For mange er hytta et fristed de søker til så ofte de kan, og som gir dem helt andre verdier enn de som kan telles i kroner og mynt. Det nylig fremlagte skatteforslaget fra Scheel-kommisjonen gir imidlertid en helt annen beskrivelse av hytta. I forslaget tillegges i langt større grad en posisjon som investeringsobjekt.

"Moderat skattlegging av bolig og hytte-eiendommer har vært et kvalitetstegn for Norge, og til fordel for vanlige lønnstakere som i vårt land får muligheter til å realisere hyttedrømmen", skriver skattepolitisk talsmann i Norges Hytteforbund, Mathias Dannevig, i en e-post til klikk.no.

De har lite til overs for de økningene i boligskatten som foreslås. Økninger som de mener vil true den norske hyttekulturen.

"Utvalget representerer en gruppe sosialøkonomer som har forlest seg på økonomisk teori, og utvalget ser ikke forskjell på et langsiktig bolig- eller hyttekjøp og en investering på Oslo børs", uttaler Dannevig i e-posten.

Tusenlapper ekstra i hytteskatt

Forslaget fra Scheel-kommisjonen innebærer at boliger får en en langt høyere verdi ved beregning av formuesskatten. Og selv om bunnfradraget foreslås hevet fra én million til 2,13 millioner og formuesskatt sannsynligvis senkes til 0,85 prosent for 2015, vil det likevel slå negativt ut for dem som har hytte i tillegg til privatbolig.

Med utgangspunkt i en boligverdi på tre millioner, kan man raskt få et skattetillegg på 10 000 kroner om hytta har tilsvarende verdi. For det er mange som sitter på hytter de har arvet og som har en høy markedsverdi.

Klikk.no har tatt utgangspunkt i Scheel-utvalgets forslag til formuesbeskatning hvor de foreslår en ligningsverdi på bolig på 80 prosent. Hytter skal midlertidig få doblet sin ligningsverdi fra dagens nivå på rundt 25 prosent, i påvente av et bedre verdisettingssystem. Det foreslås videre et bunnfradrag på 2 130 000, opp fra dagens én million. Beregningen tar videre utgangspunkt i at formuesskatteprosenten senkes fra én prosent til 0,85, og at vedkommende hytteeier har en bolig verdt tre millioner. Regnestykket har ikke tatt hensyn til eventuell gjeld.

BoligverdiHytteverdiNåværende formuesskattFormuesskatt i
henhold til Scheel-utvalget
3 000 0001 000 00006545
 1 500 00012508670
 2 000 000250010 795
 2 500 000375012 920
 3 000 000500015 045

Som tabellen viser får man formuesskatt allerede ved en lav verdi på hytta, og ifølge utredningssjef i Huseiernes Landsforbund, Dag Refling, innebærer dette at hytta beveger seg fra å være et sosialt gode til å bli skattlagt som et finansielt gode.

- Og det synes ikke vi er heldig, fordi det å eie en hytte gir noen helt spesielle kvaliteter uavhengig av inntekt, uttaler han til klikk.no.

- Man kan se det slik at hytta får full skattlegging, fordi bunnfradraget plasseres på boligen.

Full beskatning av utleie

Også ved utleie har hytter hatt en gunstig skattlegging. Tidligere skattet man bare av 85 prosent av utleieinntekter over 10 000 kroner. Ifølge Dag Refling innebærer forslaget at det blir full beskatning.

- Men dette er neppe dramatisk, fordi man må anta at det er lite utleie.

 

Dobbelbeskatning av hytter

Forslaget til økt beskatning kommer i tillegg til at stadig flere kommuner innfører eiendomsskatt. Ifølge Statistisk sentralbyrå innførte 11 nye kommuner eiendomsskatt i 2014, slik at det totale antallet nå er 341. I tillegg utvidet 22 kommuner grensene for eiendomsskatt, slik at det for 2014 var 199 kommuner som hadde eiendomsskatt i hele kommunen.

Og mange av kommunene skattlegger så høyt de kan. Klikk.no har gått igjennom statistikken for de større hyttekommunene og vi finner at flere av dem har lagt seg på makssatsen syv promille. Det dreier seg blant annet om kommuner som Trysil, Sør-Aurdal, Vestre Slidre, Hemsedal, Hol (Geilo), Risør og Kragerø.

I Hytteforbundet er de heller ikke særlig begeistret når denne  skattleggingen drives for langt og hyttefolket i enkelte kommuner også diskrimineres skattemessig i forhold til fastboende. Høy eiendomsskatt har da også en sosioøkonomisk slagside.

"Høy eiendomsskatt er usosial.  Den bryter fundamentalt med den grunnleggende retningslinje at skatt skal betales etter inntektsevne. Særlig sårbare er personer eller familier med reduserte inntekter i forhold til tidligere, som gjenlevende ektefeller, pensjonister eller personer som blir arbeidsløse eller trygdet", uttaler Dannevig.

Om det skal bli både økt statlig formuesskatt på eiendom og kommunal eiendomsskatt, vil hytter og hus  bli gjenstand for en dobbeltbeskatning som andre formuesgjenstander ikke har.

"Med slik dobbeltbeskatningen av eiendom i forhold til aksjer og bankinnskudd, kommer eiendommer faktisk enda dårligere ut enn pengeplassering i aksjer eller bank når bunnfradraget er oppbrukt. Det finnes som kjent ingen kommunal skatt av dine bankinnskudd og aksjebeholdning", utdyper Dannevig og legger til at han håper rikspolitikerne velger et skatteregime for hus og hytter som vanlige folk kan leve med i fremtiden.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!