Hage og arkitektur i Tokyo
Sjekk hva arkitektene gjorde for å gi beboerne en hage midt i Tokyo
Vokser oppover, oppover og oppover...
Selv om mange drømmer om det, så er det de færreste byboere forunt å ha sin egen hage. Bor man i leilighet midt i storbyen er man heldig om man har en hyggelig balkong å kunne nyte solskinnsdagene på.
Eller kanskje løsningen er en takterrasse hvor man deler uterommet med bygårdens andre beboere?
Og jo tettere befolket byen man bor i er, dess trangere bor man, og mindre plass til egne grønne rom er det som regel plass til.
Men heldigvis for denne familien viste arkitektene råd.
Klemte huset inn på smal tomt
Det var ifølge design- og arkitekturnettstedet Dezeen midt i det tettbyggede finansdistriktet i Tokyo at dette unge paret hadde funnet en tomt de hadde råd til å kjøpe. Tomten var på ingen måte romslig, og lå fullstendig inneklemt mellom andre høye byhus på begge sider.
- Den største utfordringen til å begynne med, var at tomten bare målte 4 meter i bredden, forklarer arkitekt Ryue Nishizawa til nettstedet.
- I tillegg til at den jo var nokså mørk grunnet plasseringen mellom andre bygninger.
Da tomten var smal og lang så arkitektene seg nødt til å utnytte plassen i høyden, og tegnet et byhus som strakte seg hele fem etasjer oppover.
- Boligen er jo på grunn at tomtestørrelsen smal, så utfordringen ble å sørge for at det ikke ble for mørkt inne, forklarer Nishizawa.
- Mengden naturlig dagslys som slippes inn er jo naturligvis svært begrenset da det på begge sider ligger høye bygninger.
Løsningen ble å satse på glassvegger, som jo ville slippe inn det som var av tilgjengelig dagslys.
- Selve bygningen består i utgangspunktet av store plater i betong plassert oppå hverandre, forklarer arkitekten.
- Noe som skaper en bygning uten vegger. Her skulle ingenting få stenge for lyset og luften.
Hage i hver etasje
Det unge paret som skulle bo i huset hadde et stort ønske om egen hage, men innså at dette var på mange måter en umulighet på grunn at størrelsen på og plasseringen av tomten.
- Vi ønsket å gi klientene det de drømte om, men fastlo tidlig at en tradisjonell hage ville ikke være mulig, forklarer Nishizawa, som sammen med sin kollega Kazuyo Sejima, driver arkitektfellesskapet SANAA.
Duoen satte nylig siste hånd på verket på en ny del av Musée du Louvre i Frankrike og holder for øyeblikket på med prosjekter både ved Rolex Learning Centre i Sveits og New Museum of Contemporary Art i New York.
Til det miljøfokuserte arkitekturnettstedet Inhabitat forklarer arkitekten:
- Løsningen på denne boligen ble å plassere hagen i forkant på bygget, mot gaten foran. Så her har man litt hage i hver etasje oppover i bygget.
På denne måten får ikke bare beboerne nyte grønne planter og uterom, men beplantningen sørger også for å skape et slags skjerm mellom gaten og huset.
- Innsyn til boligen er nærmest blitt en umulighet, forklarer Nishizawa.
- Og bak det som fremstår som en grønn vegg, ligger glassveggen og beskytter innsiden av boligen mot elementene.
Vertikal hage
Fra gaten er det nesten vanskelig å se hva som skjuler seg bak veggen med grønne planter og trær.
- Det er ingen tvil om at bygningen er en kontrast mot stein- og murfasadene som ellers preger bydelen, forklarer arkitekten.
- Vi ville at fasaden på dette bygget skulle fungere som en påminner om at tett urban bebyggelse ikke trenger å bety at man må ofre ren luft og grønn rom.
Bygningen skulle være så transparent som mulig for å slippe både lys og luft inn i det smale huset. Og med vegger av glass hjelper det godt på følelsen av å være på utstilling at hagen dekker balkongene i hver etasje oppover i huset.
- Hvert rom i dette huset, både stue, private soner og også baderommet, har en egen hage, slik at beboerne kan gå ut, føle frisk luft mot huden, lese en bok underåpen himmel eller bare kjøle seg ned på varme sommerkvelder, forklarer Nishizawa.
- På denne måten har uterommene blitt en like naturlig del av huset som rommene innenfor glassveggene.
Hull i gulvet
For å maksimere følelsen av lys og luft i det smale huset, tydde arkitektene til unike løsninger også på innsiden av glassveggene.
- Spiraltrappen strekker seg opp gjennom alle etasjene gjennom utskjærte hull i det tykke betonggulvet, forklarer Nishizawa.
- Og en lignende åpning er også skjært ut i taket, noe som gjør at de høyeste plantene kan strekke seg over flere etasjer.
Soverommene i boligen befinner seg i andre og fjerde etasje, og er avdelt fra hjemmekontor og oppholdssoner ved hjelp av gardiner og glasskjermer.
- Selv inne i boligen har vi unngått vegger så mye som mulig, forklarer arkitekten.
- Dette er også for å ikke forstyrre strømmen av lys og luft.
Les også:
Her finner du masevis av inspirasjon om du skal pusse opp hjemme
Her vokser verdens første vertikale skog
Fikk plass til både hage og hytte på taket av bygården
Denne Grünerløkka leiligheten har hagen på garasjetaket
Denne saken ble første gang publisert 02/02 2013, og sist oppdatert 29/04 2017.