Utnyttelse av plass

Tre tips for en god planløsning

- En av tabbene er for mye gang eller korridor, mener arkitekt Cathrine Vigander.

DEFINERTE SONER: Denne leiligheten i en bygård på Torshov er bygget om av arkitekt Quentin Le Guen-Geffroy, og sirkulering var viktig. Kjøkkenet er blitt et gjennomgangsareal, men kan sperres av mot stuen og soverommet. 2. Fabrikkbygningen er gammel, men leiligheten ny og tidstypisk: lang, smal og med ett vindu på kortveggen. For å bøte på dette, har interiørarkitekt Cecilie Claussen skapt en definert kjøkkensone som markeres av en kontraststerk overgang fra svarte til hvite vegger, samt en nedsenket hylle oppunder himlingen. 3. I dette hjemmet kan rommenes bruksområder endres etter behov. Her er et kontor. Dørene inn til barnerommene er erstattet med skyvevegger, som sørger for gjennomlys når de er skjøvet fra, og gir privatliv når de er lukket.

DEFINERTE SONER: Denne leiligheten i en bygård på Torshov er bygget om av arkitekt Quentin Le Guen-Geffroy, og sirkulering var viktig. Kjøkkenet er blitt et gjennomgangsareal, men kan sperres av mot stuen og soverommet. 2. Fabrikkbygningen er gammel, men leiligheten ny og tidstypisk: lang, smal og med ett vindu på kortveggen. For å bøte på dette, har interiørarkitekt Cecilie Claussen skapt en definert kjøkkensone som markeres av en kontraststerk overgang fra svarte til hvite vegger, samt en nedsenket hylle oppunder himlingen. 3. I dette hjemmet kan rommenes bruksområder endres etter behov. Her er et kontor. Dørene inn til barnerommene er erstattet med skyvevegger, som sørger for gjennomlys når de er skjøvet fra, og gir privatliv når de er lukket. Foto: FOTO: Niklas Hart

Publisert Oppdatert

Antall kvadratmeter er viktig for hvor god plass det er i boligen.

Men minst like viktig hvor godt kvadratmeterne er utnyttet.

Mange bor trangt og dette kan føre til stress.

Har du plassproblemer i leiligheten, kan en ny og bedre planløsning løse utfordringen.

Magasinet Bonytt har fått tre eksperter til å beskrive hva som kjennetegner god planløsning.

Les mer nederst i saken.

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Klikk Bolig på Facebook.

– Leilighetene blir stadig mindre fleksible

INTEGRERT OPPBEVARING: 1. Planlegg plass til oppbevaring når dere planlegger romløsningen. I dette prosjektet ved Kasper Bonna Lundgaard, er det tegnet inn store, lukkede skap over spiseplassen på kjøkkenet. 2. Det at et rom kan brukes på nye måter, ettersom behovene melder seg, er et tegn på kvalitet. I gamle bygårder er vinduene gjerne plassert med jevne intervaller. Ved å plassere en vegg mellom vinduene kan denne stuen bli til to rom. 3. Boligblokken i Dælenenggata 36 i Oslo har fått flere priser for sin høye kvalitet. Ettersom bygningen er relativt kompakt, er flesteparten av boligene hjørneleiligheter med vinduer på tilstøtende vegger.

INTEGRERT OPPBEVARING: 1. Planlegg plass til oppbevaring når dere planlegger romløsningen. I dette prosjektet ved Kasper Bonna Lundgaard, er det tegnet inn store, lukkede skap over spiseplassen på kjøkkenet. 2. Det at et rom kan brukes på nye måter, ettersom behovene melder seg, er et tegn på kvalitet. I gamle bygårder er vinduene gjerne plassert med jevne intervaller. Ved å plassere en vegg mellom vinduene kan denne stuen bli til to rom. 3. Boligblokken i Dælenenggata 36 i Oslo har fått flere priser for sin høye kvalitet. Ettersom bygningen er relativt kompakt, er flesteparten av boligene hjørneleiligheter med vinduer på tilstøtende vegger. Foto: FOTO: Niklas Hart og Espen Grønli

Men variasjon i takhøyde, lysinnslipp og materialbruk kan gjøre en forskjell.

Eli Støa er professor i Bolig og Bosetting ved fakultet for Arkitektur og billedkunst på NTNU. Hun har forsket på norske boliger i en årrekke, og leder nå et prosjekt om betydningen av boligkvaliteter i norske asylmottak.

Har nye boliger dårligere planløsning?

- Ja. Det generelle bildet er at kvaliteten på leilighetsplanene er dårligere. Blant annet betyr det at planløsningene er blitt mindre fleksible.

Hva gjør leilighetene mindre fleksible?

- Små soverom. Det betyr ofte at de bare kan brukes som soverom og kun kan møbleres på én måte. Alt som skjer utenom, må skje i stuen eller i allrommet. For en familie med barn, betyr det at alt skjer på ett sted. På slutten av 1800-tallet var rommene mer sjenerøse, og kunne lettere tilpasses ulike behov. Mange av disse leilighetene har vist seg å være minst like brukbare i dag som de var for over hundre år siden.

Hvordan kan man vurdere om en planløsning er fleksibel eller ikke?

- Rommenes størrelse og utforming spiller inn. Jo knappere rommene er, jo mindre fleksible er de. Ofte er den eneste fleksibiliteten du har, hvilke møbler du kan sette inn. Ofte er også vinduene plassert på en måte som låser leiligheten. Bevegelseslinjene i en leilighet er viktige for brukbarheten av rommene. I mange nye leiligheter er stuen et gjennomgangsrom. Det begrenser mulighetene for hvordan oppholdsrommet kan møbleres og brukes.

Hvorfor er fleksible planløsninger viktig for bokvaliteten?

- Fleksibilitet innebærer at boligen er egnet for flere beboergrupper. Det gir også flere møblerings- og bruksmuligheter for den som bor der.

Men kan ikke en skreddersydd planløsning være optimal for den som bor der?

- Jo, men ettersom behovene endrer seg, vil også hva som er optimalt endre seg. Det er forskjell på det å være én og to, på å bo med og uten barn, små barn og større barn. Man kan jo flytte, det er også en form for fleksibilitet, men det er ikke bra at man blir tvunget til å flytte fra et område man trives i fordi boligen ikke er fleksibel nok.

Hvilke andre faktorer skal man se etter?

Gode planløsninger har gjerne flere soner med ulike arkitektoniske virkemidler. For eksempel variasjon i takhøyde eller gulvnivå, lysinnslipp og materialbruk. Det gir mulighet for rikere sanseopplevelser, noe som er mulig å oppnå på ganske små arealer.

- Det handler om planlegging, ikke om penger.

Det er veldig populært å legge gjestetoalettet i gangen, som om man ønsker å si «Welcome to my toilet».

EKSPERT: Eli Støa er professor i Bolig og Bosetting ved fakultet for Arkitektur og billedkunst på NTNU.

EKSPERT: Eli Støa er professor i Bolig og Bosetting ved fakultet for Arkitektur og billedkunst på NTNU. Foto: FOTO: Privat

Cathrine Vigander er partner i arkitektfirmaet Element Arkitekter, som blant annet står bak det prisbelønte boligprosjektet Dælenenggata 36. Hun er også en pådriver for å heve kvaliteten på boliger som bygges i dag.

Hva er særlig negativt med mange av dagens planløsninger?

- Mange nye leiligheter har for mye gang eller korridor, altså arealer som kun brukes til transport. I Norge er det dessuten veldig populært å legge gjestetoalettet i gangen, som om man ønsker å si «Welcome to my toilet». Det beste er å kunne komme inn, og se ut gjennom et vindu. Dette handler mest om god planlegging, ikke om penger.

Er gjennomlys en absolutt kvalitet?

- Har man gjennomlys, vil man kunne se ut fra den ene til den andre enden av boligen, og det er positivt. Men man kan bli villedet til å tro at leiligheten har gjennomlys uten at det oppleves slik i praksis. Dype leiligheter har gjerne vinduer i hver ende, men da ofte i hvert sitt rom, og kanskje med en dør imellom. Da får man ingen effekt av gjennomlyset. Selv foretrekker jeg rom som er belyst fra tilstøtende vegger, slik du får i hjørneleiligheter.

Hva er en typisk mangel i dagens planløsninger?

 - Mangel på bod- og skapplass. Det bør bygges mer integrert oppbevaring. For å tilfredsstille dagens krav om et visst antall løpemeter skap pr. seng, får man ofte skap på 210 cm med 30 cm støvhylle over. Det ville vært mer effektivt om disse skapene var integrert fra begynnelsen av.

Hva mener du er universelle bokvaliteter – og hva er smak og behag?

- Lys og luft er universelt, det påvirker folk bevisst eller ubevisst. Men det å bo er også veldig individuelt. Folk foretrekker forskjellige produkter og farger. Noen vil ha soverommet mot øst, andre mot vest, noen ønsker stort, andre ønsker litt mindre.

Tror du styling av boliger kan bidra til at forbrukeren vektlegger feil kvaliteter?

- Av og til kan styling være manipulerende, men i hovedsak synes jeg styling og møblering virker bevisstgjørende. Mange har vanskelig for å forestille seg hvordan man kan møblere, og god styling bidrar til at man kan se muligheter.

- Man kan påvirke mye selv.

Fraværet av vegger kan være et problem i nye boliger.

Interiørarkitekt Cecilie Claussen jobber både med offentlige prosjekter og private hjem. Hun er særlig opptatt av de grepene man selv kan ta for å heve kvaliteten på boligen.

EKSPERT: Cathrine Vigander er partner i arkitektfirmaet Element Arkitekter.

EKSPERT: Cathrine Vigander er partner i arkitektfirmaet Element Arkitekter. Foto: FOTO: Privat

Er det vesentlige kvalitetsforskjeller på planløsning i nye kontra gamle boliger?

- Nei, jeg synes ikke det. Det er mye opp til en selv, hvordan man velger å innrede og utnytte løsningen. Men fraværet av vegger kan være et problem i nye boliger, i hvert fall vegger som egner seg for oppbevaringsløsninger. I eldre leiligheter var det gjerne innebygd lagringsplass, og det var positivt.

Hva er det første du ser etter når du vurderer kvaliteten på en planløsning?

- Flyt og romfordeling. Flyt handler om hvor vi oppholder oss, hvordan vi beveger oss. Da gjelder det å observere hvordan minstemann beveger seg, hvor er man sosial, og har man nok privatliv? Det gjelder å unngå følelsen av å være innestengt. Det skal virke lett å ferdes rundt i boligen, og slippe å ta stadige skritt til siden.

Hvordan kan vi få denne bevegelsesfriheten?

- Sørg for mest mulig gulvplass. Særlig i små leiligheter er det best å innrede med små, slanke møbler og plassere dem langs veggene. Det kan være særlig lurt å bruke en møbelsnekker og få laget spesialtilpassede oppbevaringsløsninger, gjerne fra gulv til tak og ikke bare til midt opp på veggen. Slik frigjør man areal på gulvet og får minst mulig dødplass.

Hvordan finner vi den møbleringen som gir best flyt i boligen?

- Klipp ut møbler av papp og gå opp løypa. Mål opp og beveg deg rundt. Da kjenner du om det fungerer eller ikke. Jeg er redd for at mange velger møbler og innredning etter hva de har og estetiske preferanser, selv om det ikke fungerer så godt i hverdagen.

Kan det ikke være fornuftig å forsake hensyn til funksjonalitet for å omgi seg med ting man liker å se på?

- Jeg mener at funksjonalitet trumfer alt, også hensyn til emosjonell verdi. Dersom ikke boligen fungerer i hverdagen, tror jeg man blir sliten. Akkurat som man fort blir sliten av å bevege seg i rom med for lite lys.

EKSPERT: Interiørarkitekt Cecilie Claussen.

EKSPERT: Interiørarkitekt Cecilie Claussen. Foto: FOTO: Privat

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag