Kjersti Blehr Lånkan

Svertesopp

Ubehandlet treverk er moderne, du trenger ikke male huset ditt - forutsatt at du liker at treverket gråner. Patina, sier arkitektene, og fremhever sjarmen i naturlig aldring av materialene.

Arkitektkontoret Poulsson/Pran bruker en del ubehandlet treverk i sine prosjekter.

- Vi bruker det fordi riktig valgt gir det redusert klimabelastning, og det gir mindre vedlikehold. I tillegg liker vi estetikken - at panelet patineres og viser aldring på en fin måte sier arkitekt Andreas Poulsson, daglig leder i Poulsson/Pran.

Ubehandlete, norske trematerialer er dessuten den mest miljøvennlige kledningen, ifølge en rapport fra Norsk Treteknisk Institutt.

Men hvorfor blir ubehandlet, gulaktig furu, eller kaffebrun Kebony, grå med tiden?

Svaret høres skumlere ut enn det er: Svertesopp - en type muggsopp.

Forskningsleder for avdeling for byggematerialer og konstruksjoner ved SINTEF, Petra Rüther har skrevet en doktorgradsavhandling om hvordan ulike treslag utvikler seg. Hun avviser at muggsopp er skumle saker.

- Det er helt normalt. Man må skille mellom muggsopp og råtesopp, understreker hun.

Muggsoppen lever av stoffer som er i hulrommene i trevirket og påvirker ikke strukturen i treet. Råtesoppen derimot, spiser stoffer som bryter ned selve trevirket.

Eksponering 1, 4, 8 og 20 uker Gråning, begroing, eksponeringstest, levetid kledning=

ELDES: Etter en, fire, åtte og tyve uker ser ubehandlet treverk slik ut © FOTO: Mycoteam

=

ULIKE FARGER: Enebolig i kjerneved furu på Vinderen, tegnet av arkitektkontoret Poulsson/Pran. Fargen på treverket er noe ulik under taket og der veggen er mer utsatt for vær. © FOTO: Jonas Adolfsen

Muggsopp gir grå vegg

Og nå kommer den utfyllende forklaringen på hva som skjer:

- Det er to ting som påvirker overflaten: Fuktighet og sollys, sier Rüther.

UV-stråler fra solen bryter ned stoffet lignin, som er bindeleddet mellom cellulosefibrene i treet. Lignin er egentlig ikke vannløselig, men med UV-strålene blir det omgjort til et stoff som vaskes ut av regnvann. Når lignin forsvinner, blir cellulosefibrene liggende løse igjen på overflaten av planken. Cellulosefibrene har en hvit eller sølvaktig farge.

Hvis fukt- oksygen og temperaturbetingelsene er riktige, kommer muggsoppen. Muggsopp vokser på overflaten på steder det er nok tilgang på fuktighet - men ikke veldig fuktig, og ikke veldig tørt.

- Uten sopp ville fasaden blitt mer sølvgrå. Man ser det der det er veldig tørt. Oppe i høyden blir trevirket ofte mørkt fordi solen er så sterk at overflaten blir brent. Da blir utseende litt annerledes, sier forskningslederen.

Du ser også forskjellen på ubehandlet tre som står under et takutstikk eller en vegg under en balkong som er beskyttet for regn.

- Da blir det så tørt at soppen ikke vokser, treverket ser nytt ut.

=

SMÅ FORSKJELLER: Forskjellige treslag og behandlinger før (oppe) og etter 3,5 års klimaeksponering (nede) utendørs mot vest. © FOTO: Petra Rüther, SINTEF Byggforsk

=

MUGGSOPP: På denne planken er vårveden erodert, løse cellulosefibre ligger på overflaten og har blitt grå av muggsopp. © FOTO: Petra Rüther, SINTEF Byggforsk.

Hvordan få grått hus raskere

Noen setter så pris på den grå aldringen av treverket at de ønsker å få fart på prosessen. Da kan de behandle veggen med en jernvitriolløsning. Etter kort tid vil det gi en grå til sølvgrå overflate.

- Ikke ulikt utseendet på en ubehandlet vegg som har blitt utsatt for vær og vind i noen år, sier Sissel Bjørge, forsker ved Norsk Treteknisk Institutt.

Ved Norsk Treteknisk Institutt har forskere gjennom tester sett på forskjellen på mellom ubehandlet tre og tre som er behandlet med jernvitriol. At prosessen går raskere, er det ikke tvil om, men det er noen ting å tenke på om du bruker jernvitriol.

- Det er viktig å huske at jernvitriol ikke gir noen beskyttelse mot fuktinntrengning og råtesopp slik maling eller beis vil gjøre, sier Bjørge.

Dessuten vil en vegg som er behandlet med jernvitriol etter kort tids væreksponering være et dårlig underlag for beis, dekkbeis eller maling fordi de ytterste trefibrene i treoverflaten vil være brutt ned.

Når trevirket står ute i vær og vind, blir ikke bare fargen endret. Også fiberene eroderer, slites vekk av vinden, treet får økt ruhet, og overflaten kan gjerne sprekke opp ettersom trevirket fuktes opp og tørkes ut. Det kan høres voldsomt ut, men Rüther maner til ro. Forandringene skjer kun i de ca 0,08 ytterste millimeterene av overflaten. Det er så tynt at du kan skrape det bort med neglen.

- Ubehandlet tre eroderer cirka fem millimeter på 100 år. Et typisk kledningsbord er 20 mm, det tar det cirka 400 år før det forsvinner, sier hun.

Det skal for øvrig mye til for at råtesopp skal utvikle seg i ubehandlet tre.

- Hvis det ikke står i vann nederst, vil det ikke komme råtesopp. Heller ikke i en godt detaljert fasade, sier Rüther.

=

SE FORSKJELLEN: Ubehandlet kledning av osp, fra et kapell i Trondheim. Vinduet til høyre ligger under tak, mens veggen ellers er eksponert for vær og vind. © FOTO: Petra Rüther, SINTEF Byggforsk.

Pass på hvordan du bygger

Rüther råder folk som vurderer ubehandlet tre på husene sine å være bevisst på at alt som stikker ut fra overflaten eller går inn, påvirker utseendet.

- Et lite vindussbrett, eller et fallrør, eller et hjørne som er mer eksponert for regn, ødelegger ofte for utseendet. Mange opplever det som stygt hvis fargeforandringen skjer veldig ujevnt.

Hun tror ikke det er store forskjeller på treslagene når det kommer til hastigheten på fargeforandringen. Med tiden er alle planker grå.

- Hvis trevirket skal vare i 20 år, spiller ikke ett til ett og et halvt år stor rolle, sier hun.

Såkalt kjerneved (fra midten, innerst i vedstammen) skal inneholde noen stoffer som gjør det mer motstandsdyktig mot sopp generelt, også muggsopp. Du kan dessuten velge å behandle kledningen med soppdrepende midler, for at soppen skal komme senere eller i mindre grad, men Rüther vil ikke anbefale det.

- Det vil komme etter hvert likevel. Hvis man har en ubehandlet trekledning burde man akseptere det som skjer, mener hun.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!