Arkitektur

Dette huset svever

Huset ble satt på søyler for ikke å etterlate avtrykk.

PÅ SØYLER: Hele huset er satt på spinkle søyler, akkurat tilstrekkelig til å heve det over terrenget, men samtidig på en slik måte at det skaper et inntrykk av at huset svever.

PÅ SØYLER: Hele huset er satt på spinkle søyler, akkurat tilstrekkelig til å heve det over terrenget, men samtidig på en slik måte at det skaper et inntrykk av at huset svever. Foto: FOTO: Reiulf Ramstad arkitekter

Publisert Oppdatert

Arkitektur handler om å skape en god opplevelse innenfor en funksjonell ramme. Boligen skal oppfylle eiernes behov samtidig som den skal gli inn som et element i omgivelsene. Dette samspillet gir mulighet for en formmessig utfoldelse som kan gi spennende resultater.

Men det nyskapende ligger ikke nødvendigvis i et omfangsrikt formuttrykk, men kanskje like meget i en utpreget nøkternhet.

Dersom bygget i tillegg er basert på en økologisk grunntanke, med et minst mulig avtrykk som mål, får det kvaliteter som løfter det ut av den generelle bygningsmassen.

Denne boligen på veiløse Veierland i Vestfold er et slikt bygg. Kun tynne pilarer løfter bygget opp fra bakken, som har forblitt urørt. Selv en einebusk, som lett hadde måttet bøte med livet på en gjengs byggeplass, har fått stå, der den nærmest kjælent kryper opp mot husets ene langvegg.

Innadvendt

Huset ble ferdigstilt i 2011 og har en grunnflate på 120 m2, som er lagt rundt et atrium. Og det er inn mot dette rommet huset åpner seg, nærmest i en innoverskuende, kontemplativ bevegelse.

- Det signaliserer ro og forsterkes av at det åpne området i seg selv ikke betjener noen funksjon, noe som gjør atriumet til et rolig, urørt sted, forklarer arkitekt Reiulf Ramstad overfor klikk.no.

VINDUSBRUK: Speilingen i vinduene skaper et inntrykk av at huset er en del av den omkringliggende naturen.

VINDUSBRUK: Speilingen i vinduene skaper et inntrykk av at huset er en del av den omkringliggende naturen. Foto: FOTO: Reiulf Ramstad arkitekter

Uten avtrykk

Huset er plassert på toppen av en bergrygg, men likevel uten at det eksponeres mot horisonten. Det sørger blant annet den omkringliggende barskogen for. Den har fått lov til å stå urørt. Til og med inne i atriumet står vegetasjonen igjen, nærmest som en protest. Men er det noe dette huset ikke oppfattes som, så er det som en demonstrasjon. Tvertom. Det smyger seg inn blant vegetasjonen, og med sine tynne søyler er det nesten som huset svever over bakken, uten å etterlate avtrykk.

- Dette inntrykket understrekes videre med en homogoen overflate av mørkt tre, noe som gir huset et dempet uttrykk og gjør det nesten usynlig, utdyper Ramstad.

Rommene samlet i funksjoner

KONTEMPLATIVT: Arkitektene har ønsket at huset skulle vende seg inn mot seg selv og signalisere en ro.

KONTEMPLATIVT: Arkitektene har ønsket at huset skulle vende seg inn mot seg selv og signalisere en ro. Foto: FOTO: Reiulf Ramstad arkitekter

Det kan hevdes at naturen i sitt mangfold signaliserer en uorden, men går man nærmere innpå den opplever man en stringenthet. Og i denne konteksten finner huset sin naturlige plass. Det utfordrer hverken terrenget eller vegetasjonen. Det bare står der med sitt rake, enkle formuttrykk på sin lille bergknaus og gjør ingen fortred.

I så måte hviler det en verdighet over huset. Den gjenfinnes også innendørs, og forsterkes ved at rommene er ordnet etter funksjon.

- Funksjonene er samlet i batterier som etterlater resten av volumet klart og oversiktlig, forklarer Ramstad.

Utstrakt vindusbruk

Husets sterke rektangulære form understrekes gjennom den tydelige og linjære vindusbruken. Vinduene stykker opp bygningskroppen samtidig som de skaper en transparens som binder huset sammen, og samtidig forsterker vinduene fornemmelsen om byggets letthet.

ATRIUM: Terrenget er urørt, noe som kommer tydelig frem her inne i atriumet.

ATRIUM: Terrenget er urørt, noe som kommer tydelig frem her inne i atriumet. Foto: FOTO: Reiulf Ramstad arkitekter

TRANSPARENS: Huset vender seg inn mot et atrium, og en utstrakt vindusbruk lar oss se inn selv om vi står utenfor.

TRANSPARENS: Huset vender seg inn mot et atrium, og en utstrakt vindusbruk lar oss se inn selv om vi står utenfor. Foto: FOTO: Reiulf Ramstad arkitekter

På en av sidene er det skåret ut et rektangel som leder rett inn til atriumet og understreker det transparente.

Den samme bruken av rektangulære åpninger gjenfinnes i inngangspartiet. På avstand ser man ikke annet enn en trapp som leder inn i et stort, rektangulært hull. Noe som understreker byggets enkle og likefremme formuttrykk.

Les også:

Dette huset er bygget som en by

Slik tegnet arkitekten sitt eget hus

NATURKJÆRLIGHET: På de fleste andre byggeplasser ville denne busken måtte bøte med livet, men den fikk stå og svarer med å lene seg kjælent inn mot huset. Hullet i veggen leder inn mot atriumet i midten.

NATURKJÆRLIGHET: På de fleste andre byggeplasser ville denne busken måtte bøte med livet, men den fikk stå og svarer med å lene seg kjælent inn mot huset. Hullet i veggen leder inn mot atriumet i midten. Foto: FOTO: Reiulf Ramstad arkitekter

SJABLONUTTRYKK: Husets enkelhet og likefremhet kommer tydelig frem på denne modellen.

SJABLONUTTRYKK: Husets enkelhet og likefremhet kommer tydelig frem på denne modellen. Foto: MODELL: Reiulf Ramstad arkitekter AS

Derfor får norske arkitekter internasjonal anerkjennelse

På jakt etter gode interiørideer? Du finner dem i Inspirasjonsguiden

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag