I følge Ecobox, Arkitektforbundets avdeling for miljøvennlig bygging, har de siste årenes fokus på miljøvennlige byggemetoder gitt treet en renessanse.

Blant annet har trespon som ytterkledning blitt forsøkt.

"I flere byggeprosjekter har en de siste årene brukt eller ønsket å bruke trespon som tak- og/eller fasadekledningsmateriale", skriver Ecobox.

Det har imidlertid vært en del skepsis knyttet til trespon som ytterkledning, blant annet i forhold til motstansdyktighet mot regn- og vanngjennomtrengning.

En undersøkelse (pdf) gjennomført ved SINTEF Byggforsk viser imidlertid at spon som ytterkledning har minst de samme kvalitetene som tradisjonell bordkledning.

SPONKLEDNING:=

SPONKLEDNING: Riktig legging, med blant annet god overlapp er viktig når trespon brukes som ytterkledning. © Foto: Erlend Seilskjær

Tips ved legging av trespon

Leggingen av trespon er avgjørende for at resultatet skal bli best mulig:

  • Kledningen bør monteres slik at regn som trenger inn i luftespalten blir drenert ut. Drensåpningen i bunn av kledningen bør være minimum 5 mm bred.
  • Kledningen må monteres med en luftespalte bak og en åpning for lufta å strømme inn og ut i bunn og topp av veggen
  • Produsenter av sponkledninger må utarbeide tydelige monteringsanvisninger med illustrasjoner og dokumentasjon på egnethet i bruk.

Kilde: SINTEF Byggdforsk

Arkitektoniske kvaliteter

- Utifra et arkitektonisk ståsted har trespon kvaliteter fremfor andre kledninger, men det har vært knyttet knepsis til sponets regntetthet og uttørkingsegenskaper . Med denne undersøkelsen har vi vist at trespon har minst like gode egenskaper som vanlig kledning, sier forskningsleder Berit Time ved SINTEF Byggforsk.

I tillegg til det arkitektoniske vil trespon også gi en etterbehandlingsgevinst.

I følge Berit Time står de fleste sponkledninger ubehandlet , og det finnes mange eksempler på at de står seg godt.

- Med god kvalitet på trevirke og riktig montering kan det generelt sies at trespon har den samme levetiden som annen kledning.

Uttørkningsevnen

En av de viktigste egenskapene ved en ytterkledning er den egenskaper til å tørke fort.

Du trenger ikke nødvendigvis kle huset ditt i nye materialer. Gammel kledning kan også gjenbrukes som ytterkledning.

Byggforsks undersøkelse viser at spon har like gode uttørkningsevner som tradisjonell kledning.

Det ble testet to forskjellige spontyper; kløvd og saget. Den kløvde tørket litt raskere enn den sagde.

Leggemetoden viktig

Tresponet ble også test mot vanninntrengning, og det viste seg at kløvd spon var tettere enn både sagd spon og vanlig liggende kledning.

For å oppnå et best mulig resultat er det imidlertid viktig at sponet legges riktig, med blant tilstrekkelig overlapp og omlegging.

Med all type kledning er det viktig å tenke på værforhold og værbestandighet. Endringer i været krever bedre vedlikehold av husets kledning.

Trespon hos Solan og Ludvig

Aukrust-senteret er en av de bygningene av nyere dato hvor trespon er brukt som ytterkledning.

Bygget ble åpnet i 1996, og så langt er erfaringene bare gode.

- På disse 13 årene har vi ikke behøvd å skifte ut ett eneste spon. Rett nok har noen av dem krøllet seg, fordi de sannsynligvis er lagt feil vei, men kledningen består fortsatt som den ble lagt, sier daglig leder av senteret, Gunn Hvamstad.

Hun understreker at et godt resultatet er avhengig av at sponene legges korrekt.

Produsenten Eilo tre har levert stavkledningen til Aukrustsenteret.

De kaller sponkledning for stavkledning, fordi mange kan komme til å forstå trespon som sponplater, forteller Elling Elsrud oss.

- Vi leverer stavkledning fra kjerneved av furu, forteller Elsrud.

Kjerneved er ekstra hard ved og tåler store klimamessige belastninger.

Noen lager også staver av gran, men det er avhengig av hvor i landet det skal brukes, forklarer Elsrud.

Det er også litt forskjell på tak og vegger. Taket får tre lag med staver, veggene 2,5, sier Elsrud i Eilo Tre.

Les mer om:

Slik behandler du utvendig panel

Slik lager mesterkokken ribbe

Sjekk når du bør får barn

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!