Ofte hører man moderne boliger beskrevet som funkishus, men det er feil. Funkisstilen, eller funksjonalismen, var en stilretning som i Norge startet på slutten av 1920-tallet og fortsatte ut på 30-tallet. Nåtidens bygninger som ligner på funkishus, tilhører generelt ingen tydelig stil, men henter inspirasjon fra flere epoker.

Dagens stilretning

I følge Bård Helland ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) råder det en form for poetisk modernisme i dagens arkitektur, hvor det følsomme har fått plass.

Et annet trekk ved dagens arkitektur er at økologi begynner å få en plass, med blant annet bygging av såkalte lavenergihus og passivhus.

Nyklassisisme

Vi starter reisen i arkitekturen på slutten av 1700-tallet, selv om begrepet arkitektur har forbindelseslinjer enda lenger bakover i tid.

På tampen av 1700-tallet og ut til midten av 1800-tallet var det nyklassisismen som rådet grunnen. Stilen ble også kalt empire.

Nyklassisismen var en reaksjon på rokokkostilen og hentet sin inspirasjon fra antikken, blant annet med bruk av søyler.

Monumentale bygg som Slottet, Universitetet i Oslo og Oslo Børs er tydelige eksempler på den nyklassisiske stilen.

Les også: Arkitekttegnet hytte i havgapet (Fantastic Norway)

NYKLASSISISME: Oslo Børs.

NYKLASSISISME: Oslo Børs, tegnet av Christian H. Grosch © Foto: Roland Schgaguler/Scanpix.

Historismen

Stilendringer skjer ofte som en replikk til en eksisterende stil. Med historismen søkte man tilbake til tidligere tiders ideer og uttrykk.

Stilen var ikke entydig og tok opp seg forskjellige former, blant annet klassiske og middelalderske trekk.

Et av de kanskje mest tydelige eksponentene for denne stilen var Ole Bulls hjem, Villa Lysø, bygget i 1872.

Les også: Norsk, miljøvennlig arkitektur

HISTORISMEN: Ole Bulls hjem på Lysøen utenfor Bergen, tegnet av arkitekt Conrad Fredrik von der Lippe=

HISTORISMEN: Ole Bulls hjem på Lysøen utenfor Bergen, tegnet av arkitekt Conrad Fredrik von der Lippe © Foto: Sean Hayford O'Leary

NYGOTIKK:=

NYGOTIKK: © Foto: Wikipedia

Nygotisk kirkearkitektur

Nygotikken hører kanskje til på sidelinjen i denne sammenheng, fordi den først og fremst formet kirker. Og den var heller ingen egen stil, men var ansett som en del av historismen.

Tanken bak denne retningen var at arkitekturen skulle fortelle om byggets bruk, og spesielt mente man det egnet seg for kirkebygg fordi retningen kunne forstås i en kristen sammenheng.

Et av stilretningens kjente bygg er Johanneskirken i Bergen.

Sveitserstilen

På midten av 1800-tallet oppsto det en interesse for bøndenes byggekunst. Denne nysgjerrigheten førte etter hvert til fremveksten av den såkalte sveitserstilen, som fikk sitt navn fordi den hentet noen av sine grunntrekk fra sveitsisk folkearkitektur.

Sveitserstilen preges av store, utoverhengende saltak og rik utsmykning av gavlene. Glassverandaer var også et kjennetegn for denne stilen.

Les også: 640 meter over Aurland

SVEITSERSTIL: Denne villaen fra 1873 i Bergen er tegnet av arkitekt Peter Andreas Blix.=

SVEITSERSTIL: Denne villaen fra 1873 i Bergen er tegnet av arkitekt Peter Andreas Blix. © Foto: Nina Aldin Thune

Dragestil

Motstanden mot unionen med Sverige kom til uttrykk på flere måter, også i arkitekturen. Jakten på det ekte norske var en måte å flagge denne opposisjonen på, så i forlengelsen av sveitserstilen vokste dragestilen frem.

Dragestilen var mest toneangivende for trearkitekturen, og markerte også sluttpunktet for den tilbakeskuende tiden i arkitekturen. Det neste stilbruddet, modernismen, forsøkte i langt større grad å tolke sin nåtid.

Les også: God arkitektur kan endre livet ditt

DRAGESTIL: Villa fra Balestrand i Sogn.=

DRAGESTIL: Villa fra Balestrand i Sogn. © Foto: Nina Aldin Thune

JUGENDSTIL: Svaneapoteket i Ålesund, tegnet av arkitekt Hagbarth Martin Schytte-Berg=

JUGENDSTIL: Svaneapoteket i Ålesund, tegnet av arkitekt Hagbarth Martin Schytte-Berg © Foto: Wikipedia

Jugendstil

I skiftet mellom 1800- og 1900-tallet vokste ulike modernistiske stiler frem. I Norge kom det blant annet til uttrykk med jugendstilen, som først og fremst er å skue i Ålesund.

Jugendstilens særtrekk var ellipseformer, myke linjer, buer og utradisjonelle former på vinduene.

I tillegg var det gjerne motiver fra naturen, som dyreformer og blomster.

Jugendstil blir også omtalt som Art Noveau.

Art Deco

Dette var en stilretning som var knyttet opp mot overklasse og luksus. Den var nesten ikke tilstedeværende i Norge.

Les også: Operabarnehagen

Funkis

Funksjonalismen, også kalt funkisstilen, var den neste stilretningen innen modernismen. Dens hovedfokus var at arkitekturen skulle gjenspeile boligens funksjon. Etteraping etter tidligere stiler var forbudt, og arkitektene ønsket å kvitte seg med alle unødvendige dekorelementer.

Stilbetegnelsen funksjonalisme brukes hovedsakelig i Skandinavia, og forkortelsen "funkis" kommer fra Sverige.

Funkishuset hadde flate tak, store vindusflater og lyse og åpne romløsninger.

Ledende funksjonalister i Norge var Lars Backer , Ove Bang og Arne Korsmo . Disse var ansvarlige for bygg som Skansen restaurant i Oslo (revet), Samfunnshuset i Oslo og Villa Stenersen.

Funkisstilen var dominerende i Norge frem til annen verdenskrig.

Les også: Kubeformet hytte på 20 kvadrat

FUNKSJONALISMEN: Ett av de kanskje mest kjente funkisboligene i Norge, Villa Steneresen i Oslo.=

FUNKSJONALISMEN: Ett av de kanskje mest kjente funkisboligene i Norge, Villa Steneresen i Oslo. © Foto: Hans A. Rosbach/Wikipedia

Postmodernismen

Etter modernismens strenge arkitektur, spesielt med funksjonalismens rettlinjede og stringente formspråk, tok anarkiet til en viss grad tak i arkitekturen etter krigen. Igjen var det lov å la seg inspirere av tidligere stilarter.

Postmodernismen vokste frem fra 1960-tallet og fortsatte ut mot slutten av årtusenet. Stilen kjennetegnes av elementer fra tidlige tiders byggeskikk.

Postmodernismen kom som en reaksjon på det man mente var det fabrikkaktige utseendet i funkisstilen.

I dag er det ingen bestemt arkitektonisk stil som råder, og man ser at flere arkitekter er mindre opptatt av stil og mer fokusert på arkitekturens muligheter.

Les også:

70-tallshus ble drømmebolig

Slik lager du perfekt carbonara

POSTMODERNISME:=

POSTMODERNISME: © Foto: Jiri Havran/Arkifoto

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!