Hytte og arkitektur

Denne måten å restaurere en tømmerhytte på, har du neppe sett før

De støpte den nye hytta på innsiden av den gamle.

FALLER INN: Den grå betongkonstruksjonen faller nesten umerkelig inn i det hvite vinterlandskapet (FOTO: Gaudenz Danuser).

FALLER INN: Den grå betongkonstruksjonen faller nesten umerkelig inn i det hvite vinterlandskapet (FOTO: Gaudenz Danuser).

Publisert Oppdatert

Restaurering av gamle bygg byr på mange kreative muligheter. Gamle, forfalne tømmerstrukturer gir spesielle utfordringer, men resultatet blir også ofte veldig bra.

Noen velger imidlertid en helt annen løsning for å rette opp den forfalne tømmerkassen. De bruker den som forskaling til å bygge en helt ny hytte. I betong!

Resultatet blir en hytte med yttervegger som forteller historien om den gamle tømmerkonstruksjonen som en gang sto her.

- Vi opplevde ikke tømmer som det rette konstruksjonsmaterialet for den nye hytta i dette skyggefulle og fuktige området, forklarer Selina Walder til Klikk.no. Hun har sammen med sin kollega Georg Nickisch tegnet hytta som ligger i de sveitsiske alper.

Walder utdyper at tanken bak totalrenoveringen var at stedet skulle oppleves mest mulig uberørt, og at omgivelsenes karakter skulle skape assosiasjoner til et forlatt sted, en ruin som minnet om forgangne tider.

- Og frem av denne tanken vokste ideen om å skape en forsteinet kopi av den gamle tømmerhytta.

GLIR INN: Med sin grålige fremtoning glir selv en betongkloss inn i det hvite vinterlandskapet (FOTO: Gaudenz Danuser).

GLIR INN: Med sin grålige fremtoning glir selv en betongkloss inn i det hvite vinterlandskapet (FOTO: Gaudenz Danuser).

AVSTØPNINGER: Du ser tydelig merkene etter tømmerstokkene, noe som gir betongen en fin tekstur (FOTO: Gaudenz Danuser).

AVSTØPNINGER: Du ser tydelig merkene etter tømmerstokkene, noe som gir betongen en fin tekstur (FOTO: Gaudenz Danuser).

- Ønsket å skape en stemning

Sveitsisk bygningslovgivning setter opp klare regler for størrelsen på gjenoppbygging av en gammel bygning. Man kan imidlertid få utvide den opprinnelige bygningskroppen med 30 til 60 prosent for å få plass til moderne fasiliteter. Denne utvidelsen må imidlertid tas under bakken.

Hytta er beregnet på utleie til gjester som i all hovedsak vil bruke dagene sine i hyttas omgivelser. Hytta skulle derfor kun fylle de aller nødvendigste behov som et sted for restitusjon og beskyttelse mot vær og vind, men samtidig skulle hytta gi gode opplevelser.

- Vi ønsket derfor å gi hytta stemningsfulle kvaliteter, og hele interiøret ble designet for å bygge oppunder dette premisset, forklarer Walder.

Den gamle hytta som forskaling

AVTRYKK: Deler av takåsene ble stående igjen og bidrar til å fortelle historien om tømmerhytten som en gang sto der (FOTO: Gaudenz Danuser).

AVTRYKK: Deler av takåsene ble stående igjen og bidrar til å fortelle historien om tømmerhytten som en gang sto der (FOTO: Gaudenz Danuser).

Ralph Feiner

Ralph Feiner

Opprinnelig var hytta en utløe for de lokale bøndene, og sammen med en lignende bygning rett ved, skapte de to en form for portal foran skogen.

Den nye hytta ble plassert eksakt der hvor den gamle lå. Først ble den gamle hytta løftet vekk og underetasjen i den nye hytta ble støpt og ferdiggjort. Dernest ble den gamle hytta satt på plass igjen, men kun som forskaling for den nye betongkassen som skulle støpes.

De kuttet bort alle takåsene og romdelerne, slik at restene av disse stokkene stakk ut i sideveggene og øverst i de to gavlveggene. Dernest satte de bord i glippene mellom stokkene i veggen, slik at betongmassen ikke skulle renne ut. Så bygget de en kasse på innsiden, og til slutt var det bare å fylle med betong.

For å gjøre det lettere å fjerne stokkene når betongen hadde tørket, dynket de treverket i vann, slik at det utvidet seg før betongen ble fylt i. Når så treverket tørket igjen, trakk det seg sammen og gjorde det lettere å fjerne stokkene. Som likevel måtte kuttes opp med motorsag, både på langs og tvers, for å gjøre det lettere å fjerne dem.

LYSINNSLIPP: Et sirkulært hull i taket slipper lyset rett inn på ildstedet og fremhever dets nakne vesen (FOTO: Ralph Feiner).

LYSINNSLIPP: Et sirkulært hull i taket slipper lyset rett inn på ildstedet og fremhever dets nakne vesen (FOTO: Ralph Feiner).

TO ETASJER: Hytta er bygget i to etasjer, hvorav den ene er delvis under bakken. Her trappen som leder opp til første etasje. Til venstre skimtes soveavdelingen (FOTO: Ralph Feiner).

TO ETASJER: Hytta er bygget i to etasjer, hvorav den ene er delvis under bakken. Her trappen som leder opp til første etasje. Til venstre skimtes soveavdelingen (FOTO: Ralph Feiner).

Og ut av forskalingen trådte en betongkasse frem med tydelige konturer og teksturer etter tømmerstokkene. Og der hvor takåsene og romdelerne en gang hadde vært, satt det små fordypninger.

Vinduer og lys

Hytta er delt i to tydelig adskilte arealer. I kjelleren finner man soverom og vaskemuligheter, mens man i første etasje finner oppholdsrommet med kjøkken og ildsted.

Walder forteller at man med en presis bruk av lys ønsket å fremheve interiørets intime stemning.

TETT PÅ: Området rundt preges blant annet av stenblokker. Disse har fått bli værende tett inn til hytta (FOTO: Ralph Feiner).

TETT PÅ: Området rundt preges blant annet av stenblokker. Disse har fått bli værende tett inn til hytta (FOTO: Ralph Feiner).

- For å skape denne stemningen trengte ikke interiøret mye lys. Det var mer snakk om å slippe naturen inn gjennom tydelige åpninger.

I taket finnes et rundt hull som sender lyset rett inn på ildstedet, slik at når man sitter under hullet kan man se rett opp i tretoppene.

I underetasjen er det plassert et stort vindu i fotenden av sengen og over en avlang vaskeservant. Utenfor vinduet reiser en stenklippe seg og forsterker hele hyttas grove og røffe preg.

Ved spiseplassen i første etasje er det plassert et kvadratisk lite vindu, nærmest som en glugge ut mot naturen og rådyr som jevnlig gresser på den åpne sletten i skumringen.

PRESIS VINDUSBRUK: Vinduene brukes for å understreke interiørets intime stemning, samt å slippe  naturen inn (FOTO: Ralph Feiner).

PRESIS VINDUSBRUK: Vinduene brukes for å understreke interiørets intime stemning, samt å slippe naturen inn (FOTO: Ralph Feiner).

OVER OG UNDER: Betonghyttas totale areal er på knappe 50 kvadratmeter, og halvparten av hytta er lagt under bakken (Illustrasjon: Walder/Nickisch).

OVER OG UNDER: Betonghyttas totale areal er på knappe 50 kvadratmeter, og halvparten av hytta er lagt under bakken (Illustrasjon: Walder/Nickisch).

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning