Smart villa

Boligen trenger ikke se ut som en romstasjon selv om du benytter de nyeste systemene for hjemmeteknologi.

Vaskerommet er innredet med kjøkkenskap fra JKE. På benken står en musikkspiller fra Philips som er trådløst forbundet med husets server. Dermed kan beboerne navigere gjennom hele musikksamlingen etter passende akkompagnement til arbeidet med klesvasken.
Vaskerommet er innredet med kjøkkenskap fra JKE. På benken står en musikkspiller fra Philips som er trådløst forbundet med husets server. Dermed kan beboerne navigere gjennom hele musikksamlingen etter passende akkompagnement til arbeidet med klesvasken. Foto: Sveinung Bråthen
Sist oppdatert

Fakta

Rehabilitert villa fra 1923. Areal: 220 kvm pluss loft.

Prosjektleder:Interiørarkitekt MNIL Camilla Christensen.

Belysningsplan og programmering er utført av Conceptdesign.

Integrerte bygningstekniske installasjoner: XComfort fra Moeller Electrics.

Villaen utenfor Drammen sentrum er 85 år gammel, men gjennomsyret av fersk smarthusteknologi. Motivet for valget av de tekniske nyvinningene var først og fremst sikkerhet og energisparing, men fordelene er mange flere.

Rehabiliteringsprosjekt

Britta og Rune Mejer Rasmussen sto overfor et krevende prosjekt da tomannsboligen skulle rehabiliteres og tilpasses en tobarnsfamilie. Beboerne valgte derfor å bruke interiørarkitekt MNIL Camilla Christensen som faglig ledestjerne og prosjektleder.

- Oppdraget hennes var «Gammelt og nytt i harmoni». Vi ville beholde husets originale preg med detaljrike takrosetter, profilerte lister og vindussprosser. Samtidig ønsket vi et moderne møblement, mer i tråd med vår egen tid, sier Mejer Rasmussen.

Stuevennlig teknologi

Ved hjelp av vannbåren gulvvarme og trådløs signaloverføring til all belysning ble det opprinnelige skallet ivaretatt uten forstyrrende inngrep. Uønskede elementer som ledninger, kabler og knapper er begrenset til et minimum.

Huset har ingen synligevarmekilder, og i stua finnes det ikke én lysbryter. De tolv bryterne som finnes i huset er batteridrevne og kommuniserer med lyskilden via radiobølger, og er plassert der beboerne synes de passer best.

Skjønt, bryterne brukes sjelden - scenariene er for det meste forhåndsprogrammert, ett trykk er som regel nok.

- Når vi kommer hjem, trykker vi på knappen «Hus på». Da tennes belysningen i de viktigste oppholdsrommene. Valget «Natt» slukker alle lys med unntak av på badet der vi syntes det var praktisk med dempet belysning. Når vi forlater huset, sørger knappen «Hus av» for at alt lys skrus av, ventilasjon og temperatur reduseres og alarmen mobiliseres, forklarer Mejer Rasmussen.

Fjernstyrt og lærevillig

Funksjonene kan også styres med fjernkontroll, og er man utenfor huset, kan alle de tekniske installasjonene fjernstyres med mobiltelefonen eller en nettilkoblet pc. Men Mejer Rasmussen innrømmer at brukervennligheten har litt å gå på. Systemet familien har valgt krever en viss teknologisk interesse.

- Det er mulig å programmere systemet selv, men det er ikke for alle. Fjernkontrollen har dessuten ikke skjerm, og man må selv huske hvilke funksjoner som styres av hvilke knapper. Samtidig som beboerne lærer seg å bruke systemet, holder systemet på å lære huset å kjenne. Den første tiden registrerer anlegget hvordan huset reagerer på temperaturen utendørs og kalkulerer deretter hvordan oppvarming og ventilasjon best mulig skal operere for å oppfylle beboernes forhåndsprogrammerte ønsker for inneklima. Huset blir dermed mer og mer effektivt i sin energibruk.

Interiørhjelp

Mens beboerne var selvhjulpne i valg av teknologi, søkte de assistanse til valg av planløsning og innredning. Interiørarkitekten foreslo å rive vegger og åpne opp. Mange små rom ble til få store, siktlinjene strakte seg og lysinnfallet økte. Samtidig finnes det fremdeles muligheter for avskjerming når behovene melder seg. De store åpningene fra stua og inn til hall og tv-rom kan begge stenges ved hjelp av husets originale skyvedører.

Selv om valget falt på åpen kjøkkenløsning, er arbeidsbenk og kokesone likevel visuelt skjermet fra spisestuen: en halvvegg i enden av kjøkkenøya ble et smart kompromiss mellom åpent og lukket. Inni veggen, bak to skapdører, har den moderne familien gjemt unna datamaskiner og annen elektronikk. Slik bidro også interiørarkitekten til å nedtone husets teknologiske attributter til fordel for interiørets estetiske kvaliteter.

Denne saken ble første gang publisert 04/04 2008, og sist oppdatert 28/04 2017.

Les også