Hyttebadstue
Slik skaffer du deg drømmebadstue
Badstue på hytta gir lindring for ømme hverdagsmuskler.
Infrarød og metall i kroppen er ok
Vi skrev om badstuer i Hytteliv nr 4/2008 og kom til å skrive at infrarød (IR) badstue ikke egner seg for personer med plater, kunstige ledd og annet metakk i kroppen fordi metallet angivelig skulle oppta mer varme enn vevet rundt, og forårasake ubehag og skader.
Dette viser seg ikke å være riktig. Etter at vi har fått noen innspill på saken, har vi uten hell prøvd å få bekreftet eller avkreftet påstanden ved forskjellige faginstanser. Vi har også snakket med representanter for IR-badstuefirmaer, som selv har hatt kunstige hofte- og kneledd i metall, uten at dette har fått negative konsekvenser. En leser har også innhentet uttalelse om dette fra en overlege ved Rikshospitalets smerteklinikk, som heller ikke kunne bekrefte at proteser o.l. i metall kunne ha noen negativ virkning.
Det er derfor sannsynlig at kombinasjonen infrarød badstue kombinert med metall i kroppen i form av hofteleddproteser, metallplater o.l., er helt uproblematisk. Vår tidligere anbefaling som indikerte det motsatte, er derfor ikke riktig. Infrarød badstue kan derfor brukes av alle.
Et badstubesøk gjør noe med kropp og sjel.
Varmen sørger for at kroppen senker aktivitetsnivået. Muskelspenninger og stressfølelse forsvinner. Pulsen finner en lavere rytme, kroppen renses og tankene kan flyte i det lille rommet hvor det kun handler om å ta det med ro. Entusiastene hevder at badstuen fungerer som en batterilader på kropp og sjel. De har nok rett i det.
Tørr eller våt?
I en tørr badstue kan man sitte i temperaturer på 70-100 grader uten at det føles ubehagelig. Luftfuktigheten vil da være på opptil 10 prosent. Synes du det er like greit med "tørrbadstue", kan du fjerne steinmagasinet i ovnen. Da vil ovnen bruke vesentlig kortere tid på å bli varm.
Når det kastes vann på ovnens steinmagasin velter dampen ut, og lufta kjennes plutselig mye varmere. Varmen merkes kraftigere på kroppen fordi vann leder varme bedre enn luft. (Av samme grunn er det ofte bitende surt i den fuktige lufta ved havna om vinteren). Det er når damp og varme røsker og river i kroppen at de mest garvede badstugjengere trives som best. Temperaturen er da gjerne mellom 70 og 90 grader med en luftfuktighet på 25-35 prosent.
Størrelse og kapasitet
Badstuen skal ikke føles klaustrofobisk, men det har heller ingen hensikt å varme opp mer luft enn nødvendig, med mindre badstuen også skal ha andre funksjoner. Som tommelfingerregel kan vi si at hver person trenger 2,5-3,0 kubikkmeter (m3). Isolasjon i gulv, vegg, tak og dør, samt eventuelt vindu, vil påvirke varmebehovet.
Vedfyrte eller elektriske ovner må yte ca. 1 kW pr. m3. Badstuovner leveres i effekter fra ca. 2 kW til 30-40 kW.
Er badstuovnen for liten, tar det lang tid å varme opp rommet. En overdimensjonert ovn gir oppvarmingstid på ned mot 15 minutter. Særlig de vedfyrte utgavene bør ha tilstrekkelig kapasitet, da de ikke kan tidsstyres automatisk.
Ved, elektrisk eller infrarød?
Det finnes tre hovedmåter å varme opp en badstue på - elektrisk, vedfyrt og infrarød varme. Infrarød er for så vidt også elektrisk, men utnytter energien på en annen måte. Alle tre oppvarmingsmåtene gir en god og varm badstue som man kan svette i.
Elektriske ovner er enklere å styre, og kan forhåndsinnstilles slik at de er varme når vi kommer hjem fra skituren. Dessuten tar de relativt lite plass og er rimelige. Ovner opptil 6 kW krever 1-fasestrøm og 25 A kurs. På samme måte som oppvarming med panelovner gir de tørrere luft, er lydløse og røykfri. Prisene begynner på ca. 2500 kroner.
Entusiastene mener at kun vedfyrt badstue er ekte badstue, at varmen blir lunere og bedre enn i en elektrisk fyrt badstue. Lyden av knitrende ved og synet av flammer hjelper nok også på entusiasmen.
Vedfyrte badstuer krever brannmur og skorstein, og omfattes av samme regelverk som vanlige ildsteder.
Vedovner er miljøvennlige og ideelle på en vei- og strømløs hytte med god tilgang på ved. De kan være vanskeligere å innstille på ønsket temperatur.
De større variantene kan monteres i veggen mellom badstuen og tilstøtende rom, slik at man ikke trenger å fyre fra badstusiden. Hyttelivsenteret og Tylö har hver sin utgave som yter hhv 36 kW og 18 kW.
Infrarød badstue
Infrarøde badstuer vært på markedet i Japan og USA siden 1981. Finner og andre badstuentusiaster fnyser naturligvis av IR-badstuer, men for oss uten følelsesmessige bindinger til saunaens hjemland, er en slik badstue verdt å vurdere. IR-elementer kan også monteres i en vanlig badstue, slik at man kan kombinere fordelene fra begge varianter.
IR-elementene gir øyeblikkelig effekt og bidrar til minst dobbelt så god svetteeffekt fordi varmen går dypere inn i huden. Varmestrålene tilsvarer strålene fra sola, men uten UV-delen av spekteret. (Du blir altså ikke brun). Fordi IR-varmen trenger dypere inn i kroppen, bør personer med metall i kroppen (kunstige ledd, plater o.l.) ikke bruke infrarød badstue.
Lufttemperaturen i en IR-badstue er vanligvis rundt 50 grader (maks 75), og hode og lunger slipper å bli utsatt for den drepende varmen fra glohet luft. Også for astmatikere og personer med hjertelidelser kan en IR-badstue føles mer bekvem enn de tradisjonelle badstuene.
De leveres som byggesett, og kan monteres på under timen. For 1-2-manns badstuene, vil det være tilstrekkelig med en 10 A strømkurs, ettersom de kun krever drøyt 2 kW på full styrke. Da er det bare å stikke pluggen i kontakten og slå på bryteren.
Nødvendig utstyr
Det er tre ting vi mener du alltid må ha i en badstue:
Det aller viktigste er et termometer. Her holder det ikke med husholdningstypen som ånder ut ved 50 grader, men et badstutermometer som kan vise deg når lufttemperaturen passerer 110 grader og det er på tide å slakke litt på fyringen. Det bør henges 150 cm fra gulvet.
Dernest gjelder det å holde styr på fuktigheten med et hygrometer som tåler bruk i badstue. Fuktigheten betyr mye for luftens varmeledningsevne - altså hvor varm den kjennes.
Til slutt nevner vi klokke. Det er lett å glemme tid og sted når man sitter i varmen og slapper av, og en badstuklokke er nyttig.
Innredning og ventilasjon
Før badstuen kan innredes, må plassering av dør, ovn og ventiler være bestemt. Generelt gjelder det at det er varmest oppe under taket, mens det er mindre varmt lenger nede. Med benker i flere høyder kan man regulere temperaturen ved å bytte benk.
- Badstuovn og dør bør plasseres i nærheten av hverandre, slik at kald uteluft raskt oppvarmes av ovnen uten å trekke gjennom badstuen.
- Friskluft tas inn i badstuen fra naborommet like i underkant av ovnen og slippes ut via en ventil høyt oppe i badsturommet og føres i kanal tilbake til rommet den kom fra.
- Treverk i badstuen skal være ubehandlet, ellers vil overflaten lett bli for varm. Unntak er trelemmer på gulvet, dørhåndtak og terskel som kan lakkes med båtlakk. Vegger og himling kan imidlertid lutes og behandles med grønnsåpe.
- Til overflater bør det brukes panel i kvistfri gran, osp, or eller lind, med maksimal bredde på 95 mm. Bordene spikres med dykkertspiker, og hodene dores ned under overflaten.
- Vanlig sittebredde er 60 cm. Fest lektene på benkene med skruer fra undersiden. Benkene bør være løse for enklere rengjøring.
- Avstand mellom benkene bør være 40-45 cm - dvs. som høyden på en kjøkkenstol.
- Hvis øverste benk skal brukes til å ligge, holder det med 1 meters klaring til taket. Denne høyden holder jo også for en som sitter, men temperaturen gjør at de øverste desimeterne i en tradisjonell badstue ikke er særlig behagelige å stikke hodet opp i.
Også gjesterom, tørkerom m.m.
Med litt planlegging kan badstuen også fungere som gjesterom, tørkerom, TV-stue eller andre ting. Skal den brukes som gjesterom, gjelder det å lage benkene brede nok, slik at for eksempel to benker kan flyttes ved siden av hverandre og tilsvare en seng. For å lette bruken som tørkerom, kan varmebestandig snorer henge ca. 10 cm fra himlingen.
Kjøpe byggesett
Badstuer selges i dag som flatpakkede byggesett med ønsket standard og tilbehør som dør, benker, ovn og annet utstyr. Komplette byggesett begynner på rundt 12-15 000 kroner for den infrarøde typen. For en elektrisk fyrt badstue begynner prisene på 20 000-25 000 m/ovn og innredning. Her er det imidlertid trangt om plassen - maks 1- 2 personer. De litt større utgavene er slett ikke så mye dyrere, så det vesentlige motivet for å velge de minste må være arealforbruket.
Skal badstuen innpasses i en eksisterende hytte, kan det være en god løsning å kjøpe et komplett byggesett. Hvis forholdene ligger til rette for det, kan en slik ovn monteres på få timer. Men her er det kvalitetsforskjell, så det gjelder å vurdere hvilken kvalitet man trenger og hvilke garantier som gis.
Bygge selv
En badstue er, bygningsteknisk sett, et enkelt rom å bygge. Å bygge selve rommet krever i utgangspunktet kun grunnleggende snekkerkunnskaper om bindingsverksvegger og bjelkelag.
For å få en god overflatefinish inne i badstuen, kreves noe mer fagkyndighet, men med litt tid og talent, skal det la seg gjøre, selv for en amatør.
Hvis hytta eller tilbygget fortsatt er under planlegging, får man nok den mest praktiske løsningen ved å bygge badstuen på stedet. På dette stadiet kan man også planlegge inn et tilhørende hvilerom, dusj og ikke minst en fornuftig plassering av skorstein hvis man skal ha vedfyrt ovn. Det er mye penger å spare ved å bygge badstuen selv hvis man ser bort fra tidsforbruket.
Når badsturommet bygges med yttervegger som en del av den nye hytta, må det tas hensyn til om det er dampsperre i veggene. Dampsperren (plasten) må skjermes for varmen, og det er en fordel å legge på 50 mm ekstra isolasjon innenfor plasten, før badstuens innvendige panel legges på. Rent varmeteknisk er det også en fordel å varmeisolere dette rommet litt ekstra.
Skal du ha elektriske installasjoner i forbindelse med badstuen (ovn, belysning osv.) bør elektriker konsulteres før byggingen igangsettes.
Gulv
De fleste nyere hytter har i dag tilstrekkelig isolasjon i gulvet slik at badstuen kan settes direkte på eksisterende gulv. Med mindre man bader på finsk måte, trengs det ikke gulvsluk. Til vanlig bruk holder det lenge med gulvbord, keramiske fliser eller vinylbelegg. Et vanntett belegg, eventuelt sveiset baderomsbelegg med oppbrettede kanter, gir ekstra sikkerhet, og kan være greit å ha hvis badstuen skal brukes som tørkerom. Oppå belegget kan det legges tretremmer av kvistfattig gran eller løvtre som er mer behagelig å gå på.
Badstue i rom under terreng
En badstue kan forvandle en trist og kald kjeller til hyttas velværeavdeling. Strengt tatt forutsetter loven at slik bruksendring meldes etter plan- og bygningsloven § 86 a (melding om tiltak). Bygningsteknisk medfører det ingen særlige problemer å plassere badstuen i kjelleren. Hvis gulvet mangler isolasjon, bør det legges isolasjon først - også utenfor badstuen. Her er det ofte enklest med polystyren som støpes ned, og fliser på toppen.
Badsturom i kjelleren må bygges som en egen, isolert boks i rommet med minimum 20 mm luftespalte mot yttervegg og kjellerens innvendige tak. Mot yttervegg på grunn av fukt og kondens, mot himlingen for å unngå ekstrem oppvarming av gulvet over.
Når himlingen er pålagt minst 20 mm lekter, legges det på en vindtett duk. Deretter fôres himlingen ned ytterligere 75 mm som blir badstuens "takbjelker". Mellomrommet isoleres og bygningspapp festes oppunder. Deretter kommer innvendig kledning (gran, osp, or e.l.). Husk at innvendig høyde i ferdig badstue bør være minst 190 cm.
Mot kjellermur lektes det ut minimum 20 mm med impregnert lekt, før det legges en vindtett, syntetisk duk. Lektene kan gjerne monteres i 30/30 senteravstand, slik at annenhver lekt bidrar til å holde luftrommet åpent, mens de andre er underlag for stendere. Passelig dimensjon på bindingsverket er 36 x 73 mm eller 36 x 98 mm. Veggene fullisoleres og pålegges ullpapp før innvendig kledning (gran, osp eller or e.l.).
Badstue i rom over terreng
Når badstuen skal bygges i et eksisterende rom har vi eksisterende yttervegger med vind- og damptetting. Vi bør da fore ut og isolere ekstra mot badstuen av to grunner. Plasten i eksisterende yttervegg egner seg ikke for oppvarming til 100 grader, og badsturommet bør være ekstra godt isolert mot vinterkulda.
Regelen er da at det legges på et 48 x 48 mm bindingsverk direkte på eksisterende vegg. Deretter legges det inn 50 mm isolasjon, som forsegles med ullpapp. Utenpå dette kommer innvendig kledning i badstuen.
Dersom himlingen i rommet er yttertak (isolert bjelkelag mot kaldtloft e.l.) kan badsturommets tak legges helt inntil eksisterende himling, og isoleres med ytterligere 50 mm. Vinterstid kan det imidlertid være en viss fare for at kaldtloftet varmes opp og fører til at is og snø smelter på taket. Risikoen avhenger av hvordan badstuen brukes. Skal badstuen være oppvarmet i flere timer, bør det vurderes en luftspalte og eventuelt mer isolasjon (slik som nevnt i avsnittet om badstue i kjeller).
Frittstående og loven
Frittstående bygninger med maksimalt bruksareal eller bebygd areal på 15 m2 er unntatt fra plan- og bygningslovens krav om søknad eller melding - jf. saksforskriften (SAK) § 5.1.a. Slike unntaksbygninger skal ikke brukes til "varig opphold". Selv for de mest utholdende, kan det her ikke bli snakk om varig opphold og bestemmelsen sier ingenting om at slik bygning ikke kan inneholde skorstein eller ildsted.
Den må plasseres på bebygd eiendom, minst 4 meter fra eiendomsgrensen og minst 1 meter fra annen bygning på eiendommen. Maksimal mønehøyde er 3,0 meter og gesimshøyde 2,5 meter. I tillegg må gjeldende arealplan gi rom for flere bygninger på tomta og arkitekturen være akseptabel i kommunens øyne.
Med en frittstående badstue kan du forbedre uteplassen rundt hytta, ved å la badstuen inngå i et tun eller en lekrok, eventueøt forbundet med en levegg.
Frittstående og bygningsteknisk
For å kunne fungere tilfredsstillende må en frittstående badstue være isolert, med mindre den er laftet med grovt tømmer - minst 8" stokker. Gulv, vegger og tak bygges opp på vanlig måte med 36 mm eller 48 mm x 98, 148 eller 198 mm bindingsverk og bjelkelag. En badstue i bindingsverk blir raskere varm enn en med massive laftevegger.
Om det brukes dampsperre (plast) bør den overdekkes av 5 cm isolasjon på innsiden, og ligge maksimum 1/3 inn i veggen sett innenfra (på grunn av kondens og "nullpunktet"). Med 98 mm bindingsverk bør plasten erstattes av tette plater, for eksempel 4 mm huntonitt eller lignende, som vil fungere som en dampbrems.
Gulvet må isoleres - enten med polystyrenplater innstøpt i gulvet eller mineralull i gulvbjelkelaget (150- 200 mm).
Taket isoleres med minst 150 mm mineralull, der eventuell dampsperre er isolert med 50 mm mineralull.
Denne saken ble første gang publisert 11/04 2008, og sist oppdatert 29/04 2017.