En av de mest kjente problemstillingene for enhver boligeier er lagringsplass.

Noen tester ut smarte løsninger og stuver blant annet rotet bort under trappene.

Men de fleste av oss er likevel ganske tradisjonelle og forsøker å plassere tingene i skap eller i boder.

Arkitekten til denne huseieren ville det helt annerledes. Her ble gulvet bygget som en gigantisk leketøyskasse, som fungerer som lekeplass på dagtid og som sittegruppe på kveldstid.

For arkitektene i Austin Maynard Architects var hele prosjektet snakk om å alliere seg med barnet og dets glede ved å rote.

- Trikset er å jobbe med det kaoset barnet skaper, i stedet for å forsøke å lære barnet å være ryddig, forklarer Austin Maynard.

Artikkelen fortsetter under bildet.

PÅ DAGTID: Arkitektene skapte en gigantisk lekekasse, som er barnas sted på dagtid, men som om kvelden blir en sittegruppe. © FOTO: Peter Bennetts

PÅ KVELDEN: Når barna har lekt fra seg er det de voksnes tur til å ta over lekekassen og omgjøre den til en sittegruppe. © FOTO: Peter Bennetts

Kledde fasaden i metall

Huset ligger i Melbourne, Australia, og opprinnelig stod det en bungalowlignende, énetasjes bygning på eiendommen.

Oppdraget fra byggherren, en alenemor med en krevende lederjobb, var å skape et hjem som var gjennomtrukket med lys og hvor kaoset etter aktive barn lett kunne gjemmes.

- I den nye delen ga vi henne et gulv med en enorm lekekasse, som lett kunne omgjøres til en sittebenk på kvelden.

Den opprinnelige fasaden og to av rommene ble beholdt, mens et stort åpent hagerom skiller den nye og den gamle strukturen.

Husets bakfasade vender mot den mest solintensive retningen. Eieren opplevde det ubehagelig å oppholde seg på denne siden mens solen var på sitt høyeste.

- Vi bestemte oss for å kle bakfasaden med et hvitt, perforert metallhylster som reflekterer sollyset, men også filtrerer det videre innover i bygningen, beskriver Maynard.

Mellom hylsteret og den opprinnelige fasaden er det et volum som fungerer som en bakhage. På soldager vil hylsteret oppleves massivt og beskyttende, mens det på overskyede dager og i skumringen blir langt mindre bastant, nesten som om en blondegardin er trukket ned over fasaden.

Artikkelen fortsetter under bildet.

DRAPERT: Fasaden som vender mot solen er kledd i et metalldraperi, som både skjermer interiøret mot solen men samtidig slipper lyset mykt inn. © FOTO: Peter Bennetts

LUFTIG: Metallkledning er ikke lagt direkte utenpå fasaden, men plassert med en avstand til den bakenforliggende veggen. Det skaper en svalende luftighet i rommene bak. © FOTO: Peter Bennetts

SKYGGE: Når solen står rett på fasaden, skaper den perforerte metallkledningen en svalende skyggevirkning innenfor. © FOTO: Peter Bennetts

GAMMELT OG NYTT: Opprinnelig sto det en enetasjes bungalow på eiendommen. Den har fått et toetasjes tillbygg, som reiser seg over bungalowtaket som vises i bildets nedre kant. © FOTO: Peter Bennetts

Feier i stedet for å plukke

- Barns beste venn er gravitasjonen. Den hjelper dem å få tingene ned på gulvet. Men i dette huset har vi gjort gravitasjonen til foreldrenes beste venn, forteller Maynard.

- Så i stedet for at foreldrene hele tiden skal plukke opp og rydde bort, har vi skapt om gulvet til en stor leketøyskasse som svelger alt rotet.

Det innebærer at når leker og legoklosser skal ryddes inn, er det kosten som tas frem og kaoset feies inn i kassen, som har løse lemmer både i front og på toppen.

- Den fungerer også som et gjemmested for barna, legger Maynard til.

Om kvelden er det de voksne som tar over. Da lukkes lekekassen og den omgjøres til en sittebenk.

Artikkelen fortsetter under bildet.

BARNAS HUS: Barnets lek var et viktig premiss for arkitektene da de tegnet huset. © FOTO: Peter Bennetts

ÅPENT: Arkitektene var bevisste på at huset skulle leve med dagsrytmen og klimaet, derfor ble det blant annet satt inn store skyvedører i glass i fasadene. © FOTO: Peter Bennetts

ARBEIDSROM: Ett av rommene i det opprinnelige bygget ble gjort om til arbeidsværelse, med et stort vindu som vender inn mot atriumet som er anlagt mellom det gamle og nye bygget. © FOTO: Peter Bennetts

Korridorer er bortkastet plassbruk

En grunnleggende tanke hos arkitektene da de skapte interiøret, var at korridorene skulle være noe mer enn bare tilførselsveier mellom rommene. For Maynard og hans kolleger hadde gangene ingen verdi om de bare skulle være tomme.

- Vi liker å gi korridorene en dobbel funksjon, derfor opptar kjøkkenet deler av den tidligere gangen, forklarer han.

Det innebærer at deler av det arealet kjøkkenet opprinnelig okkuperte har blitt brukt som oppholdsrom.

Oppe i annenetasje kan hele den ene veggen på det store soverommet skyves til side, slik at rommet blir to meter lengre.

Artikkelen fortsetter under bildet.

ÅPENT: Interiøret i tilbygg er åpent. Arkitektenes holdning var at alle passasjene skulle ha en funksjon, ikke bare ta opp areal. © FOTO: Peter Bennetts

RETT UT: Det er brukt mye glass i fasadene, og med dører som kan skyves til side. Det gir rask og enkel tilgang til utemiljøene, som her fra kjøkkenet og spiseområdet.

Godt lydmiljø

Den samme bruken av perforert metall gjenfinnes også innvendig i huset, blant annet i trappene.

- Vi har forsøkt å skape trapper som er lette, men samtidig robuste.

De perforerte trappene og etasjeskillerne har også skapt et lydmiljø som gjør at stemmer bærer mellom etasjene og ikke stoppes av massive trapper og gulv.

- På den måten er det ikke nødvendig å være i samme rom eller etasje når man skal snakke sammen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

EDDERKOPP: Innvendig er det også brukt perforert metall, både i gulv og trapper.

FLORLETT: Bruken av hvite vegger og de perforerte etasjeskillerne, skaper et lyst og lett inntrykk.

TRAPPER I METALL: Ved at det er brukt perforert metall i etasjeskillere og trapper, skapes det et lydmiljø som gjør det enkelt å kommunisere mellom etasjene. © FOTO: Peter Bennetts

Plassbygget badekar

Baderommet var lite, og størrelsen på det ble ikke endret på under ombyggingen. Men likevel har det blitt større.

- Vi satte inn store vindusflater, og på den måten skapte vi et lyst og solrikt baderom som oppleves større, beskriver Maynard.

Det ble også satt inn et plassbygget badekar, for å unngå arealer hvor urenheter kunne gjemme seg.

- Når man plasserer et badekar i et lite rom, skapes det små gjemmesteder for skitt og støv. For å unngå dette, og for å forme et baderom som var lett å holde rent, bygget vi et badekar av fiberplast som går helt ut til veggene, med kun en liten glippe for å la overskuddsvann renne ned i sluket under karet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

PLASSBYGGET: Badekaret i fiberplast ble bygget etter mål, for å minimere stedene hvor det kunne samle seg opp skitt og støv. © FOTO: Peter Bennetts

RETT OPP I BADEKARET: Med et plassbygget badekar kan man også tilpasse "ombordstigningen" etter eget behov og ønsker. © FOTO: Peter Bennetts

Minst mulig belastning for miljøet

Ett av grunnprinsippene for Austin Maynard Architects er bærekraft. Det løper gjennom i alle deres prosjekter, så også i dette huset.

- Vi designet huset slik at det kunne dra mest mulig nytte av sollyset og klimaet, slik at blant annet oppvarmings- og kjølebehovet reduseres.

Yttertaket er hvitt, for å reflektere mest mulig av sollyset, og på den måten redusere den innvendige varmeproduksjonen om sommeren. På taket til tilbygget er det også montert solcellepaneler.

Videre er behovet for innvendig luftkjøling redusert ved aktiv bruk av solskjermingssystemer.

En stor vanntank er gravd ned for å samle regnvann, som igjen brukes i husets vannklosetter og til hagevanningen.

LANGSTRAKT BYGG: I den venstre delen ligger den opprinnelige enetasjes bygningen, mens det nye tilbygget strekker seg mot høyre. © Ill.: Austin Maynard Architects

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Klikk Bolig på Facebook.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!