Grannelova (Lov om rettshøve mellom grannar)

Grannelova, eller naboloven, er en av flere lover som tar for seg rettsforholdet mellom naboer. Loven gjelder dersom det ikke foreligger andre avtaler.

Hovedbestemmelsen i Grannelova er §2, der det heter at ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe for naboeiendom.

Grannelova gir bestemmelser for hvor høye trær du kan ha på tomten din før naboen din har rett til å klage. Det samme gjelder for hekker som er over to meter høye.

 

Kilder: Snl.no, Lovdata.no

Det er vel lite som fører til flere feider mellom naboer enn trær.

Ifølge Gro Jørgensen i Konfliktrådet mottok de 710 saker fra naboer i fjor. En stor andel av disse dreide seg om trær.

- Trær utgjør opplagt en stor del av dette, men jeg kan ikke gi eksakte tall. Sakene det går på er høye trær som skygger for sola, og som naboen ikke har lyst til å hogge. Det kan være fordi han eller hun vil ha skygge, eller at treet er viktig for dem – kanskje var det oldefar som planta det, sier hun.

Andre grunner til konflikt kan være at det blåser så mye blader fra treet hos naboen og ned i egen hage eller at en nabo oppfatter treet i nabohagen som så råttent at han eller hun er redd det vil blåse ned over egen eiendom.

I tillegg er det ifølge Jørgensen konflikter som går på at den ene naboen har sett seg så lei på nabotreet at vedkommende har tatt saken i egne hender og felt det selv.

1/3-regelen

Men hvor høyt kan det egentlig være før du har retten på din side og kan be naboen din om å kvitte seg med et tre?

Hva som er en ok trehøyde, og når et tre er til såpass sjenanse for naboen at han eller hun kan be om å få det fjernet bestemmes i utgangspunktet av Grannelova (Naboloven), men her er ingenting svart på hvitt og rettspraksisen baseres i stor grad på skjønn.

- Naboloven er fravikelig, hvilket betyr at den kun gjelder der det ikke finnes avtaler eller annet rettsgrunnlag som regulerer forholdet, forteller Andreas Møller.

Han er partner og prosedyreansvarlig hos Osloadvokatene, og drifter også nettsiden boligrettsadvokaten.net.

Likevel finnes en regel det er verdt å merke seg. Treet til naboen kan ikke stå nærmere din tomt enn en tredjedel av trehøyden på det treet som eventuelt måtte plage deg.

-  Hovedregelen er at eieren av en tomt ikke skal ha trær som er til skade eller særlig ulempe for naboen, nærmere hus, hage, tun eller dyrket jord på naboeiendommen enn en tredjepart av trehøyden, forteller Møller.

-  Har naboen et 15 meter høyt tre stående tre meter fra hagen din, kan det altså tenkes at man kan ha krav på felling eller kapping av dette. Også andre bestemmelser i naboloven kan tilsi at man har krav på felling eller beskjæring, men de er mer skjønnsmessige.

Kostbart å felle treet selv

Og det er mulig det er her det ofte låser seg. For når loven ikke enkelt og greit kan fortelle hvem som har rett, er det vanskelig å bli enige.

- Typiske argumenter for felling av trær er at de sperrer for sol og utsikt og at det kommer nedfall fra dem som er til sjenanse for naboen. Der trærne begynner å bli gamle og råtne kan det argumenteres med sikkerhetshensyn, forteller Møller.

Argumentene for å beholde trær er gjerne at de gir ly for vær og vind og hindrer innsyn, eller rett og slett at de er flotte å se på.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Felle tre

KAN BLI DYRT: Uansett hvor mye sol treet til naboen tar fra deg bør du ikke ta saken i egne hender og felle det selv. © Illustrasjonsfoto: colourbox.no

Og synes du hverken treet er særlig pent eller at det at naboen slipper innsyn og vind er verdt solen din, bør du likevel holde deg for god til å ta saken i egne hender. Å felle et tre på naboens tomt kan bli dyrt.

- Det skjer fra tid til annen at en irritert nabo tar motorsagen fatt – gjerne mens eieren av treet eller trærne er på ferie, forteller Møller.

- Jeg vil på det sterkeste fraråde denne form for selvtekt, da man kan havne i erstatningsansvar hvis naboen bringer saken inn for retten. Det er ikke uvanlig at retten slår hardt ned på denne formen for selvtekt og tilkjenner trærnes eier erstatning på mange hundre tusen kroner.

Snakk med naboen

Å gå rettens vei i slike saker kan bli dyrt, og det vil heller ikke hjelpe på naboskapet. Ifølge Møller er det likevel ikke få som ender opp med advokathjelp.

Både Møller og Jørgensen anbefaler at dere i første omgang prøver å løse striden med en naboskapelig samtale, og Jørgensen har følgende tips til den:

  • Unngå beskyldninger og verbale angrep.
  • Legg vekt på din opplevelse av problemet – hva det gjør med deg om du ikke får sol på grunn av treet? Si noe om hvor viktig solen er for deg.
  • Tenk gjennom ordvalg og tonefall.
  • Lytt godt, og prøv å sette deg i naboens ståsted. Tenk deg hvordan han eller hun opplever situasjonen.

Løser ikke dette noe, råder Møller til å ta det skriftlig. Send en e-post eller et brev, forklar hva du mener problemet er og legg frem et forslag om en løsning. Fungerer heller ikke dette er Konfliktrådet eller advokathjelp selvsagt veien å gå før du går løs på treet selv. 

 

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!