Jo mer oppussing, desto bedre, tenkte Line Brøndsted og Niclas Dyvendal – og kjøpte et slitt, men sjelfullt lite rekkehus.

Rekkehuset fra 1953 innfridde nemlig alle kravene: Ikke bare var det gammelt, det hadde masse sjel og varme, og de originale detaljene var bevart. Dette kunne de definitivt få til å bli det hjemmet de drømte om.

– Huset var lite, og ved første øyekast tenkte jeg at det ikke var stort nok til oss fire. Men takket være den gode romløsningen har vi all den plassen vi trenger, sier Line om rekkehuset. Det er på totalt 90 kvadratmeter fordelt på to etasjer.

 

Et gjør det selv-par

Line og Niclas er et skikkelig gjør det selv-par, og var på jakt etter et eldre hus som de kunne sette sitt eget preg på.

– Pappa er muremester, broren min er håndverker og mamma er arkitekt, så jeg kommer fra en familie som liker å innrede og bruke hendene, sier Line.

Selv om de har pusset opp hver eneste centimeter av huset, er det gjort med nennsom hånd.

– Vi ville ikke bare rive bort alt, men vurderte nøye hva som passet til huset og prøvde å bevare det vi kunne. Vi ville heller ha utfordringer med et gammelt hus enn å få et splitter nytt hus blottet for sjel og personlighet.

 

 

 

 

Jukser med kvadratmeterne

Line har også brukt smarte virkemidler for å få de små barnerommene til å virke større. På det minste rommet har hun for eksempel klippet ut svarte trær i papir og limt dem på skråveggen, noe som gir en flott optisk effekt. På det andre barnerommet har hun malt en hel vegg med svart tavlelakk for å trekke oppmerksomheten mot den største flaten i rommet.

Det fine teltet på Frederikkes rom er også Lines eget verk, for hvis hun ikke finner tingene hun ønsker seg, lager hun dem selv. Slik ble jakten på et par knagger starten på hennes egen lille designervirksomhet. Gjennom nettbutikken sin selger hun nå knagger, knotter og ulike illustrasjoner som hun har laget selv.

– Neste prosjekt er å innrede et stort kreativt kontor i kjelleren med plass til papir og male- og tegnesaker, sånn at jeg får rom til å skape mine egne ting.

Utfordringer? Ikke noe problem!

Utfordringer var det nok av. Det eneste som var skiftet siden 1953 var vinduene. Kjøkkenet var svært slitt, med trege, skjeve skuffer, så der var det akutt behov for utskifting. Alt annet ønsket Line å bevare, koste hva det ville av blod, svette og tårer.

– Det hadde vært mye enklere å skifte skapene og dørene i huset enn å slipe, grunne og male dem, sier Line i dag.

Hun brukte blant annet utallige timer på å fjerne lag på lag med gulnet oljemaling fra den franske døren i entreen. Alle gulvene i huset ble slipt og veggene pusset og malt, og hver gang duoen gikk løs på et tak eller en vegg, løsnet det store biter.

– Takk og lov at faren min er murer og kunne reparere alle hullene som plutselig dukket opp. Han monterte også et stillas for oss, sånn at vi kunne nå opp når vi skulle male det høye taket i entreen.

 

Utvidet kjøkkenet

Det gamle kjøkkenet var lite og trangt, så paret rev en vegg og satte inn ny innredning fra Kvik. Som en kontrast til det gamle huset med alle krinkelkrokene valgte Line og Niclas et enkelt kjøkken for å skape ro og rene linjer. Den tynne benkeplaten i svart kompositt gir et oppdatert uttrykk.

– Vi ville innrede det gamle huset i en moderne, lett og feminin stil. Hovedfargene er svart og hvitt. I tillegg har vi brukt et hint av sarte og dempede pasteller som vi synes passer fint til huset. Siden rommene er forholdsvis små, har vi innredet med lave loungeaktige møbler for å få rommene til å virke større. En stor vegg med hyller ville for eksempel ikke fungert i stuen.

Denne saken ble første gang publisert 14/01 2015, og sist oppdatert 29/04 2017.