplassen skulle bli brukt som bod og fylles av søppelposer, bildekk og parabolantenner. Det overordnede budskapet lyder: koseplass, ikke oppbevaringsplass.

Fakta om prosjektet:

  • Entreprenør: RK Teknik
  • Arkitekt: Gitte von Übisch, Kjernehuset Arkitektkontor
  • Prosjektledelse: Obos prosjekt
  • Dimensjoner: Balkongene er 1,5 m dype og mellom 3 og 3,7 meter brede.
  • Pris: Alle leilighetene hadde allerede franske balkonger, eksisterende dører kunne derfor benyttes. Totalt 16 balkonger ble oppført til en samlet pris på kr 1,5 mill., inkludert prosjektledelse.
  • Tidsforløp: Behandlingstid for byggesøknad var 3 mnd. Etter godkjenning, først av Byantikvaren, deretter av Plan- og bygningsetaten, ble materialer bestilt. Seks uker senere ble stillasene reist. Byggeperioden varte i 11 uker.
Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!