Bolig med mye lys

Dette er essensielt for bokvaliteten

Mange boliger har i dag for lite dagslys og luft.

ALLE VINDUER ER DØRER: 1. I det prisbelønte boligprosjektet Dælengengata ved Element Arkitekter er alle vinduene egentlig franske balkongdører. Det gir en opplevelse av å kunne åpne opp, selv om man ikke alltid kan gå ut. Ulempen er at man ikke står like fritt til å møblere. Takhøyden er på 260 cm i oppholdsrommene, d36.no. 2. Variasjon i gulv- og takhøyde skaper varierte sanseopplevelser i boligen. I dette huset, tegnet av Schjelderup Tronstad Arkitekter, har kjøkkenet dobbel takhøyde. Det beboerne har forsaket av areal, har de fått igjen i kubikk.

ALLE VINDUER ER DØRER: 1. I det prisbelønte boligprosjektet Dælengengata ved Element Arkitekter er alle vinduene egentlig franske balkongdører. Det gir en opplevelse av å kunne åpne opp, selv om man ikke alltid kan gå ut. Ulempen er at man ikke står like fritt til å møblere. Takhøyden er på 260 cm i oppholdsrommene, d36.no. 2. Variasjon i gulv- og takhøyde skaper varierte sanseopplevelser i boligen. I dette huset, tegnet av Schjelderup Tronstad Arkitekter, har kjøkkenet dobbel takhøyde. Det beboerne har forsaket av areal, har de fått igjen i kubikk. Foto: FOTO: Niklas Hart

Publisert Oppdatert

Det er flere faktorer som avgjør bokvaliteten.

Antall kvadratmeter er viktig for hvor god plass det er i boligen, men minst like viktig hvor godt kvadratmeterne er utnyttet.

Takhøyde og lysforhold i boligen er også essensielt for et godt bomiljø.

Godt sagt om å bo godt

«Det å bo godt handler om å ha muligheter for et hverdagsliv mest mulig rikt på gode opplevelser. At det å gå på badet om morgenen blir en fin start på dagen, at sola treffer frokostbordet, at det er plass til å smøre matpakkene våre ved siden av hverandre, at bordet samler oss før vi går hver til vårt, at jeg finner hanskene jeg la bort da jeg kom hjem i går. Og at vi som bor sammen faktisk kan gjøre forskjellige ting samtidig: danse, leke, spille piano, se film, arbeide foran pc-en, lage mat, hvile. Kort sagt, det handler om at det er lagt til rette for at alle de små gjøremålene livet består av blir enkle og mest mulig lystbetonte.»

Eli Støa, «Verdens beste boligstandard», Adresseavisas Hjem-bilag, 02.10.2015

Bokvalitet over tid

Å ha mange vinduer i boligen gjør at rommene oppleves åpne og luftige.

Magasinet Bonytt har fått tre eksperter til å beskrive hvilke faktorer som er viktige for bokvalitet over tid, og i ulike faser av livet.

Les mer om hva ekspertene sier om lysforhold og takhøyde nederst i saken.

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Klikk Bolig på Facebook.

Takhøyden må økes

HØYT UNDER TAKET: 1. Selv om økonomien var strammere på slutten av 1800-tallet enn den er i dag, ble det ofte lagt mye ressurser i boligbyggingen. Leilighetene i bygårdene hadde ofte takhøyde på tre meter, og overgangene mellom vegg og himling var ofte rikt dekorert. Her fra Bislett i Oslo. 2.  Dagens trapperom legges ofte utenpå bygningen for å maksimalisere arealbruken. Brede trapper med godt lysinnfall hører fortiden til. Denne oppgangen er fra en påkostet 1800-tallsbygård i København. 3. Ullevål hageby har interessert arkitekter og byplanleggere siden mellomkrigstiden, kanskje først og fremst på grunn av sin helhetlige plan der alle enheter har tilgang til hage og grønt. Men også de innvendige proporsjonene fremheves som bedre enn mye av det som bygges i dag. Takhøyden på dette kjøkkenet er 275 cm, 35 cm mer enn dagens minimumskrav.

HØYT UNDER TAKET: 1. Selv om økonomien var strammere på slutten av 1800-tallet enn den er i dag, ble det ofte lagt mye ressurser i boligbyggingen. Leilighetene i bygårdene hadde ofte takhøyde på tre meter, og overgangene mellom vegg og himling var ofte rikt dekorert. Her fra Bislett i Oslo. 2. Dagens trapperom legges ofte utenpå bygningen for å maksimalisere arealbruken. Brede trapper med godt lysinnfall hører fortiden til. Denne oppgangen er fra en påkostet 1800-tallsbygård i København. 3. Ullevål hageby har interessert arkitekter og byplanleggere siden mellomkrigstiden, kanskje først og fremst på grunn av sin helhetlige plan der alle enheter har tilgang til hage og grønt. Men også de innvendige proporsjonene fremheves som bedre enn mye av det som bygges i dag. Takhøyden på dette kjøkkenet er 275 cm, 35 cm mer enn dagens minimumskrav. Foto: FOTO: Espen Grønli og Niklas Hart

OVER MINIMUMSKRAVET: 1. Leilighetene i boligprosjektet Kong Sverre i Trondheim hører til de få, men stadig flere, som har takhøyde over minstekravet. Her ligger den på 260 cm, enkongeverdig.no. 2. Leilighetene som rammes av fagfolkets kritikk befinner seg ofte i dype bygårder, og har ikke gjennomlys. Takhøyden er på minimumskravet, og gir lite kubikk pr. kvadratmeter. Det fører til mindre dagslys i boligen.

OVER MINIMUMSKRAVET: 1. Leilighetene i boligprosjektet Kong Sverre i Trondheim hører til de få, men stadig flere, som har takhøyde over minstekravet. Her ligger den på 260 cm, enkongeverdig.no. 2. Leilighetene som rammes av fagfolkets kritikk befinner seg ofte i dype bygårder, og har ikke gjennomlys. Takhøyden er på minimumskravet, og gir lite kubikk pr. kvadratmeter. Det fører til mindre dagslys i boligen. Foto: FOTO: Niklas Hart

- I oppholdsrommene bør takhøyden være større, mener Cathrine Vigander.

Cathrine Vigander er partner i arkitektfirmaet Element Arkitekter, som blant annet står bak det prisbelønte boligprosjektet Dælenenggata 36. Firmaet er også en aktiv pådriver for å høyne kvaliteten på boliger som bygges i dag. Et av tiltakene er facebookgruppen 2,6 meter, som oppfordrer myndighetene til å sette 260 cm som minimumshøyde i nye leiligheter.

Bygges det dårligere i dag?

Ja, den generelle produksjonen av leilighetsprosjekter er av lavere kvalitet. Jeg synes rundt 75 prosent av boligproduksjonen i dag holder for lav standard. Et gjennomgående problem er at det er for lavt under taket. Det gjeldende kravet på 240 cm som ble innført i 1967 var godt ment. Problemet er at minimumskravet ble den nye standarden. Da den første byggeloven, Sundhetsloven, ble vedtatt i 1827, var også minimumskravet 240 cm under bjelken. Men siden den gang er vi blitt betydelig høyere. Møblene er større og benkehøyden har økt, men krav til takhøyde er uendret. Derfor mener vi også at minimumskravet bør økes.

Hvorfor ville vi fått bedre boliger da?

Fordi lys og luft er det viktigste i en bolig. Forskning viser at lavere takhøyde gir dårligere konsentrasjon og fremhever følelsen av lukkethet. En god takhøyde gir frihetsfølelse, stimulerer kreativitet og abstrakt tenkning, og vi vet at dagslys er viktig for å fungere. Men vi har nok i stor grad et ubevisst forhold til hvordan disse faktorene påvirker oss. Vi er ikke alltid like gode til å vite hvorfor vi trives eller mistrives.

Krever ikke økt takhøyde også mer energi?

Økt takhøyde åpner for større vindusflater, men vinduer er også en energikilde eller gratis varmekilde, ikke bare et varmetap. Det må vi ikke glemme.

Bør takhøyden heves overalt?

Nei, den kan gjerne være lavere i deler av boenheten, som på badet og i boden. Men i oppholdsrommene bør takhøyden være større.

Kan det bli for mye lys og luft?

Ja – man skal ikke sitte i glasshus. Den gode boligen er luftig, har godt med dagslys, samtidig som den har intime soner. Derfor er jeg ikke så sikker på om kjøkken og stue alltid bør være i samme rom, slik trenden er i dag. Kanskje flere småstuer heller enn én stor? Mange savner nok det lune og det hyggelige i hjemmet.

Tror du morgendagens leiligheter blir bedre enn i dag?

Ja, vi har nå et fantastisk fokus på design og arkitektur. Selv om mange fremdeles sier at de ikke synes det er viktig, er det stadig flere som er opptatt av kvalitet. Det lover godt for fremtiden.

Dype leiligheter får for lite dagslys

- Et typisk eksempel er leiligheter på 60–70 kvadratmeter med stue og kjøkken i samme rom, men uten direkte dagslys.

EKSPERT: Cathrine Vigander er partner i arkitektfirmaet Element Arkitekter, som blant annet står bak det prisbelønte boligprosjektet Dælenenggata 36.

EKSPERT: Cathrine Vigander er partner i arkitektfirmaet Element Arkitekter, som blant annet står bak det prisbelønte boligprosjektet Dælenenggata 36. Foto: FOTO: Privat

Eli Støa er professor i Bolig og Bosetting ved fakultet for Arkitektur og billedkunst på NTNU. Hun har forsket på norske boliger i en årrekke, og leder nå et prosjekt som omhandler betydningen av boligkvalitet i norske asylmottak.

Hvordan står det til med dagslysmengden i nye boliger kontra eldre?

Nye leiligheter får stadig mindre dagslys. Det skyldes for en stor del at bygningene er dypere. Et typisk eksempel er leiligheter på 60–70 kvadratmeter med stue og kjøkken i samme rom, men uten direkte dagslys. På motsatt side har man kanskje et soveromsvindu mot en svalgang der gardinene er trukket for mesteparten av tiden, for å hindre innsyn.

Er ikke dette en nødvendig konsekvens av at vi må bo tettere?

Vi kommer ikke utenom at det må fortettes. Det gjelder å få mest mulig ut av lite areal. Men det kan gjøres annerledes. Et viktig grep er å få ned dybden i boligene. Man må prøve å få dagslys fra flere retninger.

Hvordan påvirker takhøyden opplevelsen av rommene?

Det kjennes bedre å oppholde seg i rom med stor takhøyde. Man puster bedre. Men alle rom trenger ikke å ha samme takhøyde, eller gulvnivå for den saks skyld. Nivåforskjeller skaper variasjon i opplevelsen av rommene. Arkitekten Le Corbusier snakket om en arkitektonisk vandring, det vil si å bruke arkitektoniske virkemidler for å gjøre bevegelsen gjennom boligen så rik og variert som mulig.

Når mener du de beste boligbyggene ble bygget?

Selv om siste halvdel av 1800-tallet var preget av både trangboddhet og spekulasjonsbyggeri, ble det bygget leiligheter på den tiden med robuste kvaliteter. Rommene har dimensjoner og dagslysforhold som både gjør dem gode å være i, og fører til at de fungerer til ulike formål over tid. Ellers var mellomkrigstiden preget av nytenkning. Det sosiale engasjementet blant arkitekter og byplanleggere var stort, og de så det som en særlig viktig oppgave å tilby rimelige boliger med god kvalitet. Prosjekter som Ullevål hageby og Lille Tøyen i Oslo, som begge ble bygget rundt 1920, er forbilder også i dag. Men etter krigen, da ting skulle skje veldig fort, gikk kvaliteten ned. Samtidig klarte man lenge å holde fast ved noen grunnleggende kvaliteter, som blant annet dagslys og gode utearealer. Så når vi viser forbilledlige eksempler til studentene, er det ofte boliger fra 20-30- og 60-tallet.

Hvordan vil du beskrive nivået på fellesrommene i dag?

Det er ofte lagt for lite arbeid i det som møter oss når vi ankommer og forlater boligen. Ofte er utgangsdøren en dør mot en korridor eller et mørkt trapperom. Det står i kontrast til tidligere perioder, da man hadde dårligere råd enn i dag, men likevel sørget for trapperom med dagslys og til og med ofte kunstnerisk utsmykning. I dag er det nesten utenkelig å legge slike ressurser i et trapperom.

Bokvalitet er ikke det viktigste for livskvalitet

- Studier viser at dagslys er viktig for livskvaliteten.

Åshild Lappegard Hauge er miljøpsykolog, et fag som ser på sammenhengen mellom vår psykiske tilstand og de fysiske omgivelsene som omgir oss. Hauge jobber som seniorforsker ved SINTEF Byggforsk. Der arbeider hun særlig med brukeropplevelser av passivhus, klimatilpasning og bokvalitet for vanskeligstilte.

EKSPERT: Eli Støa er professor i Bolig og Bosetting ved fakultet for Arkitektur og billedkunst på NTNU.

EKSPERT: Eli Støa er professor i Bolig og Bosetting ved fakultet for Arkitektur og billedkunst på NTNU. Foto: FOTO: Privat.

Hva er sammenhengen mellom bokvalitet og livskvalitet?

Sosiale relasjoner, arbeidssituasjon og livssituasjon er viktigere enn bokvalitet. Samtidig er boligen en refleksjon av livet vi lever. Den speiler sosioøkonomisk status og familiesituasjon, identitet og smak. Hvis vi føler boligen reflekterer livet vårt på en god måte, vil vi være mer fornøyd med boligen.

Hvilke bokvaliteter, utover de rent tekniske, er viktigst for livskvaliteten?

De faktorene som påvirker sosiale prosesser på en positiv måte. Som planløsning, og nok plass. Men heller ikke dette er strengt årsaksbestemt. Har man bare ett rom der tv-en kan stå, må man være flink til å slå den av når man skal prate sammen i familien.

Hva har nok lys og luft i boligen å si for hvordan vi trives?

Studier viser at dagslys er viktig for livskvaliteten. Mørke eller vindusløse rom gir oss ubehag. Dagslys og sollys påvirker døgnrytmen vår, og demper depresjon, smerter og opplevelse av stress.

Hva med muligheten for privatliv i boligen?

Det å kunne skjerme seg for inntrykk er viktig for psykisk helse. En god bolig gir anledning til å være alene og dermed til å reflektere. Muligheten til å kunne være alene sammen med de menneskene man ønsker, er også viktig for å kunne utvikle nære relasjoner.

Når har bokvaliteten mest å si for livskvaliteten?

Bokvalitet kan særlig brukes for å påvirke livskvaliteten til vanskeligstilte. Det er mest merkbart når kontrastene er store. Tidligere kriminelle og rusmisbrukere blir ofte plassert i den verste leiligheten i det verste nabolaget, men når de plasseres i en god bolig hvem som helst kunne bodd i, blir det et symbol på normalitet. Studier viser at det kan være med å gi motivasjon til å få livet på rett kjøl. Sammen med sosiale tiltak, er bokvalitet derfor et virkemiddel for livskvalitet. Det samme gjelder for asylsøkere og flyktninger, der økt bokvalitet kan fremme integrering.

Hva sier miljøpsykologien om hva vi tror vi trenger og hva vi faktisk har behov for?

Jeg tror mange boligbehov er påvirket av kulturen og tiden vi lever i, som behovet for komfort. I bunn og grunn er det jo veldig mye vi har som vi strengt tatt ikke egentlig trenger. Men lenger opp i behovspyramiden finner vi at mulighetene for å uttrykke seg kreativt gjennom omgivelsene sine, å gjøre dem til sine egne, har stor verdi.

EKSPERT: Åshild Lappegard Hauge er miljøpsykolog og seniorforsker ved SINTEF Byggforsk.

EKSPERT: Åshild Lappegard Hauge er miljøpsykolog og seniorforsker ved SINTEF Byggforsk. Foto: FOTO: Privat

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag