Energitall

Undersøkelsen er basert på data fra den årlige forbruksundersøkelsen for husholdninger med tilleggsspørsmål om energi. Formålet med statistikken er primært å kartlegge forbruksmønsteret for ulike husholdnings- og hustyper, kombinasjoner av oppvarmingsutstyr, og analysere hvilke faktorer som påvirker energibruken. Siden det brukes andre datakilder og metoder enn i den årlige energibalansen og elektrisitetsstatistikken, kan resultatene avvike noe fra disse kildene. Undersøkelsen er basert på et utvalg på 1 010 husholdninger, og det er dermed en viss utvalgsusikkerhet.

Økt fokus på energisparing, bedre isolasjon og mer energieffektivt elektrisk utstyr driver strømforbruket i norske husholdninger ned, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå.

Gjennomsnittlig energiforbruk i norske boliger var i 2006 ca. 21 600 kWh. I perioden 1980-2000 var forbruket til sammenligning rundt 23 000-24 000. En del av den nedadgående trenden skyldes at stadig flere nordmenn installerer varmepumpe - antallet varmepumper er fordoblet siden 2004.

Husholdninger i Oslo bruker minst energi, med rundt 15 800 kWh i 2006, mens det brukes mest i Hedmark/Oppland med knapt 26 000 kWh. Det lave forbruket i Oslo har sammenheng med at det er flere små husholdninger der enn ellers i landet, og at ca. 70 prosent av husholdningene i blokk. Ellers i landet er andelen knapt en fjerdedel.

Strøm er den viktigste energikilden i norske husholdninger, og utgjør tre fjerdedeler av det totale stasjonære energiforbruket. I 1991-2001 lå strømforbruket i boliger (utenom fritidsboliger) på rundt 18 000 kWh i gjennomsnitt, men etter den betydelige prisoppgangen på strøm vinteren 2002/2003 har det vært en markert nedgang.

Ved er den nest viktigste energikilden i norske husholdninger og utgjorde rundt 18 prosent av det totale energiforbruket i 2006, med ca. 3850 kWh. Bruk av olje og parafin utgjorde om lag 6,5 prosent av forbruket. Gass og fjernvarme brukes fortsatt i relativt liten grad i Norge og utgjorde knapt 1 prosent av forbruket.

Færre personer på større plass

Boligarealet var i snitt 101 kvm i 1981, var det oppe i 119 kvm i 2006. Gjennomsnittlig husholdningsstørrelse har imidlertid gått nedover, fra 2,7 personer per husholdning i 1980 til 2,3 i 2006. Økt areal medfører større oppvarmingsbehov og mer energibruk per husholdning, mens færre personer gir mindre behov for vasking osv. Klimaendringer kan ha hatt betydning for utviklingen i husholdningssektoren, siden en stor del av energien går til oppvarmingsformål. Siden slutten av 1980-årene har temperaturen, med unntak av 1996, ligget over normalen for perioden 1961-1990.

Minst i blokk

Husholdninger i våningshus og enebolig bruker mest energi, med henholdsvis 32 900 og 26 700 kWh i 2006. Til sammenligning brukte husholdninger i rekkehus/tomannsbolig og blokkleiligheter henholdsvis 17 000 og 12 600 kWh. Forskjellen skyldes blant annet at eneboliger har flere yttervegger som gir varmetap og større areal som må varmes opp, mens blokkleiligheter er mindre og får varme fra boliger omkring.

Dessuten brukes det vanligvis mer belysning og elektriske apparater i store boliger enn i små.

Videre bor det flere personer i gjennomsnitt i eneboliger enn i blokkleiligheter, noe som bidrar til å øke energibehovet til vannvarming, vasking, matlaging og så videre. I gjennomsnitt brukte enslige ca. 15 000 kWh i 2006, mens husholdninger på 5 personer og mer brukte nesten 31 000 kWh.

Regionale forskjeller i energibruken har sammenheng med klimatiske forskjeller og ulik sammensetning av boligmassen. 2006 er et av de varmeste årene som er registrert, sammen med 1934 og 1990. På landsbasis lå temperaturen i 2006 1,8 grader over klimanormalen for 1961-1990, mens den var henholdsvis 1,4 og 1,5 grader over normalen i 2004 og 2005.

For Vestlandet og Trøndelag var året det klart varmeste noensinne, og for Trøndelag har dette trolig bidratt til at energibruken gikk ned. Mens forbruket tidligere har ligget rundt 24 000-26 000 kWh der, var forbruket nede i ca. 21 700 kWh per husholdning i 2006. Den høye temperaturen i 2006 skyldtes dels at det var en varm sommer mange steder, noe som også kan ha bidratt til mer bruk av energi til kjøling.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!