Trepolymerkompositter (Wood Polymer Composites, WPC)

- Består av en blanding av trepulver og en polymer (Et plastprodukt).

- Trepulveret kan komme fra forskjellige kilder, som biprodukter fra sagbruk.

- Andelen tre i forhold til polymer er vanligvis mellom 40 og 80 prosent.

Kilde: Artikkel av Erik Larnøy i magasinet Skog 8/2013

Vedlikeholdsfri kledning er populært for de som vil bruke tiden på annet enn å male huset, og kan blant annet være ubehandlet tre eller trespon.

Nå ønsker produsenten også å selge tre iblandet plast på husveggen.

Såkalt WPC står for WoodPlasticComposite, og går ut på å blande trefiber og plast. WPC er mest brukt som terrassebord, brygger og støyskjermer, men nå har firmaet PolyFiber AS testet blandingen som utvendig kledning på hus og bygninger.

- Vi har vært varsomme med å markedsføre WPC-profilene våre som kledning på bygninger, da vi først ønsket å samle mer erfaring. Det er nå gått tre til fem år, og vi mener at vi har en god, alternativ løsning til treverk, sier Baard-Jørgen Høiness, daglig leder i PolyFiber AS.

Firmaet hans har deltatt i utviklingen av materialet PolyWood, der blandingsforholdet er 70 prosent treflis og spon (fra furu eller gran) med 30 prosent plast.

Høiness trekker frem vedlikeholdsfrihet, råtemotstand, og stabilitet som tre store fordeler.

- Det sprekker ikke, siden vi bruker plast som bindemiddel, sier han.

I tillegg skal fargen holde seg lenger enn ved maling, fordi fargen tilføres i produksjonen av planken. Avfallsmaterialer eller rester kan dessuten leveres inn til firmaet der det kvernes opp og brukes til ny produksjon.

Ulempen, medgir Høiness, er prisen pr kvadratmeter, som ligger over vanlig, sammenlignbart impregnert treverk.

Arkitekt har brukt WPC hjemme

WPC er desidert størst i Nord-Amerika, men markedet for WPC i Kina forventes å vokse med 25 prosent per år fremover. Europeiske produsenter av WPC er blant andre de tyske Megawood og Tecnaro, norske Union Plastic Industries og finske Lunacomp.

Arkitekt Finn Sandmæl oppdaget WPC for flere år siden, og har benyttet materialet blant annet på takutstikk hjemme hos seg selv, en brygge og et hus i Lommedalen.

- Det fine er at det ikke ser ut som plast, ellers hadde jeg ikke giddet å se på det. Folk tror det er mahogny, det er griselekkert, sier han.

Andre fordeler han ser, er at det er vedlikeholdsfritt, gir bedre isolasjon og er miljøvennlig.

- Man kutter ikke trær, men bruker sagflis. Det er fint og nøyaktig å jobbe med. Du får ikke flis i finger'n der, sier han.

Brygge bygget med PolyPlank, påvirkes lite av sjøvann. Den er vedlikeholdsfri og barfotvennlig da den ikke fliser. foto fra Konglungen utenfor Asker.=

Brygge bygget med PolyPlank, påvirkes lite av sjøvann. Den er vedlikeholdsfri og barfotvennlig da den ikke fliser. foto fra Konglungen utenfor Asker. © FOTO: Baard-Jørgen Høiness

TAKUTSTIKK: Arkitekt Finn Sandmæl har brukt WPC på takutstikk hjemme hos seg selv.=

TAKUTSTIKK: Arkitekt Finn Sandmæl har brukt WPC på takutstikk hjemme hos seg selv. © FOTO: Baard-Jørgen Høiness

Kompositter og polymer

Kompositter: Blandingsmaterialer der man utnytter de gode egenskapene til hver av delene.

Polymer: Brukes ofte som synonym for plast. Kjente produkter basert på polymer er plast, nylon, polyetylen, teflon og silikon.

Kilde: Wikipedia

Advarer mot å erstatte tre med WPC

Erik Larnøy, forsker ved Norsk Institutt for skog og landskap advarte nylig i en artikkel i magasinet Skog mot å la WPC erstatte velfungerende treprodukter.

- Skognæringen i Norge trenger økt bruk av tre, og Norge tar ikke ut det potensiale skogen gir. Derfor bør vi bruke mer tre. Det som er viktig, er at det ikke hugges hvor det ikke utføres bærekraftig skogbruk. Hvis man erstatter heltre, erstatter man et flott produkt med bedre mekaniske egenskaper enn WPC, som er et veldig tungt materiale. Det vil bli tungt å sette opp, sier han.

Hvis du lager terrasse i WPC, må du lage grunnkonstruksjonen i terrassen mer solid. Larnøy mener plast/tre-kompositt først og fremst egner seg som alternativ til ikke fornybart materiale.

- For eksempel kan man blande resttre med plast for å lage produkter som blyanter, høyttalerkasser og bilinnredning, sier han.

Det er også først da han vil trekke frem miljøvennligheten til materialet.

- Det er miljøvennlig som erstatning for plast- eller aluminiumsproduksjon, men ikke som erstatning for heltreproduksjon.

Men det kommer også an på hvor plasten kommer fra.

- Hvis plasten er laget på biobaserte materialer - noe den som regel ikke er - er det mer miljøvennlig enn med annen plast. Det er litt vanskelig å resirkulere plast når man blander det med tre. Man kan alltids brenne det, men hvis miljøvennlighet måles i utslipp av CO2, kan ikke WPC måle seg med heltre, sier han.

WPC-KLEDNING: Dette huset i WPC er satt opp av HIAS, Hamaregionens Avfallsselskap, og er beregnet for mottak og sortering av avfall.

WPC-KLEDNING: Dette huset i WPC er satt opp av HIAS, Hamaregionens Avfallsselskap, er beregnet for mottak og sortering av avfall. HIAS har også har satt opp et tilsvarende hus på stedet. © FOTO: Baard-Jørgen Høiness

Bruker ikke resirkulert plast

Baard-Jørgen Høiness i PolyFiber var optimistisk da han startet den første produksjonen for over 18 år siden.

- Vi trodde vi kunne bruke resirkulerbar plast, men innså etter hvert at for å sikre stabil kvalitet, må vi bruke ren, jomfruelig Polyethylen-plast, sier han.

Den produseres ny. Han mener ikke nødvendigvis WPC skal erstatte velfungerende treprodukter.

- Vi vil være et velfungerende supplement der forholdene er klimautsatt, der det er ønske om redusert vedlikehold, der man ønsker å slippe sprekker, unngå flis i føtter og knær, slippe å høytrykkspyle og beise terrassen hvert år, sier han.

SKJERMING: Dette er mer vanlig bruk av WPC.=

SKJERMING: Dette er mer vanlig bruk av WPC enn som kledning på hus. Fra Lande Barnehage (Ørskog) © FOTO: Hallgeir Brautavåg

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!