Fredning er et kvalitetsstempel og er den strengeste formen for vern i Norge.

Når Riksantikvaren bestemmer seg for å frede en bygning, er det fordi det er ment å ha betydning for hele nasjonen. Fredning skal brukes for å sikre langsiktig vern av kulturminner av nasjonal verdi. Kommunene kan også verne bygninger og områder med egne vedtak etter plan- og bygningsloven.

Det forteller rådgiver Geirr Olav Gram i Riksantikvaren, som opplyser at nesten 6000 bygninger er fredet. De er valgt ut fra ulike epoker og skal representerer viktig kulturhistorie og samfunnsutvikling - eller de er fredet fordi bygningene har høy arkitektonisk verdi på nasjonalt nivå.

Så selv om fredning av kiosker, busskur, pissoarer og melkeramper kanskje kan virke noe underlig, må det altså sees i en større sammenheng.

Vi har sett nærmere på ni ulike fredninger for å illustrere mangfoldet i fredningslisten til Riksantikvaren.

Melkeramper i Selbu

18. desember 2009 ble hele sju melkeramper i Selbu fredet av Riksantikvaren. "Med dette blir et viktig stykke norsk hverdag bevart for ettertiden", lød begrunnelsen. Rampene er et eksempel på en utbredt form for anonymarkitektur som i dag er i ferd med å forsvinne.

De første melkerampene kom på 50-tallet, da Norge begynte med buss- og lastebiltransport av melk til meieriene. I Selbu ble opprettelsen av et nytt meieri på tettstedet Innbygda avgjørende for byggingen av alle rampene. Så ved å frede disse rampene dokumenteres det for ettertiden hvordan melkeproduksjonen på norske gårdsbruk ble drevet under denne perioden.

Rampene hadde også en viktig sosial betydning for bygder og utkantstrøk. De lå sentralt plassert og ble et sosialt samlingspunkt i bygda, skriver Riksantikvaren.

FRED OG BEVARE: 18. desember 2009 ble sju melkeramper i Selbu fredet av Riksantikvaren i anledning Kulturminneåret. Med dette ble et stykke norsk hverdag bevart for ettertiden, lød begrunnelsen.

FRED OG BEVARE: 18. desember 2009 ble sju melkeramper i Selbu fredet av Riksantikvaren i anledning Kulturminneåret. Med dette ble et stykke norsk hverdag bevart for ettertiden, lød begrunnelsen. © FOTO: Birger Lindstad ©Riksantikvaren

Villa Stenersen

"Villa Stenersen er en av Norges fremste representanter for internasjonal modernisme og funksjonalisme. Boligen har stor arkitektonisk verdi og er i tillegg tegnet av en av våre aller største arkitekter". Det uttalte riksantikvar Jørn Holme da Villa Stenersen ble fredet i fjor.

Arkitekten bak er Arne Korsmo som på oppdrag fra finansmannen, kunstsamleren og forfatteren Rolf Stenersen og hans familie, tegnet huset.

Villaen ligger på Vinderen i Oslo og sto ferdig i 1939. I norsk arkitekturhistorie er Korsmo beskrevet som en av sin tids fremste utøvere. Gjennom verk, skrifter og utdanningsvirksomhet bidro han til å formgi den norske modernismen. Villa Stenersen omtales av eksperter som hans hovedverk og et av de tydeligste eksemplene på den internasjonale modernismen og funksjonalismes nedslag i Norge.

rINTERNASJONAL MODERNISME: I 1974 ble Villa Stenersen donert til staten. Villaen ble da tenkt som statsministerbolig, men bortsett fra å huse Odvar Nordli i en kort stund, har ingen statsledere ønsket å bo der. Fredningsvedtaket omfatter interiør, eksteriør, samt hagen.

INTERNASJONAL MODERNISME: I 1974 ble Villa Stenersen donert til staten. Villaen ble da tenkt som statsministerbolig, men bortsett fra å huse Odvar Nordli i en kort stund, har ingen statsledere ønsket å bo der. Fredningsvedtaket omfatter interiør, eksteriør, samt hagen. © FOTO: Mette Eggen ©Riksantikvaren

Ingierstrand bad

Det kan synes som Riksantikvarens menn er glad i funksjonalisme. Mange funkisbygg er fredet. Det er også Ingierstrand bad som anses som et ikon i norsk moderne arkitekturhistorie og et av de mest spesielle funkisanleggene vi har.

Badets historie er interessant og et resultat av 1930-årenes fokus på sunnhet og friluftsliv som kom til uttrykk i den nye, funksjonalistiske arkitekturen. Restaurantbygningen fikk stor oppmerksomhet da den sto ferdig, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Riksantikvaren mener badet et "helhetlig, funksjonalistisk badeanlegg med meget høy arkitektonisk og kulturhistorisk verdi". Det heter videre at det er et kulturminne med høy autentisitet i materialer og utforming.

Vedtak om å frede bygg fattes for øvrig av Riksantikvaren med hjemmel i kulturminneloven. Bygninger fra middelalderen (fra før 1537), blir automatisk fredet, og samiske bygninger som er eldre enn 100 år, blir også automatisk fredet.

GLAD I FUNKIS: Funksjonalismens idégrunnlag omhandler blant annet en arkitektur og ingeniørkunst der åpenhet, lys, luft og rene linjer i form og funksjon skal smelte sammen til en vakker helhet.

GLAD I FUNKIS: Funksjonalismens idégrunnlag omhandler blant annet en arkitektur og ingeniørkunst der åpenhet, lys, luft og rene linjer i form og funksjon skal smelte sammen til en vakker helhet. © FOTO: Hege Søstrand Bu ©Riksantikvaren

Operabygget i Oslo

Operabygget er ett av flere nasjonale kulturbygg som nå er fredet eller skal fredes som blant annet Nasjonalgalleriet, Den nationale Scene i Bergen og Nationaltheatret.

Riksantikvaren anser scenebygget for Den Norske Opera og Ballett som et av de største og viktigste offentlige kulturhus reist i Norge. Arkitektonisk representerer det et originalt grep om scenearkitektur for sang, musikk og ballet av internasjonal betydning, og som har vakt oppmerksomhet utenfor Norges grenser.

FREDER SCENEBYGGET: Den Norske Opera og Ballett er ett av de største og viktigste offentlige kulturhus reist i Norge. Utforming og materialbruk i bygningens to hovedvolumer gjenspeiler også todeling mellom publikumsdel og produksjons- og driftsdel, med marmor i den første og aluminium i den siste.

FREDER SCENEBYGGET: Den Norske Opera og Ballett er ett av de største og viktigste offentlige kulturhus reist i Norge. Utforming og materialbruk i bygningens to hovedvolumer gjenspeiler også todeling mellom publikumsdel og produksjons- og driftsdel, med marmor i den første og aluminium i den siste. © FOTO: Arve Kjersheim ©Riksantikvaren

Emmaus bedehus

Emmaus bedehus fra 1888 ligger på gården Gyland i Flekkefjord kommune. Bedehuset regnes som et av de best bevarte og mest opprinnelige bedehusene i Vest-Agder.

Men hvorfor frede et bedehus, liksom? Begrunnelsen fra Riksantikvaren er ikke veldig komplisert: Å frede handler også om å fortelle historien om menneskers liv og arbeid, om tidsånd og viktige hendelser. Derfor inkluderes også et kristenliv som foregikk utenfor statskirkens vegger.

Emmaus bedehus bidrar nettopp til å formidle den lavkirkelige kulturenhistorien i den delen av landet der vekkelsesbevegelsen hadde størst gjennomslagskraft.

FRED VÆRE MED DEG: : Emmaus bedehus i Vest-Agder bidrar til å formidle kristenlivets historie i den delen av landet der vekkelsesbevegelsen hadde størst gjennomslagskraft. Benkene i bedehuset på Emmaus er høyst sannsynlig originale fra 1888.

FRED VÆRE MED DEG: Emmaus bedehus i Vest-Agder bidrar til å formidle kristenlivets historie i den delen av landet der vekkelsesbevegelsen hadde størst gjennomslagskraft. Benkene i bedehuset er høyst sannsynlig originale fra 1888. © FOTO: Birger Lindstad ©Riksantikvaren

Rakettkiosken

Rakettkiosken ligger i Tromsø og må kunne sies å ha et ganske kult og treffende navn. Den lille kiosken ble bygd i 1911, og er en av de eldste kioskene som fortsatt er i drift, skriver Riksantikvaren.

Kuppeltaket som har gitt kiosken kallenavnet "Raketten" har en tilnærmet løkform med spir på toppen. Så selv om det ikke selges like mange aviser som tidligere, er den i hvert fall i drift.

RAKETTEN: Formålet med fredningen av Raketten er å bevare Løkkekiosken i Tromsø som et kulturhistorisk viktig eksempel på aviskiosk fra tidlig 1900-tallet; den første store ekspansjonsfasen i norsk avishistorie. Dessuten er arkitekturen spenstig.

RAKETTEN: Formålet med fredningen av Raketten er å bevare Løkkekiosken i Tromsø som et kulturhistorisk viktig eksempel på aviskiosk fra tidlig 1900-tallet; den første store ekspansjonsfasen i norsk avishistorie. Dessuten er arkitekturen spenstig. © FOTO: Birger Lindstad ©Riksantikvaren

Villa Busk

Riksantikvaren er også ansvarlig for å ta vare på fremstående moderne arkitektur. Det er hovedgrunnen til at arkitekt Sverre Fehns Villa Busk fra 1990 i Bamble, er fredet.

Huset er oppført til platemogulen Terje Welle Busk, mannen bak artister som Sputnik og barnestjernen Jannicke. Huset har vakt internasjonal oppsikt med en utforming som gjør at du får følelsen av å gå tur i skogen inne i huset. Arkitekt Sverre Fehn er for øvrig den eneste nordmannen som har vunnet Pritzker-prisen, en pris som omtales som arkitekturens svar på Oscar.

I et intervju til bransjebladet Ballade forteller for øvrig Terje Busk på en fin måte hvordan han opplever å bo i et verdenskjent hus:

"Jeg føler meg på mange måter som en tolk mellom de menneskene som er i Fehns verden og de som er i Sputniks verden. De greier ikke å kommunisere og de forstår hverandre ikke. Jeg står med ett bein i hver leir. Kulturpersonligheter får store problemer med å snakke med meg, fordi de ikke får plassert meg i en eller annen skuff som vi så veldig etterstreber å gjøre i Norge. Enten så skal man forstå Sputnik eller så må du like Sverre Fehn. Det går på en måte ikke å ha sans for begge to"

FEHNOMENALT: Villa Busk, tegnet av Sverre Fehn, er det bolighuset i Norge som har fått den raskeste fredningen. Kun tre år etter at det sto ferdig ble det fredet.

FEHNOMENALT: Villa Busk, tegnet av Sverre Fehn, er det bolighuset i Norge som har fått den raskeste fredningen. Kun tre år etter at det sto ferdig ble det fredet. © FOTO: Birger Lindstad og Arve Kjersheim ©Riksantikvaren

Eiere av fredete bygninger og anlegg kan for øvrig få dekket utgifter ved oppussing.

Pissoaret i Stensparken

"Formålet med fredningen av pissoaret i Stensparken i Oslo er å ta vare på et sanitærhistorisk viktig eksempel på hvordan storbyen tilrettela for trivielle behov". Det uttalte daværende riksantikvar Nils Marstein da pissoaret ble fredet. Det ble for øvrig tegnet av byarkitekt Harald Aars og sto ferdig i 1937. Målet var at det skulle ivareta praktiske hensyn og ha en estetisk funksjon som parkelement. Og ifølge Riksantikvaren; "et representativt eksempel på 30-tallets karakteristiske funksjonalistiske arkitektur".

SOPPEN: Ifølge Riksantikvaren var pissoaret i Stensparken et yndet treffsted for homofile i mange år, noe som gjenspeiles i de mange kallenavnene: Kjærlighetskarusellen, Lykkehjulet, Den runde tønne, Soppen og Paraplyen.

SOPPEN: Ifølge Riksantikvaren var pissoaret i Stensparken et yndet treffsted for homofile i mange år, noe som gjenspeiles i de mange kallenavnene: Kjærlighetskarusellen, Lykkehjulet, Den runde tønne, Soppen og Paraplyen. © FOTO: Birger Lindstad ©Riksantikvaren

Busskur i Sør-Varanger

31 mars. 2009 ble det noe spesielle busskuret i Sør-Varanger fredet. Året 2009 kan synes som et kreativt år for Riksantikvarens menn. Den folkelige kulturen ble i hvert fall satt på dagsorden, noe dette skuret er et eksempel på, som egentlig er en gammel skuffe fra en av de enorme gravemaskinene som tidligere hadde vært i bruk fra gruva i området.

Den er demontert og satt på hodet, og er laget av stål.

- Men hva er egentlig bakgrunnen for å frede et busskur på 18 tonn som mest kan minne om en installasjon fra høstutstillingen?

- Formålet er å bevare busskuret som et kulturhistorisk eksempel på leskur knyttet til kollektivtransportnettet i Norge. Samtidig å bevare skurets unike utforming som symboliserer Bjørnevatns betydning som gruveby, forklarer rådgiver Geirr Olav Gram hos Riksantikvaren.

KREATIV LØSNING OG FREDNING: Ifølge Riksantikvaren er busskuret et eksempel på hvordan kreative løsninger kan omskape en av dagliglivets mest trivielle bygninger til attraksjon. Ved å gjenbruke et element fra gruvedriften, er busskuret, i tillegg til å fylle en praktisk funksjon, blitt et landemerke og identitetsmarkør.

KREATIV LØSNING (OG FREDNING): Ifølge Riksantikvaren er busskuret et eksempel på hvordan kreative løsninger kan omskape en av dagliglivets mest trivielle bygninger til attraksjon. Ved å gjenbruke et element fra gruvedriften, er busskuret, i tillegg til å fylle en praktisk funksjon, blitt et landemerke og identitetsmarkør. © FOTO: Birger Lindstad ©Riksantikvaren

Fredning gjennom bruk

Hva synes folk flest om mangfoldet i fredningene? Og hva mener egentlig ekspertisen om den strenge bevaringen. President Kim Skaara i Norske arkitekters landsforbund (NAL) forklarer til klikk.no at han ikke har noen veldig sterke meninger om det er riktig å frede et busskur i Sør-Varanger eller melkeramper i Selbu.

Skaara er først og fremst opptatt av begrepet "fredning gjennom bruk". Han håper Riksantikvaren eksempelvis sørger for å finne gode løsninger for hvordan fredning av landets fraflyttede kulturbygg kan imøtekomme kravet til økt standard, lavere energiforbruk og fleksibilitet når de skal romme nye brukere og funksjoner.

Les også:

Skal du pusse opp? Her finner du de lekreste interiørbildene

Sjekk hyttene til under millionen

Her ligger Norges dyreste hytter

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!